Peter Motzfeldt (født 3. august 1777 i Orkdal, død 1. april 1854 i Christiania) var en av eidsvollsmennene og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for Artillerie-Corpset. Han ble en fremtredende representant for Selvstendighetspartiet på Eidsvoll, blant annet som medlem av Konstitusjonskomiteen. Han forfektet en konsekvent nasjonal, liberal og demokratisk politikk, og var i følge Halvdan Koht «en helt igjennem frisinnet kar, - rasjonalist i det religiøse, radikal i politikk, - en ekte sønn av oplysnings- og revolusjonstiden.» Motzfeldt sa også om seg selv at hans «Tænkemaade bærer Præg af. at jeg har faaet min Dannelse i en Periode, da Frihedens Sag var Dagens Orden». Et viktig forbehold må tas i denne sammenhengen. Som medlem av Konstitusjonskomiteen var Motzfeldt blant dem som talte for forbudet mot jøder i landet. Les mer …
 Schanches gartneri i Kakkelovnskroken, Veitvet gård i bakgrunnen. Cirka 1960. er et strøk i Bydel Grorud i Oslo. Det omfatter bebyggelsen nord og nordvest for T-banen og motorveien ved Rødtvet T-banestasjon, øst for Årvollåsen. Navnet har strøket etter Rødtvet gård, gårdsnummer 90/1. Første ledd har uviss opprinnelse, mens -tvet kommer av norrønt þveit, som betyr «lite jordstykke». Gården er kjent fra middelalderen, og i et brev fra 1425 som er omtalt i Akershusregisteret, lå gården under klosteret på Hovedøya. Rødtvet var en av de helt få gårdene som var i drift på 1400-tallet, etter Svartedauden hadde lagt store deler av Groruddalen øde. Etter reformasjonen ble gården krongods, og i 1663 ble den solgt til biskop Henning Stockfleth. Våningshuset som står i dag er bygget av Anders Sørli i empirestil i 1825. Gårdene Bredtvet, Rødtvet og Øvre og Nedre Kalbakken har i følge Kari Rognstad en lang felles historie. De to første ligger på nedsiden av Trondheimsveien, mens de to siste ligger på oversiden. Øvre Kalbakken ble utskilt fra Rødtvet 1780 og har gårdsnummeret felles - nummer 90. Bruksnummeret til Øvre Kalbakken ble da 2. På Rødtvet har det vært drevet mange slags småindustri, både i tilknytning til gården og ellers. Fra 1835 lå det teglverk her, dessuten har det vært steinindustri, kakkelovnfabrikk og pottemakeri i området (jamfør gatenavnet Kakkelovnskroken). Fra 1960-årene bygget Selvaag og andre boligblokker på Rødtvet, både virkelig høye blokker (12 etasjer) og lavblokkbebyggelse. Les mer …
<onlyinclude>
 Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953. Foto: Dagbladet <onlyinclude>Totenlaget var ett av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1931. Rundt 1930 ble det starta mange bygdelagsforeninger for oslofolk som opprinnelig var fra flatbygdene på Østlandet, og totningene var ei av de store innflyttergruppene. Totenlaget ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Fra ca. 1960 lå laget nede, men det ble vekka til live att rundt 1975. Laget hadde blant annet drilltropp og barneteatergruppe. Jazzmusikeren Magni Wentzel (1945-) var som seksåring med i teatergruppa; faren Odd Wentzel-Larsen var opprinnelig fra Raufoss i Vestre Toten. Totenlaget deltok også i ei årlig skitevling, der de konkurrerte mot Hadelandslaget og Landingslaget. På 1970-tallet hadde Totenlaget et godt fotballag som lå i toppen av By- og Bygdelagsforbundets fotballserie.<onlyinclude>
Det er dessuten kjent at laget arrangerte hyggekvelder og fester, blant annet på 17. mai, i likhet med mange av de andre bygdelagsforeningene.
17. mai-festen i 1932
På 1930-tallet fikk bygdelagene ganske mye spalteplass i Aftenposten, særlig i den faste avdelingen «By og Bygd i Oslo». Da Totenlaget var ganske nystifta, i 1932, meldte Oslo-avisa at foreningens
| 17. mai-fest blev på alle måter meget vellykket. Ca. 200 medlemmer med bekjente var fremmøtt. Salen var i anledning nasjonaldagen overordentlig pent dekorert i nasjonale farver. Viceformann Sukkestad holdt tale for dagen, hvorefter alle istemte «Ja vi elsker» og et 3x3 hurra blev utbragt for frihetsdagen og fedrelandet. Meyers utmerkede trio spilte til dans og lek, og i pausene underholdt et par medlemmer med skrøner og viser, og festen fortsattes i god 17. mai-stemning utover aftenen. Stret og festkomiteen har all ære av sitt arrangement. Totenlaget har fest lørdag.
|
|
|
Totenlaget på 1970-tallet
Det ble blåst nytt liv i laget rundt 1975, etter at det ligget nede i rundt femten år. En av drivkreftene den gangen var Jon Farberg, som ble intervjua av Aftenposten. Han fortalte blant annet at det fremste målet for året var å holde seg i toppen av By- og Bygdelagsforbundets fotballserie, og at både fotballspillerne og andre trente fast på Grefsen skole en gang i uka. De arrangerte hyggekvelder, som oftest samla 50-60 personer, og på større arrangement kunne det komme dobbelt så mange. Kvarberg så allikevel litt pessimistisk på framtida til laget, for
| Stammen i laget utgjøres av dem som var aktivt med før laget la ned driften i sin tid, og det er derfor overvekt av eldre medlemmer. Det er veldig god støtte i å ha med disse veteranene, men dessverre synes jeg nok at de helt unge svikter oss i noen grad.
|
|
|
Medlemstall
Kilder og litteratur
| 
.jpg)
