Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, også skrevet Kristiania fra 1877/1897) er en by, en kommune og et fylke i Norge, samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedsete for Norges rikes kansler i 1314. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kirkegården, nå minnepark, i 2008.
Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.
Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Christkirken, og har ikke vært i bruk siden 1800-tallet. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.Kirkegården ved Christkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Christkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.   Les mer …

Fridtjof Nansen i 1901 med datteren Irmelin (1900–77) på eiendommen Sørkje i Rollag kommune, som Nansen eide.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861Store Frøen i Aker herred, død 13. mai 1930Polhøgda i Lysaker i Bærum) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han Nobels fredspris, og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.

Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein Otto Sverdrup, husmannen på Trana gård i Steinkjer, Kristian Kristiansen, reindriftssamene Samuel Johannesen Balto og Ole Nilsen Ravna samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over Grønland. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 14. november 1936: Bilde av Henningsmoen, med henvisning til nekrologen i avisen dagen før, som ikke inneholdt noe bilde.

August Henningsmoen (født 20. mai 1863 i Trøgstad, død 11. november 1936) var dyrlege, i en årrekke tilknyttet den kommunale kjøttkontrollen i Kristiania/Oslo.

Henningsmoen var født Jensen, og var sønn av Jens H. Petersen (f. 1818) og Oliane Hansdatter (f. 1829). Navnet Henningsmoen stammer fra familiegården i Trøgstad. Han var gift med Signe (1879-1969).

Henningsmoen tok i 1897 dyrlegeeksamen i København, og var deretter i to år privatpraktiserende i Moss før han arbeidet to år som amtsdyrlege i Enebakk.   Les mer …

Oslo sjømannskirke ble opprinnelig bygget som sommerbolig for kontreadmiral Børresen 1915-16. Arkitekt var Arnstein Arneberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Oslo sjømannskirke, Admiral Børresens vei 4 på Bygdøy, var fram til den ble nedlagt i 2015 Norges eneste sjømannskirke. Selve huset ble opprinnelig bygget 1915-16 som sommerbolig for kontreadmiral Jacob Børresen (1857-1943). Arkitekt var Arnstein Arneberg.

Bygningen er i to etasjer med panelte fasader, høyt valmtak tekket med sortglaserte teglpanner. Vinduene er smårutete. Stilen er nordisk nybarokk. Tårn ble tilbygget i 1922. En portnerbolig i samme stil hører til anlegget.

Børresens villa ble omgjort til Oslo sjømannskirke i 1954. Festsal og sakristi ble tilbygget 1961-62 (samme arkitekt). Altertavlen er et trekors med utskjæringer. Kirken har ellers et harmonium samt en kirkeklokke fra Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.Oslo sjømannskirke ble offisielt innviet 20. juni 1954 med kong Haakon VII til stede.   Les mer …

Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Norsk Maritimt Museum, tidligere (1914–2009) Norsk Sjøfartsmuseum, er et nasjonalt museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen. Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.   Les mer …

Retterstedet i 2005.
Foto: J.P. Fagerback
Retterstedet på Akershus festning i Oslo ble brukt til henrettelsene av 42 nordmenn under andre verdenskrig. Det er satt opp et minnesmerke og en navneplate på stedet, som ligger rett ved Norges HjemmefrontmuseumAkershus festning. Henrettelsene fant sted ved tre tilfeller i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Tyve mennesker måtte bøte med livet denne dagen. Neste dag ble åtte til henrettet. Til sist ble fjorten personer henrettet den 17. mars. Alle henrettelser ble utført ved skyting.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
Aker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest