Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Peter Motzfeldt. Etter maleri av Jacob Munch.
Peter Motzfeldt (født 3. august 1777 i Orkdal, død 1. april 1854 i Christiania) var en av eidsvollsmennene og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for Artillerie-Corpset. Han ble en fremtredende representant for Selvstendighetspartiet på Eidsvoll, blant annet som medlem av Konstitusjonskomiteen. Han forfektet en konsekvent nasjonal, liberal og demokratisk politikk, og var i følge Halvdan Koht «en helt igjennem frisinnet kar, - rasjonalist i det religiøse, radikal i politikk, - en ekte sønn av oplysnings- og revolusjonstiden.» Motzfeldt sa også om seg selv at hans «Tænkemaade bærer Præg af. at jeg har faaet min Dannelse i en Periode, da Frihedens Sag var Dagens Orden». Et viktig forbehold må tas i denne sammenhengen. Som medlem av Konstitusjonskomiteen var Motzfeldt blant dem som talte for forbudet mot jøder i landet.   Les mer …

Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923
Foto: Ukjent.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 19191925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer …

Sofie Borchgrevink
Foto: (ukjent)
Sofie Augusta Pauline Borchgrevink (født Klouman 26. september 1846, død 5. desember 1911) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Kristiania. Alle seks ble valgt ved kommunestyrevalget i 1901, det første valget kvinner hadde kommunal stemmerett og hvor det var adgang til å velge kvinner til medlemmer av bystyret. Borchgrevink representerte Høire og satt i bystyret fra 1902-1905. Hun var pedagog, utdannet som lærer i 1878. Fra 1888 til sin død i 1911 var hun bestyrer av Kristiania kvinnelige industriskole, og fra 1898 var hun også bestyrer for Den norske husflidforening.   Les mer …

Schanches gartneri i Kakkelovnskroken, Veitvet gård i bakgrunnen. Cirka 1960.
Rødtvet er et strøk i Bydel Grorud i Oslo. Det omfatter bebyggelsen nord og nordvest for T-banen og motorveien ved Rødtvet T-banestasjon, øst for Årvollåsen. Navnet har strøket etter Rødtvet gård, gårdsnummer 90/1. Første ledd har uviss opprinnelse, mens -tvet kommer av norrønt þveit, som betyr «lite jordstykke». Gården er kjent fra middelalderen, og i et brev fra 1425 som er omtalt i Akershusregisteret, lå gården under klosteret på Hovedøya. Rødtvet var en av de helt få gårdene som var i drift på 1400-tallet, etter Svartedauden hadde lagt store deler av Groruddalen øde. Etter reformasjonen ble gården krongods, og i 1663 ble den solgt til biskop Henning Stockfleth. Våningshuset som står i dag er bygget av Anders Sørli i empirestil i 1825. Gårdene Bredtvet, Rødtvet og Øvre og Nedre Kalbakken har i følge Kari Rognstad en lang felles historie. De to første ligger på nedsiden av Trondheimsveien, mens de to siste ligger på oversiden. Øvre Kalbakken ble utskilt fra Rødtvet 1780 og har gårdsnummeret felles - nummer 90. Bruksnummeret til Øvre Kalbakken ble da 2. På Rødtvet har det vært drevet mange slags småindustri, både i tilknytning til gården og ellers. Fra 1835 lå det teglverk her, dessuten har det vært steinindustri, kakkelovnfabrikk og pottemakeri i området (jamfør gatenavnet Kakkelovnskroken). Fra 1960-årene bygget Selvaag og andre boligblokker på Rødtvet, både virkelig høye blokker (12 etasjer) og lavblokkbebyggelse.   Les mer …

Andreas Hølaas, også kjent som Andreas Olsen Hølaas.
Andreas Hølaas (født 21. juli 1832 i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag, død 17. juli 1907 i nåværende Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder) var utdannet lærer og jurist. Han arbeidet lenge i statsrevisjonen, og fra 1888 til 1907 var han fut i Setesdal. Hølaas var også Venstre-politiker.   Les mer …

Drillpiker fra Totenlaget opptrer på Norsk Folkemuseum (1953).
Foto: Dagbladet
<onlyinclude>
Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953.
Foto: Dagbladet

<onlyinclude>Totenlaget var ett av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1931. Rundt 1930 ble det starta mange bygdelagsforeninger for oslofolk som opprinnelig var fra flatbygdene på Østlandet, og totningene var ei av de store innflyttergruppene. Totenlaget ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Fra ca. 1960 lå laget nede, men det ble vekka til live att rundt 1975. Laget hadde blant annet drilltropp og barneteatergruppe. Jazzmusikeren Magni Wentzel (1945-) var som seksåring med i teatergruppa; faren Odd Wentzel-Larsen var opprinnelig fra Raufoss i Vestre Toten. Totenlaget deltok også i ei årlig skitevling, der de konkurrerte mot Hadelandslaget og Landingslaget. På 1970-tallet hadde Totenlaget et godt fotballag som lå i toppen av By- og Bygdelagsforbundets fotballserie.<onlyinclude>

Det er dessuten kjent at laget arrangerte hyggekvelder og fester, blant annet på 17. mai, i likhet med mange av de andre bygdelagsforeningene.

17. mai-festen i 1932

På 1930-tallet fikk bygdelagene ganske mye spalteplass i Aftenposten, særlig i den faste avdelingen «By og Bygd i Oslo». Da Totenlaget var ganske nystifta, i 1932, meldte Oslo-avisa at foreningens

17. mai-fest blev på alle måter meget vellykket. Ca. 200 medlemmer med bekjente var fremmøtt. Salen var i anledning nasjonaldagen overordentlig pent dekorert i nasjonale farver. Viceformann Sukkestad holdt tale for dagen, hvorefter alle istemte «Ja vi elsker» og et 3x3 hurra blev utbragt for frihetsdagen og fedrelandet. Meyers utmerkede trio spilte til dans og lek, og i pausene underholdt et par medlemmer med skrøner og viser, og festen fortsattes i god 17. mai-stemning utover aftenen. Stret og festkomiteen har all ære av sitt arrangement. Totenlaget har fest lørdag.

Totenlaget på 1970-tallet

Det ble blåst nytt liv i laget rundt 1975, etter at det ligget nede i rundt femten år. En av drivkreftene den gangen var Jon Farberg, som ble intervjua av Aftenposten. Han fortalte blant annet at det fremste målet for året var å holde seg i toppen av By- og Bygdelagsforbundets fotballserie, og at både fotballspillerne og andre trente fast på Grefsen skole en gang i uka. De arrangerte hyggekvelder, som oftest samla 50-60 personer, og på større arrangement kunne det komme dobbelt så mange. Kvarberg så allikevel litt pessimistisk på framtida til laget, for

Stammen i laget utgjøres av dem som var aktivt med før laget la ned driften i sin tid, og det er derfor overvekt av eldre medlemmer. Det er veldig god støtte i å ha med disse veteranene, men dessverre synes jeg nok at de helt unge svikter oss i noen grad.

Medlemstall

  • Ca. 100 (1977)

Kilder og litteratur

 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Løren
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest