Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke (Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gielda på nordsamisk)[1] i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Motiv fra Berlin: "Checkpoint Charlie", en grenseovergang mellom den amerikanske sektoren av Vest-Berlin og den sovjetiske sektoren Øst-Berlin. Den var én av to grenseoverganger forbeholdt ikke-tyskere og diplomater. Grenseovergangen var i bruk 1945-1990.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2008)
NEG S24 Øst-Europa etter Berlinmurens fall er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Øst-Europa etter Berlinmurens fall. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Disk, kalk og oblateske fra Nesodden kirke.
Foto: Fra Berner, Hj.: Nesodden herred.
NEG 214 Ritualer i kirken er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Ritualer i kirken. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

Blandaball med koka potet, kålrabi og gulrøter og med flatbrød og vatn til.
Foto: Olve Utne.
NEG 24 Måltider og mat er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Måltider og mat. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Kristiania Visergutkontor i Pilestredet (til høyre i bildet).
Foto: Narve Skarpmoen

Kristiania Visergutkontor (KVK) er et flyttebyrå som ble etablert i Kristiania 11. april 1894 av Fredrikke Tønder-Olsen. Som bedriftsleder valgte Tønder-Olsen å bare ansette kvinner i administrasjonen. Firmaet skal ha vært det første i sitt slag i Norden og ble under Tønder-Olsens ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden.

Bakgrunn

Virksomheten startet opp i Grensen 19 med fem skolegutter som skulle gå ærend. Administrasjonen besto av bestyrer Tønder-Olsen og en kontordame. For å få blest om det nyetablerte kontoret, tok bestyreren med seg viserguttene til byens avisredaksjoner, noe som skal ha gitt god presse.[2] En omtale er blant annet å finne i Landsbladet.[3]

Viserguttkontoret vokste raskt og ble utvidet til også å omfatte transport og flytting. Allerede i 1897 fikk de sin første filial i Hegdehaugsveien 25. De to kontorene hadde nå til sammen 12 hester. Etter hvert kom det også filialer i Niels Juels gate 40, Waldemar Thranes gate 10, Bogstadveien 52 – senere flyttet til Valkyriegata 21, Munkedamsveien 100, Karl Johans gate 1, Munkegata 2 og Thorvald Meyers gate 54. Kontorene i Waldemar Thranes gate, Niels Juels gate og Valkyriegata var også filialer for statens rikstelefon og telegraf. I 1914 var 32 damer ansatt for å betjene telefonene.   Les mer …

Johan Diederich Behrens i sitt arbeidsrom i Langes gt. 9 i Oslo, 24. oktober 1886
Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket
NEG 160B Tingene og vi (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160A Tingene og vi.   Les mer …

Astri Stockfleth i 1932. Fra Lørdagsavisen (ukjent fotograf).

Astri Agathe Marie Stockfleth, f. Steensen (1885-1964) drev kaffeforretning i Oslo i over 50 år. Under hennes ledelse vokste firmaet Astri Stockfleth til å bli en av byens ledende kaffeforretninger, og etter andre verdenskrig en kjede med flere filialer.Utover 1920-åra ble Den danske kaffeforretning skrevet med stadig mindre bokstaver i annonsene, mens skriftstørrelsen på navnet Astrid Stockfleth økte tilsvarende, helt til navneendringen endelig ble annonsert i Norsk Kunngjørelsestidende i 1932. “Nu har jeg bare mitt eget navn som firmamerke”, uttalte fru Stockfleth til Lørdagsavisen etter at firmaet hadde endra navn.

Under kafferasjoneringa i åra etter andre verdenskrig var det mange som valgte å kjøpe kaffen sin i spesialforhandlere, slik at den kaffen de faktisk fikk kjøpt skulle være av best mulig kvalitet. Her hadde Astri Stockfleth godt renommé. Etter at kafferasjoneringa gradvis tok slutt i åra etter andre verdenskrig, begynte bedriften å ekspandere.

  Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest
  1. Regjeringen: Kommunene Oslo og Steinkjer får samiske navn, og Lyngen får samisk og kvensk navn. 29.08.2025. Besøkt 01.12.2025.
  2. K.V.K. 50 år: s. 8
  3. Landsbladet (Oslo) 1894.04.14. Digital versjonNettbiblioteket.