Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den første Møllergaden Skole i Møllergata 46 på et bilde fra 1907.
Møllergata skole har adresse Møllergata 49 og er en folkeskole/barneskole i Oslo. I dag har den undervisning på trinnene 1.-7. klasse, og har rundt 250 elever. Skoleanlegget er restaurert og tilbakeført til sitt opprinnelige utseende i store deler av bygningsmassen, samtidig som det er oppgradert til dagens krav til inneklima og universell utforming. Den har nå også en byomfattende spesialklasse for elever med spesielle behov. Det rehabliliterte skoleanleggets eksteriør, uterom, samt interiør i noen rom og trapperom ble fredet av Riksantikvaren 3. mai 2017.

Den opprinnelige bygningen ble oppført i 1861 etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og hadde navnet Nordre Skole. Denne nye skolen erstattet den tidligere Møllergaden Skole som lå i nr. 46 og var oppført i 1826 som den første skolebygningen i byen som ble bygget spesielt til allmueskolen. Den nye skolen avløste også den første Vaterland skole fra 1806, Ankerløkken skole fra 1831 som lå i de tidligere løkkebygningene til Ankerløkken på tomten som idag er Hausmanns gate 16, samt den første Hammersborg almueskole fra 1806.

Ved åpningen av den nye skolen ble det også for første gang opprettet fire lærerstillinger for kvinner. Dette yrket hadde tidligere vært stengt for kvinner. Allerede i 1875 utgjorde kvinnene et flertall blant lærerne.   Les mer …

Schomraghs bilde av Kjerkgata på Røros (1869).

Elen Schomragh (født 10. juni 1820 på gården Skomrag i Lyngdal, død 24. februar 1902 i Kristiania) var fotograf. Navnet er også skrevet Elen Skomra.

Hun fotograferte i Grimstad i desember 1865, hadde der atelier i kaptein Jørgensens hus i Vestrebugate. I Egersund fotograferte hun rundt 1865-1868 i Salvesens Gaard. Hun flyttet til Moss i 1868. Der finner vi henne i Storgata 43c i folketellinga 1875, oppført som ugift fotograf. Fotograf Albertine Dideriksen bodde på samme adresse. I Moss signerte Schomragh sine bilder også med «Schomragh & Co.» og "«Elen Schomragh & Co.»". Flyttet ca. 1872 til Christiania. Hun begynte antagelig sine reiser oppover Østerdalen i 1869.   Les mer …

Prøv, prøv og prøv igjen. På tredje forsøk fikk Konventveien på Smestad-Hoff et navn som ble sittende.
Foto: Dagbladet (1958)
Gate- og veinavn i Oslo kommune bestemmes siden 1981 av bydelsutvalgene. I 2000 fikk utvalgene også myndighet til å endre eksisterende navn. Tidligere var det bystyret som hadde ansvaret for gate- og veinavn i kommunen. Det er lagt en del føringer for valg av navn, og det er et selvsagt krav at man ikke bruker navn som allerede eksisterer i en annen bydel. Det er fortsatt noen uoffisielle gatenavn som henger igjen i Oslo. Et av de mest kjente er Norabakken i Pilestredet, etter Nora mineralvannfabrikk som lå i denne bakken. Man finner også et plassnavn av denne typen, Lilleparken som ofte kalles Ølplassen fordi den ligger utafor Frydenlunds bryggeri.   Les mer …

Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917)
Georg Andreas Bull (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Bestum i Aker herred) var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til stillingen ble delt i 1898, og var da bygningssjef fram til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berlins Bauakademi (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka.   Les mer …

Bogstad gård ligger ved Bogstadvannet i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bogstad er en herregård i bydel Vestre Aker i Oslo. Den har adresse Sørkedalsveien 826, og ligger ved Bogstadvannet, som den har gitt navn til. Gården tilhørte i middelalderen klosteret på Hovedøya, gikk over til kronen etter reformasjonen, og ble solgt til private på begynnelsen av 1600-tallet. Familien Leuch overtok eiendommen på slutten av 1600-tallet. I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister Peder Anker (17491824). Hans datter Karen var gift med grev Herman Wedel Jarlsberg. Deres sønn, baron Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914), hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med Westye Parr Egeberg. Disse var Bogstads siste private eiere.

Eiendommen Bogstad ble overdratt til Oslo kommune i 1955, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette, og Bogstads hovedbygning med innbo, ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse, som forvaltes av Norsk Folkemuseum.

Den seremonielle ovedragelsen av eiendommen til Oslo kommune og gårdsbygningene med parken til Bogstad Stiftelse ved Norsk Folkemuseum fant sted 1. juni 1955 på Bogstad.

Arvingene til Bogstad (Nini og Westye Parr Egebergs tre døtre, Lucy Høegh, Mimi Eek og Karen Aall) ble hedret med en felles statue på Bogstad i år 2000.

Hovedbygningen på Bogstad ble oppført under Morten Leuch rundt 1760, og det nåværende utseende fikk bygningen under Peder Anker, fra tiden rundt 1780.   Les mer …

Brugata 1 sett fra Brugata.

Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 18931895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [1]

Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Freia
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Løren
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest
  1. Gutta fra Gata, Friheten.