| Om Oslo kommune
|
 Oslo gamle rådhus. Foto: Mahlum Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke (Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gielda på nordsamisk)[1] i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Byste av Ole Reistad (1898-1949) i skolegården ved Furuset skole i Oslo. Her har den stått siden 1991, den sto tidligere inne i aulaen. Den er en dublett av Joseph Grimelands tilsvarende byste på Bardufoss fra 1958.  Tørst svartbjørn på besøk i "Slappkista" i Little Norway Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898 i Kristiania, død 22. desember 1949) var idrettsmann, flyger og offiser, oppvokst på Furuset i det daværende Aker (i dag Oslo, bydel Alna). Reistad var sønn av gårdbruker og handelsmann Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Foreldrene dreiv rundt 1900 gården Lerdal, men kjøpte noen år seinere Nedre Stubberud. Ole Reistad ble i 1927 gift med Bergljot Huseby (1900–1990), og de fikk barna Ole, Ragnhild og Kjell.Reistad var sjef for Little Norway, Hærens og Marinens flyvåpens felles treningsleir i Canada, under krigen. Etter krigen ble han utnevnt til oberst og sjef for Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon, en posisjon han hadde fram til han døde av sykdom i 1949. Reistad tok med seg svartbjørnbinna «Funny» med to unger («Per» og «Pål»), som nordmennene hadde fått i gave fra kanadiske venner.Det finnes flere veier og gater i Norge som er oppkalt etter ham.
Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo. Les mer …
 Vansjø strekker seg østover fra Moss. Den røde streken er E6, den tykke og rette grå streken er Moss Lufthavn Rygge.  Deler av Vannsjø strekker seg inn i forstadsbebyggelsen rundt Moss. (2020) er en innsjø i kommunene Moss, Råde og Våler i Østfold. Den har et areal på 36,9 km², og er med dette den største innsjøen i fylket. Med samla strandlinje på rundt 250 km, muligheter for overnatting på en rekke øyer og nærheten til Moss og veinettet i Østfold er Vansjø et viktig friluftsområde for regionen. Navnet antas å komme fra varna sjor, etter det gamle navnet på Rygge sogn. En annen mulighet er at det kommer fra norrønt vorn, «vern», men denne muligheten er det vanskelig å finne bakgrunnen for. Vannsjø ble dannet av at landheving etter siste istid kombinert med raet stengte havet ute slik at ferskvann samlet seg i området. Folk bosatte seg der i løpet av yngre steinalder, antagelig før innsjøen var ferdig dannet. Havet sto dengang rundt 25 meter høyere enn i dag, det vil si på høyde med dagens normalvannstand i Vansjø. Les mer …
<onlyinclude>  Motiv fra Meridianrommet i Det astronomiske observatorium i Oslo. Gjennom rommet gikk den norske null-meridianen, benyttet av norske astronomer før den internasjonale null-medidianenen i Greenwich i London ble etablert. I gulvet er det norske nullpunktet markert. Foto: Stig Rune Pedersen (2014) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Kometer. Utsendar var Anne Moestue og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.</onlinclude>
Introduksjonen til spørjelista
| På ettervinteren i år har vi på klare kvelder kunnet observere kometen Hale-Bopp.
Kometer har alltid fylt mennesker med undring, uro og frykt. Helt fra antikken har vi skriftlige vitnesbyrd om dette. Gjennom århundrene har frykten hatt ulike begrunnelser. Kometene er blitt betraktet som overnaturlige fenomener som varslet store hendelser, pest og krig. De har til andre tider vært tolket som tegn på Guds vrede. Etter at astronomen Halley på 1600-tallet regnet ut ruten for det som senere ble kalt Halleys komet, ble grunnen lagt for en mer vitenskapelig preget begrunnelse for kometfrykten: sjansen for at kometen kunne kollidere med jorden.
Hvordan opplever vi kometer i 1997? Er vi overhodet interesserte i dem – eller fyller de oss fremdeles med uro og undring? I det følgende ber vi deg besvare noen få spørsmål om kometer – først og fremst om Hale-Bopp.
|
|
|
Sjå også
Kilder og litteratur
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Oslo kommune
|
|
|
|
|
| Mest lest
|
|
|
|
