 Lalla Carlsen fotografert ved sitt hjem i den nåværende Lallakroken 6 på Briskeby i Oslo. Foto: Leif Ørnelund (1949) / Oslo Museum. (født 17. august 1889 i Svelvik, død 23. mars 1967), opprinnelig Haralda Petrea Christensen, var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet Chat Noir og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer. Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang ved Musikkonservatoriet 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914. Les mer …
 En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. (1917-1920) i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949.
Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.
Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.
Les mer …
 Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde. (født 2. oktober 1851 i Flekkefjord, død 2. juli 1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB. Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, Fredrik Stang Lund, som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til Fridtjof Nansen og mannskapet på Fram, da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896. Les mer …
 Fabrikkområdet på Nygård sett fra lufta i 1955 (Widerøe) lå øst for tunet på gården. var en husmannsplass under bispegården i Gamle Oslo som ble fradelt og solgt som egen gård i 1846. Gården fikk matrikkelnr. 164, løpenr. 235, senere gnr. 135, og skyldsatt til 3 daler, 2 ort 21 skilling. Selv om det ble drevet jordbruk på eiendommen, blir det misvisende å se på den som et tradisjonelt gårdsbruk. Eiendommen hadde fallrettigheter i Nygårdsfossen i Alnaelva mellom Kværnerfossen og Brynsfossen. Husene på plassen lå antakelig på Nygårdskollen, der landstedet Nygård senere lå og hvor tre høyblokker ligger i dag. På eiendommen var det mølle og kruttfabrikk, senere teglverk og malingfabrikk. Området har blitt viet liten oppmerksomhet, inneklemt som det har vært mellom de større industristedene Kværner i vest og Bryn i øst. Nygård kan oppleves fra Alnastien. Les mer …
 Foto: Ukjent fotograf og dato , egentlig Maximo Guillermo Manus (født 9. desember 1914, død 20. september 1996), var motstandsmann under andre verdenskrig. Han deltok i flere viktige sabotasjeaksjoner, og skrev senere bøker om sine opplevelser. I 2008 kom filmen Max Manus med Aksel Hennie i tittelrollen. Manus' «unorske» navn skyldes at faren tilbrakte mange år i utlandet. Han het opprinnelig Johan Magnussen, men endret det etterhvert til Juan Manus for å gjøre ting lettere i spansktalende land. Han bosatte seg i København, der han og hans danske hustru Gerda Kiørup fikk fire barn. De ble skilt, og Max og søsteren Pia ble med faren til Oslo. Max gikk på Ljan skole en periode, og flyttet så med faren og søsteren til Cuba.Etter en tid på Cuba mønstret han på som sjømann. Deretter fulgte en lengre tur i Andesfjellene. Max Manus reiste så tilbake til Norge, og kom hit omtrent da Vinterkrigen brøt ut. Les mer … | 
