Forside:Oslo kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke (Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gielda på nordsamisk)[1] i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Portrett av Reidun Piene
Reidun (i Nordlandsbunad) og Karl Vilhelm Piene på prestegårdstrappa i Øksnes. «Et uhøytidelig bilde av et folkelig prestepar» skriver Johan Borgos. Antrekkene tyder likevel på at bildet er tatt på en høytidsdag.
Reidun Piene (født Tønder 17. august 1902 i Østre Aker, død 25. juli 1992 i Tjøme) var prestekone og sanitetskvinne.   Les mer …

Helge Ingstad med pipe i munnen er fra et album etter Gunhild Sandberg er fra 1936 - med teksten Pelsjegeren fremført i privat.
NEG 92 Bruk av tobakk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Bruk av tobakk. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Spørsmål 21 og 22 i denne lista i korresponderer med NEG 114 Tenner og tannverk, spørsmål 9 i NEG 45 Barnestell 1 og spørsmål 48-55 i NEG 46 Barnestell 2.   Les mer …

Vidjespenning.
Foto: Truls Erik Dahl.
NEG 21 Vidjer er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Vidjer. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

«Slakteren har kommet til gårds». Karl Råen var slakter på Fiskum, med sønnen Ragnar som medhjelper. Bildet er tatt på Nedre Råen i 1918, Øvre Eiker.
Foto: Eiker Arkiv
NEG 19 Slaktedyr er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Slaktedyr. Utsendarar var Rigmor Frimannslund og Brita Gjerdåker.   Les mer …

Kristiania Visergutkontor i Pilestredet (til høyre i bildet).
Foto: Narve Skarpmoen

Kristiania Visergutkontor (KVK) er et flyttebyrå som ble etablert i Kristiania 11. april 1894 av Fredrikke Tønder-Olsen. Som bedriftsleder valgte Tønder-Olsen å bare ansette kvinner i administrasjonen. Firmaet skal ha vært det første i sitt slag i Norden og ble under Tønder-Olsens ledelse det største bud- og flyttefirmaet i hovedstaden.

Bakgrunn

Virksomheten startet opp i Grensen 19 med fem skolegutter som skulle gå ærend. Administrasjonen besto av bestyrer Tønder-Olsen og en kontordame. For å få blest om det nyetablerte kontoret, tok bestyreren med seg viserguttene til byens avisredaksjoner, noe som skal ha gitt god presse.[2] En omtale er blant annet å finne i Landsbladet.[3]

Viserguttkontoret vokste raskt og ble utvidet til også å omfatte transport og flytting. Allerede i 1897 fikk de sin første filial i Hegdehaugsveien 25. De to kontorene hadde nå til sammen 12 hester. Etter hvert kom det også filialer i Niels Juels gate 40, Waldemar Thranes gate 10, Bogstadveien 52 – senere flyttet til Valkyriegata 21, Munkedamsveien 100, Karl Johans gate 1, Munkegata 2 og Thorvald Meyers gate 54. Kontorene i Waldemar Thranes gate, Niels Juels gate og Valkyriegata var også filialer for statens rikstelefon og telegraf. I 1914 var 32 damer ansatt for å betjene telefonene.   Les mer …

Tukthuset med gårdsplassen.
(ca 1910)
Christiania tukthus, opprinnelig Tugt- og Manufacturhuset, senere Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, var et tukthus som ble reist i Storgata i Christiania 17371740 med Gabriel Bätzman som arkitekt og åpnet i 1741 som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et fengsel, først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til Akershus festnings slaveri for menn. Fra 1813 fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i 1930-åra, og hovedbygningen ble revet i 1938.

Tukthuset lå i Storgata 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.

Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av Gabriel Bätzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Opprinnelig hadde midtgavlen ut mot Storgata en svungen utforming av tysk/nederlandsk type, men denne ble imidlertid tatt ned allerede i 1745.

Karl Johan skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i 1814, fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest
  1. Regjeringen: Kommunene Oslo og Steinkjer får samiske navn, og Lyngen får samisk og kvensk navn. 29.08.2025. Besøkt 01.12.2025.
  2. K.V.K. 50 år: s. 8
  3. Landsbladet (Oslo) 1894.04.14. Digital versjonNettbiblioteket.