Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra
Blindernveien.
(2012)
Blindern Studenterhjem i
Oslo har adresse
Blindernveien 41 og ble oppført i
nyklassisisme i årene 1923 til 1925, arkitekt
Nicolai Beer. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger. Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler.
I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære.
Les mer … Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran
Væveri A fra 1864, arkitekt
Peter Høier Holtermann.
Nydalens Compagnie ble opprettet på initiativ av
Adam Severin Hiorth og
Oluf Nicolai Roll i
1845 som et bomullsspinneri under navnet
Nydalens Bomuldsspinderi. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd
Ole Gjerdrum i
Aker og Follo og grosserer
Hans Gulbranson. Hiorth var bedriftens første fabrikkbestyrer og satt som direktør fram til 1860. Garnet ble snart etterspurt, i 1852 ble det oppført et garnblekeri og i
1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri som doblet produksjonskapasiteten og arbeidsstokken kom opp i 450 ansatte. I 1858 ble
Peter Petersen (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I
1864 ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri,
Væveri A, arkitekt
Peter Høier Holtermann. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie og var samme år blant initiativtakerne til stiftelsen av
Akerselvens Brugseierforening. Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i
1909 var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte.
Les mer …