Forside:Aker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Aker
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere og med et areal på 436 km², dvs. 27 ganger så stort som Oslos areal. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bildet viser 1878-grensestein nr. 31, som står på en fjellknaus nedenfor Baglerfaret 10. Bokstaven "A" for Aker kan ses, i tillegg til kronen og nummeret.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom Kristiania kommune og Aker herred i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.

De fleste av steinene er laget av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen. Noen av steinene med tidlige nummer, og som er plassert i bratt og nokså utilgjengelig terreng, er imidlertid av andre bergarter og har en noe annen utforming enn de med høyere numre. De kan derfor være laget av stein funnet lokalt. Den grafiske utformingen, med krone, bokstav og tall, er imidlertid tilnærmet den samme på alle steinene. På enkelte av steinene er det også plassert et rundt høydemerke av metall.   Les mer …

Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928.
(1930–1935)

Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918. Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania.   Les mer …

Timms Reperbanes bygninger fra 1876, med Strømsveien i forkant med to personer, og Helsfyr gårds jorder bak de to personene, jorder som i 1895 ble Østre gravlund. Østre Aker kirke i bakgrunnen til venstre.
(1880)

Timms Reperbane i Oslo er en fabrikk for produksjon av tauverk, etablert i 1772 av kjøpmann Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne». Torgersen hadde lært faget i England. Reperbanen lå på Vaterland langs Akerselva, men brant ned under Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819. I 1856 ble bedriften overtatt av den tyske repslager og seilmaker Wilhelm Timm som også hadde et seilloft i de samme lokalene.

Virksomheten lå fortsatt på dette tidspunktet langs Akerselva mot elveutløpet innenfor Slusa på en tomt som var en tidligere bordtomt på en utfylling i sjøen, rett innenfor Nylands kran. Omtrent samtidig ble Nylands Verksted etablert noe lenger ute på samme tomtefylling, kalt Nyland. Fabrikkens administrasjon holdt til i Dronningens gate 17. Morselskapet Timm AS ble stiftet 26. april 1957 og har hatt produksjon av tauverk til handelsflåten og fiskeriflåten i Slovakia siden 2002. Selskapet var eid av ulike virksomheter relatert til skipsfart fram til det i 2016 ble kjøpt av Wilhelmsen Ships Service som de hadde tatt tett samarbeid med siden 2009. Selskapet har nå adresse i Olav Vs gate 6. I lokalene på Helsfyr er det nå kontorer for ulike virksomheter, særlig innen byggbransjen og brannsikring.   Les mer …

Fløysbonn (gnr. 249) er en gård som ligger nordøst i Nordre Follo kommune. Lokalhistorikeren Trygve Vik betegner den som en urgård. Gården ble første gang omtalt ca 1650 og tilhørte da Kronen med en skyld på 1 fj. tunge, og fra 1689 var Fløysbonn postgård. Hovedbygningen ble bygget rundt 1750. Gården har vært tilknyttet Ljansbruket siden 1780-tallet. I tidligere tider har navnet blitt skrevet som Fløgspann, Flogspaan, Fløgspaaen (1723). Inntil 10. oktober 1946 hørte gården til Aker kommune og hadde der gårdsnummer 192. Etter grenseendring ble den del av Oppegård kommune som gårdsnummer 49. Ved sammenslåing av Ski og Oppegård kommuner i 2020 ble gårdsnumrene justert ved at det ble lagt til 200 på Oppegårds numre.   Les mer …

Jørgen Meinich
Jørgen Henrik Meinich (født 24. mars 1820 i Søndre Land, død 8. september 1911Bjølsen i Kristiania) var utdannet cand.jur., brukseier og direktør i Hypothekbanken og er særlig kjent fordi han spilte en sentral rolle som gründer i treforedlingsindustrien. Meinich giftet seg 19. november 1847 med Claudine Birgitte Gulbranson, datter av forretningsmannen, skogeieren og skipsrederen Hans Gulbranson (1787-1868). Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i desember 1845 tjenestegjorde Meinich som sorenskriverfullmektig på Ringerike. Deretter var han en tid ansatt i Finansdepartementet, før han i 1853 trakk seg tilbake og bosatte seg på sin eiendom Bjølsen ved Akerselva. Der anla han i 1865 et lite tresliperi, Bjørsheim Træsliiberie, som hovedsakelig levert til Bentse Brug (Drewsen & Søn) som to år tidligere hadde brakt denne teknologien til Norge. Meinich var også medeier i Bentse Brug og flere andre industriforetak, blant annet Nydalens Compagnie, og han var styreformann i Akerselvens Brugseierforening 1867-91.   Les mer …

Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere og med et areal på 436 km², dvs. 27 ganger så stort som Oslos areal. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Aker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler