Forside:Aker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE KOMMUNE: Aker KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Aker Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere og med et areal på 436 km², dvs. 27 ganger så stort som Oslos areal. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Verkseier Lauritz Benedictus Schibbye fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum (1906) Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på Ensjø i Aker/Kampen i Kristiania for høyere lønninger ved teglverkene i Aker. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av Ensjø teglverk, Lauritz Benedictus Schibbye, sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.   Les mer … Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet. Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer). Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid. I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, lå hovedkvarteret til Statnett fram til 2013, da det flyttet til Nydalen allé 33.   Les mer … Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928. Foto: Oslo Museum (1930–1935) Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918. Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania.   Les mer … Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger. Foto: Ernest Rude/Oslo Museum (1924) Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere i en internasjonal målstokk, omtalt av Encyclopædia Britannica som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne.   Les mer … En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket (1917-1920) Ekebergbanen i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949. Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand. Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.   Les mer … Jørgen Meinich Jørgen Henrik Meinich (født 24. mars 1820 i Søndre Land, død 8. september 1911 på Bjølsen i Kristiania) var utdannet cand.jur., brukseier og direktør i Hypothekbanken og er særlig kjent fordi han spilte en sentral rolle som gründer i treforedlingsindustrien. Meinich giftet seg 19. november 1847 med Claudine Birgitte Gulbranson, datter av forretningsmannen, skogeieren og skipsrederen Hans Gulbranson (1787-1868). Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i desember 1845 tjenestegjorde Meinich som sorenskriverfullmektig på Ringerike. Deretter var han en tid ansatt i Finansdepartementet, før han i 1853 trakk seg tilbake og bosatte seg på sin eiendom Bjølsen ved Akerselva. Der anla han i 1865 et lite tresliperi, Bjørsheim Træsliiberie, som hovedsakelig levert til Bentse Brug (Drewsen & Søn) som to år tidligere hadde brakt denne teknologien til Norge. Meinich var også medeier i Bentse Brug og flere andre industriforetak, blant annet Nydalens Compagnie, og han var styreformann i Akerselvens Brugseierforening 1867-91.   Les mer …		Se også Bibliografi: Aker   Kategorier for Aker Aker Alnavassdraget ingen underkategorier Ekebergbanen ingen underkategorier Ljanselvvassdraget ingen underkategorier   Andre artikler Sigurd Iversen (1871–1943) Helga Ramstad Bjarne Lous Mohr Georg Greve Erling Schiøtz Blindern (gård i Oslo) Volvat (eiendom) Hamborg under Hoff 1878-byggebeltesteinene i Aker herred 1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker Anders Ferrand Kiær Lysakerelvas virksomheter Dølerud under Oppsal Andreas Wyller (1919–1944) Ris skole Augusta Schlytter Tøyen politistasjon Johan Søhr (1867–1949) Felix Andersen (1896–1972) Tyskestranden skole Ljan skole Ulven skole Klemetsrud skole Villa Furulund (Oslo Hekkveien) Lars Roverud Lutdalen under Sarabråten Østensjøbekken Langerudbekken Ljanselva Stensrudbekken