Treforedling
Treforedling er et fellesnavn for prosesser som tar utgangspunkt i tømmer, eller produkter laget av tømmer, og som foredler dette til produkter som for eksempel papp og papir. Treforedling omfatter produksjon av papir, cellulose, trekjemiprodukter, tremasse og trefiberplater. Ofte regnes sagbruk utenom definisjonen av treforedling.
Treforedlingsindustri er en fellesbetegnelse for industri som driver innen treforedling.
Treforedlingsbransjen vokste fram i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, først og fremst som en konsekvens av råstoffmangel i papirindustrien. Tradisjonelt ble papir framstilt av tekstilfibre fra gamle tøyfiller. Dette såkalte «klutepapiret» ble håndverksmessig framstilt og hadde høy kvalitet. Den sterke økningen i etterspørsel av papir gjorde at dette ble mangelvare, og bruk av nye tekstilfibre ville bety en dramatisk kostndsøkning. Det ble derfor eksperimentert med ulike stoffer som kunne tilsettes papirmassen uten at kostnadene steg.
I Tyskland utviklet tekstilfabrikanten Friedrich Gottlieb Keller en metode for sliping av mekanisk tremasse, som ble patentert i 1844 og tatt i bruk ved Heinrich Voelters fabrikk i Heidesheim i 1857. Fra 1860-tallet og framover ble slik masse i stadig større grad tatt i bruk som råstoff i papirindustrien, i første omgang som et supplement til tekstilfibre. Bentse Brug var i 1863 den første bedriften i Norge som tok denne nye teknologien i bruk.
Parallelt med utviklingen av mekanisk tremasseproduksjon ble det også eksperimentert med å framstille tremasse ved hjelp av kjemiske metoder. På 1850-og 60-tallet ble det tatt patenter på dette i Storbritannia, Tyskland og U.S.A., og dette resulterte i at det ble utviklet to hovedtyper av kjemisk tremasse, nemlig sulfatcellulose og sulfittcellulose. I perioden mellom 1870 og 1910 ble det etablert en rekke cellulosefabrikker i Norge, og dette utgjorde en vesentlig del av den norske treforedlingsindustrien.
I tillegg til mekaniske tremasse og cellulose, regnes også papirproduksjon som er basert på disse råstoffene med til treforedling. I løpet av 1860-og 70-tallet gikk de fleste papirfabrikkene i Norge over fra å produsere tradisjonelt klutepapir til å bli treforedlingsbedrifter. Mange steder ble det anlagt «kombinerte fabrikker», som både produserte papirmasse og ferdig papir, men det ble også startet mange «ukombinerte papirfabrikker» som kjøpte råstoff fra tremasse-og cellulosefabrikker.
Kilder
- Store Norske Leksikon: Treforedling
- Ek, Bent: Treforedlingsindustrien i Drammensvassdraget 1870-1920. Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 1991.