Sandaker (gård i Oslo)
| Sandaker | |
|---|---|
| |
Foto: Otto Borgen/Oslo Museum (1915).
| |
| Først nevnt: | 1316 |
| Sted: | Sandaker |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 78 |
| Ant. bruksnr.: | 1771: Fem husmannsplasser |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Sandakerveien 72 (idag 74-76) |
| Postnummer: | 0484 |
Sandaker var en gård med gnr. 78 som lå ved tidligere Sandakerveien 72 (idag 74-76). Gårdens bebyggelse ble revet i slutten av 1960-årene, til fordel for dagens bebyggelse, boligblokkene Sandakerveien 74a og 74b og forretningsgården nr. 76. Gården har gitt navn til dagens bystrøk Sandaker.
Den er først nevnt i 1316 da biskop Helge i brev av 30. juli dette året skjenket 14 øresbol fra Sandaker til korsbrødrene (kanniker). I 1341 overdras Sandaker, sammen med annet gods til Sikeland præbende (fellesbetegnelse for inntekter tillagt et kirkelig embete, særlig av jordeiendom). Fortsatt i 1617 oppføres Sandaker som kannikgods, men kan i realiteten vært krongods da gården 26. april 1671 ble makeskiftet av Kronen til magister Christen Nilssøn.
Gården hadde flere eiere og ble etter hvert bygd ut med store hus. I perioden 1825 til 1840 var gården et sentrum for grundtvigianismen, da Arnt Bjørnsen Solum og Randi Andersdatter Solum bodde her. I 1831 ble det reist en ny stor hovedbygning med tre fløyer. Gården hadde en stor hage nedover mot Akerselva.
Delt flere ganger, til slutt var bare Søndre Oset (78/4) gårdsbruk.
Ved husmannsundersøkelsen i 1771 hadde gården følgende fem husmannsplasser: Oset, Flan, Sandakerbakken, Jeriko og Smedstuen.
Kristiania kommune kjøpte gården i skjøte av 16. april 1889. Kommunen brukte blant annet hovedbygningen til lasarett med plasser for epidemiske sykdommer, kalt Lille Sandaker lasarett.
Kilder
- Sandaker gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket