Forside:Bydel Ullern

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE KOMMUNE: Aker KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Bydel Ullern Bydel Ullern (bydel 6) er en av de administrative bydelene i Oslo. Den er identisk med den tidligere bydel Ullern (bydel 25), da grensene ble videreført uendret ved bydelsreformen i 2004. I den eldste bydelsinndelingen 1973-1988 utgjorde området bydel 37 Ullern og bydel 38 Skøyen-Smestad. Bydelen ligger i ytre by vest, og grenser mot bydelene Vestre Aker og Frogner, samt mot Bærum kommune. Navnet er hentet fra gården Ullern. Ullern var opprinnelig et av de fire sognene i Aker herred fram til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948. Det ble utskilt fra Vestre Aker i 1906 og omfattet området f.o.m. Bygdøy t.o.m. Sørkedalen. Ullern har mye småhusbebyggelse, og noe tettere befolkningssentra rundt Skøyen og noen andre steder. Ved Lysakerfjorden og E18, og spesielt ved Skøyen og Lilleaker, er det mye næringsvirksomhet. Radiumhospitalet, Skandinavias største spesialsykehus for kreftbehandling og et av verdens ledende på området, har adresse Ullernchausséen 70. Bydelen har et godt tilbud til kollektivtrafikantene. Både Lilleakerbanen til Jar og Kolsåsbanen linje til Kolsås går gjennom bydel Ullern, og det er stasjon for jernbanen på Drammenbanen. I tillegg trafikeres Vækerøveien, Ullernchausséen, Lilleakerveien og Drammensveien (E18) av tallrike busslinjer.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Mathias Topp Foto: Mustad Autoline Mathias Topp (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.   Les mer … Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene. Foto: Oslo museum (1914) Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiske på Skarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.   Les mer … Blomsterdekorasjon ved Vestre gravlund (adkomsten ved Borgen stasjon); "Vestre" skrevet med blomster. Foto: Stig Rune Pedersen (2021) Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Vestre gravlund er en av Oslos gravlunder, adresse Sørkedalsveien 66, nær Frognerparken i Bydel Ullern. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra Tuengen (74 dekar), Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen Volvat opprinnelig fra Store Frøen som ble kjøpt inn i 1897 av Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av Odmund Kristiansen ble installert i 1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.   Les mer … Christian Emil Stoud Platou. Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum. Foto tatt mellom 1912 og 1923. Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 på Hamar, død i Kristiania 28. juli 1923) var embetsmann og politiker (H). Han hadde en lang karriere innen NSB, der han også var generaldirektør 1912-19. Han representerte Høyre på Stortinget fra 1922. I 1923 ble han tilbudt en plass i Abraham Berges regjering, men avslo. Christian Emil Stoud Platou tok examen artium på Hamar i 1879, og ble cand jur. i 1884. Han var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Mandal 1884-86, før han begynte en lang karriere innen Norges statsbaner (NSB) som sekretær for styret i 1887.   Les mer … Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet. Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer). Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid. I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, lå hovedkvarteret til Statnett fram til 2013, da det flyttet til Nydalen allé 33.   Les mer … Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass. Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også Gjøvik-klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.   Les mer …

Bibliografi: Bydel Ullern     Kategorier for Bydel Ullern Bydel Ullern Fornebubanen ingen underkategorier Frognerparken ingen underkategorier Jubileumsutstillingen 1914 ingen underkategorier Lilleaker O. Mustad & Søn Ullern kirkegård ingen underkategorier Vestre gravlund (Oslo) ingen underkategorier   Mest lest Ullern, Røa og Bygdøy Historielag Abbediengen (strøk) Abbediengen (gård) Frits Kiærs vei Skøyenstubben Engebrets vei (Oslo) Ullernveien (Oslo) Olav Bjaalands vei (Oslo) Bjørnslettstubben Brønnveien (Oslo) Øvre Ullern terrasse Ullern allé Ålmoveien Montebello terrasse Messepromenaden Vestenghaugen (Oslo) NorgesGruppen Frantzebråten Dyrafjeld Montebello (strøk) Hoff (gård i Oslo) Hoff (strøk) Furulund (strøk) Tyskestranden Sølyst A/S Christiania Monier & Cementvarefabrik Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 Gamle Bjørnsletta stasjon Mærradalsbekken Ullern mølle