Forside:Bydel Ullern

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE KOMMUNE: Aker KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka Om Bydel Ullern Bydel Ullern (bydel 6) er en av de administrative bydelene i Oslo. Den er identisk med den tidligere bydel Ullern (bydel 25), da grensene ble videreført uendret ved bydelsreformen i 2004. I den eldste bydelsinndelingen 1973-1988 utgjorde området bydel 37 Ullern og bydel 38 Skøyen-Smestad. Bydelen ligger i ytre by vest, og grenser mot bydelene Vestre Aker og Frogner, samt mot Bærum kommune. Navnet er hentet fra gården Ullern. Ullern var opprinnelig et av de fire sognene i Aker herred fram til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948. Det ble utskilt fra Vestre Aker i 1906 og omfattet området f.o.m. Bygdøy t.o.m. Sørkedalen. Ullern har mye småhusbebyggelse, og noe tettere befolkningssentra rundt Skøyen og noen andre steder. Ved Lysakerfjorden og E18, og spesielt ved Skøyen og Lilleaker, er det mye næringsvirksomhet. Radiumhospitalet, Skandinavias største spesialsykehus for kreftbehandling og et av verdens ledende på området, har adresse Ullernchausséen 70. Bydelen har et godt tilbud til kollektivtrafikantene. Både Lilleakerbanen til Jar og Kolsåsbanen linje til Kolsås går gjennom bydel Ullern, og det er stasjon for jernbanen på Drammenbanen. I tillegg trafikeres Vækerøveien, Ullernchausséen, Lilleakerveien og Drammensveien (E18) av tallrike busslinjer.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hans Schikkelstad. Foto: Alfa forlag Hans Hansen Schikkelstad (fødd i Vardal i nåverande Gjøvik kommune 4. september 1789, død same stad 29. mars 1843) var gardbrukar, handverkar, industrigründer og politikar. Hans liv og næringsverksemd teiknar eit klassisk bilete av den tidlege industrialiseringa, frå handverk og heimeindustri over forlagsorganisering av produksjonen til moderne fabrikkdrift. Han grunnla Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik, som over dei neste to-tre generasjonane skulle utvikle seg til industribedrifta O. Mustad & Søn, som i dag er eit verdsomspennande konsern. Schikkelstad var den fyrste ordføraren i Vardal frå 1838. Han var stortingsmann for Kristians Amt i 1833, i det tiåret da bondepolitikken fekk sitt store gjennombrot.   Les mer … Ullern, Røa og Bygdøy Historielag er et historielag i Oslo. Laget arbeider med lokalhistorien i det Ullern kirkesogn og kommunale sogn som ble utskilt fra Vestre Aker sogn i Aker herred 1. juli 1906 og som omfatter Bygdøy, Ullern og Røa med Sørkedalen. Historielaget, som opprinnelig het Ullern Historielag, ble stiftet 14. mars 1994 og er tilsluttet Fellesrådet for Historielagene i Oslo og Landslaget for lokalhistorie. 15. september 2016 skiftet historielaget navn til Ullern, Røa og Bygdøy Historielag. Historielaget utgir medlemsbladet Langt vest i Aker fire ganger i året. Årboka Fra bygd til by kommer omtrent annethvert år.   Les mer … Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet. Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer). Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid. I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, lå hovedkvarteret til Statnett fram til 2013, da det flyttet til Nydalen allé 33.   Les mer … Øvre Smestaddam en vårdag. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Smestad stasjon i 2009 Foto: Wasielgallery Smestad er et boligområde i bydelene Vestre Aker og Ullern, Oslo. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, «smed». Smestad grenser mot Makrellbekken i vest, Hoff og Skøyen i sør, Borgen i øst og Holmen i nord. Sørkedalsveien utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.   Les mer … Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i Industrigata på Gjøvik. Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av Mustad, tok slutt i 2002. Etableringa Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved Hunnselva. Foto: Erlend Bjørtvedt (2012) Bedriften ble etablert av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på Brusveen. Østbye var fra 1886 forvalter ved Aadals Brug i Løten. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910 og 130 i 1914.   Les mer … Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass. Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også Gjøvik-klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.   Les mer …

Bibliografi: Bydel Ullern     Kategorier for Bydel Ullern Bydel Ullern Fornebubanen ingen underkategorier Frognerparken ingen underkategorier Jubileumsutstillingen 1914 ingen underkategorier Lilleaker O. Mustad & Søn Ullern kirkegård ingen underkategorier Vestre gravlund (Oslo) ingen underkategorier   Mest lest Ullern, Røa og Bygdøy Historielag Abbediengen (strøk) Lilleaker (strøk) Askekroken Sigurd Iversens vei Damliveien (Oslo) Bekkelibakken (Oslo) Gråbrødreveien (Oslo) St. Edmunds vei Ullernfaret Bjørnerabben (Oslo) Sponhoggveien Tingstuveien (Oslo) Åsstubben (Oslo) Skabos vei Slalåmveien (Oslo) Thorvald Erichsens vei (Oslo) Nedre Skøyen vei Lysaker Kemiske Fabrik Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) Lysakerfjorden St. Elisabeth menighet Nedre Smestad (Oslo) Sollerudstranda Bjørnebo (Oslo) Hoff (gård i Oslo) Vækerø politistasjon Tyskestranden Åsjordet stasjon Bjørnsletta (strøk i Oslo)