 Harald Gjesdal. Foto: Asker og Bærums Budstikke 1942. (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF). Les mer …
 Mathias Topp Foto: Mustad Autoline (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Les mer …
 Njårdhallen ligger på Makrellbekken. (2012)  Bysten av Gregers Gram, utført av Nina Sundbye. I bakgrunnen den gule, vernede forretningsgården fra 1930. Makrellbekken er et boligstrøk i Bydel Vestre Aker og Bydel Ullern, Oslo. Området ligger mellom Sørbyhaugen og Montebello i sør og Holmen i nord, og er karakterisert av villabebyggelse. Området har også siden 1935 hatt stoppested på Røabanen, og har en dagligvareforretning i Øvre Smestadvei 2 (Rimi), samt en forretningsgård fra 1930, arkitekt Gudbrand M. Øiseth i Øvre Smestadvei 1, som er vernet etter Plan- og bygningsloven og huser nå hagemøbelforretningen Hus & Hage. Idrettshallen Njårdhallen og Njårds tennisbaner ligger også her. Sørkedalsveien er både gjennomfartsåre i området og grense mellom de administrative bydelene. Området har navn etter de to husmannsplassene under Nedre Smestad Øvre Makrellbekken og Nedre Makrellbekken som lå ved Makrellbekken stasjon på Røabanen, på hver side av der hvor Bernhard Herres vei kommer ut i Sørkedalsveien.
Disse hadde igjen navn etter bekken Makrellbekken. Navnet var opprinnelig Markskillebekken, og henspiller på at bekken utgjorde grensa mellom utmarka til gardene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen. Les mer …
Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i Industrigata på Gjøvik. Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av Mustad, tok slutt i 2002.
Etableringa
 Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved Hunnselva. Foto: Erlend Bjørtvedt (2012)
Bedriften ble etablert av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på Brusveen. Østbye var fra 1886 forvalter ved Aadals Brug i Løten. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910 og 130 i 1914. Les mer …
 Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling. Les mer …
 Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass. (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold. Les mer … | 
