Sebbelows Stiftelse ligger i dag i Jens Bjelkes gate 75 i Oslo og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første mødrehjem for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange. Les mer …
Kirkegården, nå minnepark, i 2008. Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.
Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark. Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten, som er Norges eldste utendørs minnesmerke på offentlig plass. Gravminnet sier lite om dem som ble gravlagt, men har mer informasjon om dem som betalte for det. Les mer …
Eldorado i 2010. Foto: Truus, Bob & Jan too!
Eldorado (tidvis bare Eldo i dagligtale) i Torggata 9 var Oslos eldste kino da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i 1913. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i 1929. Fra den første James Bond-filmen Doctor No kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. Doctor No hadde Norgespremiere her den 1. april 1963. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye Ringen Kino i 2009 gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012. Les mer …
Bygningen sabotasjeaksjonen skjedde i, fotografert i 1953. Foto: Ukjent Sprengningen av Akersgata 55 var en sabotasjeaksjon mot Arbeidskontoret i Akersgata i Oslo. Den ble utført av Oslogjengen den 18. mai 1944. Bakgrunnen var at årskullene 1921– 1923 skulle kalles ut til Arbeidstjenesten. På Arbeidskontoret var dataene som trengte for å kalle dem inn samlet, og dersom disse ble ødelagt ville innkallingen i det minste bli utsatt. Det var gjennom denne aksjonen at Oslogjengen ble dannet av folk med erfaring fra Kompani Linge.
Vurderingen var at en fryktet at Arbeidstjenesten skulle bli et første skritt mot å kalle ut norsk ungdom til tysk fronttjeneste. I 1944 var Tyskland i hardt vær, og trengte desperat kampføre menn ved frontlinjene i øst. Lenger opp i systemet, der ordrene om slike sabotasjeaksjoner ble besluttet, visste man også mer om planene for invasjonen i Frankrike, som fant sted mindre enn en måned senere og som la enda sterkere trykk på tyskerne. Å forpurre planene for Arbeidstjenesten var derfor av stor betydning.
Jens Christian Hauge overbrakte ordren til Gunnar Sønsteby, som tok med seg Gregers Gram og Per Mørland. Med en frist på bare noen timer gjorde de klar eksplosivene i en dekkleilighet i Kongens gate 10. Før aksjonen ble gjennomført plukket Sønstebye også opp Max Manus, som møtte de andre på Hammersborg kort tid før aksjonen. Les mer …
Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate. Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.
Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade. Les mer …
Margaretakyrkan i 2005. Foto: Chris Nyborg Margaretakyrkan er Svenska kyrkans kirke i Oslo. Den ble innviet fjerde søndag i advent 1925 av erkebiskop Natan Söderblom.
Svenska kyrkan startet sin virksomhet i Oslo i 1911, da presten Oscar Krook ble sendt dit som sjelesørger for svenskene i byen. I 1913 grunnla de en kyrkeforening, og begynte å legge planer for å få en egen bygning. De første årene holdt de til i forskjellige lånte lokaler, blant annet i Akersgatens Misjonshus.
I 1922 hadde foreningen samlet inn nok penger, og byggearbeidet kunne starte. Grunnsteinen ble lagt ned 28. mai 1922. I tillegg til selve kirken ble det bygget en menighetssal, ekspedisjon og boliger for de ansatte. Kirken og de andre lokalene ble i 1931 overført fra kirkeforeningen til Svenska Margaretaförsamlingen.
Kirken er tegnet av den svenske arkitekten Lars Israel Wahlman. Les mer …
|