 Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893. Foto: Emil Christensen (ca. 1890) Frydenlund var ei byløkke i Oslo (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende Frydenlundgata, omtrent ved Ullevålsveien 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.
Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av Nicolai Smith, som ga den navnet Frydenlund. Rosende stedsnavn som Frydenlund, Frydenberg og Sorgenfri kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt Mads Ellef Langaard grunnla i 1859 Frydenlunds Bryggeri på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for Høgskolen i Oslo. Les mer …
 Bygningen sabotasjeaksjonen skjedde i, fotografert i 1953. Foto: Ukjent var en sabotasjeaksjon mot Arbeidskontoret i Akersgata i Oslo. Den ble utført av Oslogjengen den 18. mai 1944. Bakgrunnen var at årskullene 1921– 1923 skulle kalles ut til Arbeidstjenesten. På Arbeidskontoret var dataene som trengte for å kalle dem inn samlet, og dersom disse ble ødelagt ville innkallingen i det minste bli utsatt. Det var gjennom denne aksjonen at Oslogjengen ble dannet av folk med erfaring fra Kompani Linge.
Vurderingen var at en fryktet at Arbeidstjenesten skulle bli et første skritt mot å kalle ut norsk ungdom til tysk fronttjeneste. I 1944 var Tyskland i hardt vær, og trengte desperat kampføre menn ved frontlinjene i øst. Lenger opp i systemet, der ordrene om slike sabotasjeaksjoner ble besluttet, visste man også mer om planene for invasjonen i Frankrike, som fant sted mindre enn en måned senere og som la enda sterkere trykk på tyskerne. Å forpurre planene for Arbeidstjenesten var derfor av stor betydning.
Jens Christian Hauge overbrakte ordren til Gunnar Sønsteby, som tok med seg Gregers Gram og Per Mørland. Med en frist på bare noen timer gjorde de klar eksplosivene i en dekkleilighet i Kongens gate 10. Før aksjonen ble gjennomført plukket Sønstebye også opp Max Manus, som møtte de andre på Hammersborg kort tid før aksjonen. Les mer …
 Margaretakyrkan i 2005. Foto: Chris Nyborg er Svenska kyrkans kirke i Oslo. Den ble innviet fjerde søndag i advent 1925 av erkebiskop Natan Söderblom.
Svenska kyrkan startet sin virksomhet i Oslo i 1911, da presten Oscar Krook ble sendt dit som sjelesørger for svenskene i byen. I 1913 grunnla de en kyrkeforening, og begynte å legge planer for å få en egen bygning. De første årene holdt de til i forskjellige lånte lokaler, blant annet i Akersgatens Misjonshus.
I 1922 hadde foreningen samlet inn nok penger, og byggearbeidet kunne starte. Grunnsteinen ble lagt ned 28. mai 1922. I tillegg til selve kirken ble det bygget en menighetssal, ekspedisjon og boliger for de ansatte. Den store kirkekokken på 1700 kilo ble levert av Olsen Nauen klokkestøperi i 1924. Kirken og de andre lokalene ble i 1931 overført fra kirkeforeningen til Svenska Margaretaförsamlingen.
Kirken er tegnet av den svenske arkitekten Lars Israel Wahlman. Les mer …
 Vår Frelsers gravlund julaften 1907. Vår Frelsers gravlund er en gravlund i strøket Gamle Aker, Bydel St. Hanshaugen, Oslo, offisiell adresse Akersbakken 32. Mange kjente personer er gravlagt der, dels i en egen æreslund og dels i andre seksjoner.
Gravlunden ble tatt i bruk sommeren 1808. Den første som ble stedt til hvile der var Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke. I 1864 kom kapellet på plass. Det har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden har det blitt overdratt til den ortodokse menigheten Hellige Olga, som har konsekrert den som Vår Frelsers ortodokse kirke.
I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund. Den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911 var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 var det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner. Den siste graven som ble opprettet i æresgravlunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne. Les mer … | 
