Forside:Bydel Grünerløkka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Bydel Grünerløkka
Oversiktskart over bydel Grünerløkka i Oslo.

Bydel Grünerløkka er en bydel i Oslo og har fått navnet sitt etter strøket Grünerløkka som ligger ved Akerselva, lengst vest i bydelen. Bydelen grenser i sør mot Oslo sentrum og Bydel Gamle Oslo, i øst mot Bydel Bjerke, i nord mot Bydel Sagene og i vest mot Bydel St. Hanshaugen. Bydelsadministrasjonen og Enhet for mangfold og integrering (EMI) har tilhold i Markveien 57.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.
Storgata sett mot Oslo domkirke i bakgrunnen, Christiania tukthus til høyre. Hjørnet til Brugata til venstre.
Storgata sett fra Kirkeristen ved gatas begynnelse.
Foto: Roy Olsen (2007)
Storgata med Brugata holdeplass.
Foto: Roy Olsen (2017)
Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp.
Foto: Roy Olsen (2009)
Storgata sett fra Nybrua ved gatas ende.
Foto: Roy Olsen (2007)
Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.

Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet så det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.</onlyinclude>

Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.

Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.

Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 18991902 Doblouggården, femetasjes forretningsgård Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40. Storgata 1 Oslo gamle Doblouggården.JPG
2-4-6 1973 Moderne forretningsbygg Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010. Storgata 2-10 - 1938 - OB.A13464.jpg
3 1700-tallet, ombygget ca. 1920 To og en halv etasjes forretningsgård Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum. Oslo, Storgata 03.jpg
5 1955 Seksetasjes forretningsgård Fasade fra 1991. Storgata 5 Oslo.JPG
7 1901 Femetasjes forretningsgård Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988. Storgata 7 Oslo.JPG
9 Ca. 1848 Bygård Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad Storgata 9 Oslo.JPG
10a og 12 1933 og 1934 Forretningsgårder Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet. Oslo, Storgata 10 A, 12.jpg
11 Forretningsgård Storgata 11 Oslo.JPG
13a Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter Storgata 13 Oslo.JPG
14 Østbygården, forretningsgård Løveapoteket fra 1934 til 1989. Storgata 14 Oslo Østbygården.JPG
15 1886 Gilbogården, treetasjes gård Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge. Storgata 15 Oslo Gilbogården.JPG
17 1870-åra Bolighus med forretninger Norli bokhandel i første etasje. Storgata 17 Oslo.JPG
18 2012- Forretningsgård Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen. Storgatata 18 Putten OB.F01152.jpg
19 Forretningsgård Storgata 19 Oslo.JPG
20 Ca. 1900 Gresviggården, forretningsgård Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra Storgata 20 Oslo Gresviggården.JPG
22 18981900 Forretningsgård I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn. Storgata 22 Oslo.JPG
21-23 Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832. Storgata 21-23 Oslo Folketeaterbygningen.JPG
24 1700-tallet Oppført som stall og driftsbygninger Stallen er bevart Oslo, Storgata 24.jpg
25 1916 Seksetasjes forretningsgård Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen. Storgata 25 Oslo.JPG
26 18981899 Femetasjes forretningsgård Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen. Storgata 26 Oslo.JPG
27 1837 Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010[1]. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk. Oslo, Storgata 27.jpg
28 1895 Fireetasjes leiegård Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen. Oslo, Storgata 28.jpg
31 Ca. 2000 Forretningsbygg Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1. Storgata 31 i Oslo.JPG
32 Forretningsbygg Gunerius Oslo, Storgata 32.jpg
33 1938 Nietasjes kontorbygg Tidl. Christiania tukthus, oppført 17371740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938 var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate. Storgata 33 Oslo.JPG
34 1971 Gunerius kjøpesenter Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger Gunerius fra Storgata.jpg
34b Tidlig 1800-tall? Toetasjes gård En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra. Storgata 34b i Oslo.JPG
36a 1932 Salgshallen, basarbygning Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet. Oslo, Storgata 36 A.jpg
36b Mangelsgården Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG
36c 1883 Gassverksbygget Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978. Gassverksbygget Storgata 36c i Oslo 001.JPG
37 1898 Leiegård Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878. Storgata 37 i Oslo.JPG
38 1940 Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna. Storgata 38 i Oslo Blå kors.JPG
40 1859/1959 Sykehus Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705. Krohgstøtten sykehus, Legevakten, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0766.jpg
Oslo kommunale legevakt Storgata 40 i Oslo.JPG
42 1833 Krohgstøtten Monument for statsråd Christian Krohg. bildetekst
43 Forretningsbygg Hornaas Musikk siden 1908 Storgata 43 Oslo A-10505 Ub 0001 095.jpg
45 1892 Serveringssted og boliger. Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie. Storgata 45 Oslo Cordial NF.28127.jpg
Storgata 45 i Oslo 001.JPG
51 1937 Åtteetasjes kontor- og industribygg Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka. Storgata 51.jpg
53 1975/
2001–2003/
2009–2010
Studentboliger og hotell Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. Gassverket Storgata 53 OB.F08200.jpg
55 1975/
2001–2003/
2009–2010
Studentboliger og hotell Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969. Storgata 53 i Oslo Stiftelsen Anker studentbolig og hotel.JPG

Referanser

  1. «Krangler nok en gang», NENyheter 2010-06-02, hentet 2013-01-11

Kilder


Koordinater: 59.9147177° N 10.7515751° Ø   Les mer …

I forbindelse med rivinga i 1933 tok Norsk Folkemuseum bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk.
Brugata 13 med skobutikk i første etasje og kafé i andre etasje.
Foto: Narve Skarpmoen
Detaljer fra gårdsinteriøret i Brugata 13, datert til 1931.

Adressen Brugata 13 i Oslo eksisterer ikke lenger. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens funkisgård med adresse Brugata 15 ble bygd i 1933. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15.

På 1700- og 1800-tallet var dette Storgata 50.

Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet

I branntaksten fra 1766 står det at eieren av denne tomten var Hans Simensen Bonhkov.[1] Det er dessverre lite informasjon å hente fra denne branntaksten, men det presiseres at tomtens verdi var 1090 riksdaler og at det fantes tre bygninger her; en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle laget av lafteverk.

Beskrivelse av tomten rundt 1800

Slik så Brugata 13 ut i 1920. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde garvermester Holm Holmsen her.
Brugata 13 avbildet i 1933.

I branntaksten fra 1797 kan man lese at tomten ble taksert til 900 riksdaler. Hovedbygningen var to etasjer høy, og bygget av lafteverk med steintak. Bygningen hadde en bjelkekjeller og et loft hvor korn ble oppbevart. Det var tre rom i huset, samt et kjøkken. Det fantes også en bakbygning i gården, bygd av lafteverk og med steintak. Denne bygningen var to etasjer høy, og hadde fire oppbevaringsboder.[2] I branntaksten fra 1802 beskrives bygningene på samme måte, men det opplyses i tillegg om at bakbygningen har fått to skur for oppbevaring av ved samt et fjøs. Tomten fikk også en betraktelig høyere verdi i 1802, 1800 riksdaler.[3]

Beboere i 1801

I folketellingen fra 1801 presiseres det at det er ett hushold på tomten.[4] Her bodde den 42 år gamle garvermesteren Holm Holmsen sammen med sin familie. Familien bestod av hans 51 år gamle kone Elisabeth Holmsen, deres elleve år gamle datter Johanne Holmsen samt deres onkel- og tantebarn, fem år gamle Sophie Hønse og 26 år gamle Anne Blom. I tillegg til dette hadde familien en tjenestepike (38 år gamle Maren Knudsdatter), en garverdreng (19 år gamle Ole Johnsen) og to garversvender (24 år gamle Peder holm og 32 år gamle Ole Løvstad).

1875

I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og garver C. Holter, begge fra Drammen til i gården.   Les mer …

Israels Menighed (Adath Jeschurun)´s gudstjeneste i Brugata 5. Simchat tora. I midten rabbiner Aschanaze.
Foto: Ikke oppgitt hos Mendelsohn
Det har ikke alltid bodd spesielt mange jøder i Brugata, men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i Oslo bodde opprinnelig nederst på Grünerløkka og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i Calmeyergate og synagogen i Bergstien. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i Brugata. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske innvandrerne.   Les mer …

Moritz Nachtstern i sitt hjem på Etterstad, 1949.
Moritz Nachtstern ble født 11. november 1902 i Warszawa av jødiske foreldre, død 11. desember 1969 i Oslo. Familien hans med foreldre og søsken flyttet først til Norge, og seinere videre til USA.[5] Moritz var den eneste som ble igjen i Norge, der han blant annet arbeidet som stereotypør for Ukebladet Hjemmet. I 1942 bodde Moritz Nachtstern i Brugata 15. 26. oktober dette året ble han arrestert i sitt hjem etter ordre fra Statspolitisjefen. Telegrammet med ordren lød blant annet på at «Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover.» Nachtstern ble fraktet til Bredtveit fengsel og satt deretter på Berg. En måned etter arrestasjonen ble han sammen med 532 andre norske jødiske menn, kvinner og barn sendt med DS «Donau».   Les mer …

Brugata 1 sett fra Brugata.

Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 18931895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [6]

Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.   Les mer …

Bondehandelsgården Brugata 3a ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.   Les mer …


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bydel Grünerløkka
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Freia
ingen underkategorier
Løren
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest