Paulus kirke (Oslo)
Paulus kirke | |
---|---|
Foto: Chris Nyborg (2013).
| |
Sted: | Paulus' plass, Grünerløkka |
Byggeår: | 1892 |
Endringer: | Renovasjon og utbedringer 1917/1918, 1972 og 2014–2017 |
Kirkegård: | Nei |
Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
Bispedømme: | Oslo |
Prosti: | Nordre Aker |
Prestegjeld: | Paulus |
Fellesråd: | Oslo |
Sokn: | Paulus og Sofienberg |
Arkitekt: | Henrik Bull |
Teknikk: | Mur |
Materiale: | Teglstein |
Orgel: | 1892 med senere utvidelser, av Albert Hollenbach. |
Paulus kirke er ei langkirke i teglstein ved Paulus' plass, med adresse Thorvald Meyers gate 31, på Grünerløkka i Oslo. Den ble innvia i 1892 som soknekirke for området. Grünerløkka hadde blitt utparsellert og bebygd fra 1860-åra, og i 1880-åra var det tydelig at det var behov for ei kirke der. Henrik Bull, som var 22 år gammel og i ferd med å avslutte sin arkitektutdanning, vant arkitektkonkurransen i 1887.
Historie
Da Henrik Bull leverte sin vinnertegning var han fortsatt i Berlin. Han kom tilbake til Kristiania året etter, og begynte å jobbe hos sin far Georg Andreas Bull. I februar 1889 ble tegningene godkjent, og arbeidet begynte kort tid etter. Det måtte drives ned ti meter lange pæler for hånd, og på disse ble det lagt en treflåte som kirka står på. På vinteren var det ikke mulig å fortsette arbeidet. I sommerhalvåret 1890 kom de et godt stykke med bygningen, og etter nok en vinter med byggestans ble selve bygningen praktisk talt ferdig i løpet av sommeren 1891. Det innvendige arbeidet ble gjort i 1891 og 1892, og rundt juletider 1892 ble kirka overlevert til menigheten.
I 1917 måtte det gjennomføres en større reparasjon etter at gulvet hadde svikta. Det ble da gjort omfattende arbeid med fundamentene. I 1949 var det nødvendig med en ny, større renovering. Da ble murfeltene rensa, og vegger og tak ble malt i lys gulhvit farge. Dekoren i koret ble overmalt, men stjernhimmelen i korhvelvet ble beholdt i hvert fall fra til 1956.
I 1972 måtte fundamentene sikres på nytt. Det ble blant annet tatt ut flere tonn leirjord, og støpt nytt kjellergulv. Det ble også gjort en del innendørs.
I 2006 ble kirka og bygningsmiljøet rundt den freda. I 2013 var den imidlertid i så dårlig stand at takstein falt av. Det ble innvilga 62 millioner kroner til oppussing, og i 2017 kunne kirka gjenåpnes.
Bygningen
Bygningen er oppført i teglstein i tyskinspirert nygotisk stil. Teglsteinene ble levert av Borgestad teglverk ved Porsgrunn. Det er brukt dels rød tegl og dels tegl med brunsort glasering.
Taket ble tekka med norsk skifer, som opprinnelig ble lagt i mønster med gotiskinspirert motiv. Dette mønsteret har gått tapt i senere renoveringer.
På grunn av beliggenheten er kirka orientert motsatt av det vanlige, altså med koret i vest og hovedinngang i øst. Inngangspartiet med våpenhus er i tårnfoten. Det slanke tårnet har en høyde på omkring 68 meter. På begge sider av tårnet er det trappehus med valmtak.
Skipet og tverrarmenes saltak går over i et femkanta kortilbygg. På hver side av dette er det sekskanta tilbygg. I forlengelse av koret ligger konfirmantsalen, som i dag brukes som kontor.
Interiør
Skipet har en tredelt basilikaplan. I de grunne tverrarmene er det galleri på begge sider, i tillegg til at det er orgelgalleri ved inngangen. Orgelet er levert av orgelbygger Albert Hollenbach (1850–1904) fra Neuruppin i Brandenburg i 1892. Galleriene bæres av granittsøyler med baser og kapiteler i kleberstein. Disse er hugget ved Trondheim domkirkes steinhoggerverksted.
Feltene i vegger og himling var opprinnelig malt ensfarga i skipet og tverrarmene. I koret ble det malt IHS-monogram og kroner med sjablonger. Dette ble overmalt i 1949. Hvelvet i koret ble malt med gullstjerner på blå bunn; bilder fra 1959 viser at det fortsatt var slik da, men de ble senere overmalt. De tre vinduene i koret har glassmalerier laget i München. Motivet er vinranker med blå drueklaser.
Koret er heva tre trinn over skipets nivå. Det var opprinnelig en korskranke i smijern der. Alter og altertavle er oppført i ett. Altertavla er i mørk, brunbeisa furu med forgylt dekor. Under en baldakin står en Kristusfigur, utført i gips av Gunnar Olsen Alvær i 1894. Opprinnelig skulle Jo Visdal ha levert en Kristusfigur, men den ble forkasta av menigheten. Til venstre for statuen er et maleri som viser Jesu fødsel, og til høyre er motivet kvinnene ved Jesu grav. Begge malerier er utført av Christen Brun. Her var det også opprinnelig en annen plan, men to bilder av Gustav Wentzel ble forkasta av menigheten da de ble oppfatta som for moderne. Øverst på altertavla står en forgylt engel med basun ytters på hver side. Disse er laget av Jo Visdal. Alterringen er i mørkbeisa og lakkert furu, inndel i arkader med dreide balustre. I 1990-åra ble det satt inn et nytt alter foran det gamle, slik at presten kan stå vendt mot menigheten. Dette er laget i smijern med glassplate, slik at det ikke skygger for det gamle.
Prekestolen står på en pillar av profilert teglstein. Den er åttekanta, i mørbeisa og lakkert furu. Ved de sju trappetrinnene opp til prekestolen er det et rikt dekorert smijernsrekkverk.
Døpefonten er i gråsvart labradorstein.
De opprinnelige lysekronene i smijern var for gass, og ble bytta ut med elektriske lysekroner i 1949.
Galleri
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Paulus kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Paulus kirke 125 år : 1892–2017. Utg. Menigheten. Oslo. [2017].