Lilletorget (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Torghandel på Lilletorget på 1890-tallet.
Foto: Oslo Museum

Lilletorget, på slutten av 1800-tallet kjent som Vaterlands torv, ligger i krysset mellom Brugata og Stenersgata/Christian Krohgs gate. Idag består torget først og fremst av bilvei, men tidligere var det også torghandel her, blant annet fiskehandel. Bildet til høyre viser salgsboder hvor varene vernes mot sola av paraplyer.

Lilletorget besto opprinnelig av den nordlige enden av Elvegata, men etter en brann i 1867 ble torget utvida i retning Brugata. Selv om Lilletorget idag bare har en adresse, industribygningen Lilletorget 1, var flere av husene som tidligere lå rundt orientert mot torget. Dette gjaldt blant annet Brogården, som huset Lilletorgets Kafe.

Ifølge Oslo Byleksikon var torget kjent som et yndet møtested for «klokkebyttere».[1] Ifølge Harald Hals foregikk klokkebyttingen hver søndag ettermiddag.[2]

Narvesenkiosken

Narvesenkkiosken på Lilletorget i 1938.
Foto: Oslo Museum

På Lilletorget lå det lenge en Narvesenkiosk av typen "Tårnkiosk". Denne kiosktypen var resultat av den første av Narvesens mange arkitektkonkurranser, og var tegna av arkitekt J. H. Berner som vant konkurransen i 1897.[3] Narvesens Tårnkiosk var et samarbeidsprosjekt mellom Narvesen og Christiania Telefonselskap. I 1896 hadde Bertrand Narvesen og Knud Bryn, som var sjef for telefonselskapet, avtalt å samarbeide om en kombinert blad- og telefonkiosk. I 1914 ble Tårnkiosken bytta ut med ny modell, men tårnkioskene hadde vært så mange i tallet at de fortsatte å dominere bybildet i mange år. Det er denne kiosktypen som idag står utstilt på Norsk Folkemuseum.

Undertegnede Christiania Telefonselskab forplikter sig herved til at bidrage Kr. 400- til en kiosk, som medfølgende Tegninger viser, mod at være Eier af den Del af Kiosken, hvor telefonen er. Narvesens Avisudsalg faar Ret til at benytte Telefonen gratis mod, at Udsalgets Avis expetrice passer Telefonen, modtager Betaling og er ansvarlig for Pengebeløbene. Hun erholder herfra 10% af de indkomne Beløb.» [4]

Eva Johanne Lier, som bodde i Brugata 9 midt på 1930-tallet, forteller at moren hennes, Esther, jobba i kiosken på 1930- og 40-tallet. Hun kan fortelle om dagliglivet i en Narvesenkiosk: "Min mor arbeidet i Narvesenkiosken midt på Lilletorvet i mange år, den lå jo rett over gaten hvor vi bodde. Hun jobbet i 3 skift. Det ene var fra morgen til formiddag, et fra formiddag til middag, og det siste fra middag til kveld."

Jeg husker min mor var "ekspert" på kongestoff og det forklarte hun med at i stille stunder i kiosken kunne hun bla og lese i mange ukeblader om norske og europeiske kongehus. Husker gjør jeg også hvordan kiosken så ut. Min mor satt i midten og på hver side var et lite rom med telefon for publikum. Jeg tror å huske at mynt, 10 øre måtte legges på. Hadde vedkommende bare større penger, så banket de på en liten luke i døren inn til mor for å få veksle til 10 ører. Mor fikk utrolig god trening i "å holde seg". En meget skjelden gang bare "måtte" hun, og da var det å låse kiosken og løpe over gaten til Brogaten 9 og vår "plaske" do som var oppe i trappen.[5]

Galleri

Referanse

  1. "Lilletorget" i Oslo byleksikon. Fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000.
  2. Hals, Harald. Den smukke nymphe azurblaa. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 46.
  3. "Bertrand Narvesen" i Norsk Biografisk leksikon.
  4. David Brand. Fra talestasjoner til telefonkiosker i Oslo.
  5. E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.


Koordinater: 59.9136906° N 10.7567811° Ø


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.