Brugata 9 (Oslo)

2010

2009

Brugata 9 er en toetasjes hjørne-bygård fra 1981, reist som kopi av eldre bygning. Det var opprinnelig to eiendommer, Storgaden 40 og 41, slått sammen før 1766.. Her har det gjennom årene vært garveri, kjøpmann, skjenkested og losji, konfeksjon og spisested og rocke-scene. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av Alf Prøysen.

Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Riksantikvaren regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet. Oslo byleksikon og enkelte andre lokalhistoriske tekster har hevdet at bygården var fra 1700-tallet, men som det framgår av branntaksten gjengitt nedenfor kan dette ikke være riktig. Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012.

Garvergård

Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært garvergård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen.

Kjøpmannsgård

Brugata 9, avbildet i 1966 av Kari Paulsen

Fra 1700-tallet og framover bodde det høkere og kjøpmenn i gården.

Kjøpmann Erik Lystad eide eiendommen i 1797. Han var 32 år i 1801, og bodde her sammen med sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen.

I 1797 fantes det tre bygninger på eiendommen som fikk branntakst på 630 riksdaler. Hovedbygningen befant seg i nordre hjørne av tomta og var to etasjer høy. Den var bygget av lafteverk, med steintak. Bygningen innehold fire værelser, en krambod, en vedbod, kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner. I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu. I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer.

De andre to bygningene var begge bygget av bindingsverk, og med malte planker. Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var en halvannen etasje høy bakbygning, hadde takstein og var innrettet til matbod, tre spiltau og ett loft for oppbevaring av for. Denne bygningen var i god stand, og hadde ett fag med vinduer.

Rundt 1860 hadde enkemadame Dorthea Wilberg eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.

Skjenkested

Lilletorget med Brugata 9 til venstre.

Foto: Oslo Museum (etter 1899)

Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I Nicolai Heiestads memoarer, En liten gutt fra Vaterland er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet. De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.

I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver Anna Karoline Andersen fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.

Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen. Tjenestepiken fra Grue var Karen Gundersen f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. Johanne Amundsdatter. Tjenestepiken fra Nes var Sofie Karlsdatter f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen.

Konfeksjon

Brugata 9. Magasin Norge holdt til i bygget 1919–1930.

Foto: Riksantikvaren (ukjent dato)

Brugata 9 i 1938

Foto: Ukjent

I tida fra 1915 til 1977 var Brugata 9 dominert av konfeksjonsutsalg, -produksjon og reparasjon. I henhold til reguleringsplanen for Lilletorget av 1912 skulle tomta utlegges til åpen plass, og nybygg kom derfor ikke på tale. Dette ble videreført i reguleringssjef Hals' plan, vedtatt i 1929. I 1926-27 gjennomførte Fortidsminneforeningens Arno Berg undersøkelser av huset.

I tredje etasje var det konfeksjonsfabrikk eller systue med flere i arbeid, og gjennom åra averterte flere skreddere sine tjenester fra adressen. Dameskredder A. Nyblom flyttet sin virksomhet hit i 1917. I åra 1922–1932 averterte skredder Røsberg sine tjenester fra oppgang 3 rundt hjørnet, i 1934 skredder S. E. Ottestad. I 1936 omtales Schillestad & Ottestads skredderverksted i oppgang 2, i 1947–48 skredder Stangnes.

Ekjord Agenturforretning holdt til i bygningen i åra 1918–20. Innehaveren, Karl Ekjord, dreiv også som eiendomsmekler.

I 1918 etablerte grosserer Sverre Lemkow A/S Magasin Norge, og avertere herreekvipering i bygningen. Lemkov kjøpte gården i 1921. I 1923 ble huset ominnredet, og magasinet utvidet til både første og andre etasje. Trolig var det da de installerte store butikkvinduer i første etasje. Virksomheten gikk konkurs i 1930, og gården ble solgt.

Trygve og Elna Sterud overtok konfeksjonsforretningen i 1930. De bygde om lokalene og drev på 30-tallet herreekviperingsforretning i første etasje i bygget. Her arbeidet på 1930-tallet ekspeditrisa frøken Villås. Forretningen var fremdeles i virksomhet i 1965, men i 1972–77 drev Herre-Magasinet A/S i lokalene.

En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.

I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. Fra omlag 1935–38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode Esther Hauan med dattera Else Karin. Esthers mann var sjømann. Ifølge Eva Johanne Lier hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i Narvesenkiosken på Lilletorget, og familien hadde sin lege i Brugata 15.

I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.

Restaurant

Gården ble i 1981 gjenreist av Olav Thon etter brann året før, og innredet med pizzarestaurant i første etasje og biljard i andre. Vinduene ble tilbakeført til en mer opprinnelig stil. Pipene på taket ble droppa, og takets hunder er vekk.

Fra 1978 til 2012 holdt pizzarestauranten «Den Røde Mølle» til i bygningen, en av byens første pizzarestauranter. Deretter var det «Lal Qila Tandoori», fulgt av «Brugata Landhandleri». Rockestedet «Vaterland bar og scene» åpnet i 2018.

Litteratur

• "Brugata" i Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 7. Schibsted, Oslo. side 74. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Brugata 9 (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.