Sverre Lemkow

Sverre Lemkow (født som Isaiah Lenkoff 5. januar 1888 dagens Latvia, død 8. juni 1968 i Stockholm) var en jødisk forretningsmann. Hans far var født i Sjebes, en liten landsby utenfor St. Petersburg. Der drev faren slakterbutikk, og Isaiah var lærling. Foreldrene ble drept under jødeforfølgelsene i Russland, og Isaiah flyktet. Han dro via Finland til Sverige, og endte opp i Kristiania. Der ble navnet fornorsket til Sverre Lemkow. Om det var av eget valg han skiftet navn, eller om det skyldtes uforstående nordmenn, er vanskelig å si, men vi finner at svært mange jøder i Norge på denne tida fornorsket sine navn eller fikk dem fornorsket.

Forretningsmann

Vel framme i Kristiania søkte den unge Sverre Lemkow seg jobb i slakterforretninger, og fikk etter et par uker jobb i Axel Jensens slakterbutikk i Torggata. Der arbeidet han (med stor suksess blant kundene) i fem år, til han hadde lagt seg opp nok midler til å kjøpe en liten konfeksjonsforretning i Brugata 19. Forretningen fikk navnet Magasin Solid. Sønnen Tutte Lemkow skriver i sin selvbiografi (1989, side 18-19):

Direktøren var lei seg over at far ville si opp stillingen sin og tilbød ham en kraftig lønnsforhøyelse om han ville fortsette et par år til. Men far hadde sine egne tanker. Det ble avskjedsfest, hvor Axel Jensen holdt en tale, og far ble overrakt et dobbeltkapslet gullur. Far takket på gebrokkent norsk, krydret med hebraiske og jødiske ord. Han ble fotografert i hvit slakterfrakk med gulluret i den ene hånden, mens den andre holdt spissen på den svarte knebelsbarten elegant mellom tommel og pekefinger og lillefingeren i en grasiøs attitude. Bildet var fars stolthet, som han viste frem for venner og kjente.

Sverre Lemkow giftet seg med Herman og Zippa Millameds datter Dora, og flyttet til Markveien 3. Der ble de to eldste sønnene, Jack Jacob og Thorleif Efraim, født. Sverre drev konfeksjonsforretningen godt, og kunne etter hvert kjøpe hele bygården Brugata 19. Der bodde fattige arbeidere, men også blant annet svigerforeldrene. I øverste etasje drev Sverre konfeksjonsfabrikk, med ti syersker. Svigerfar var oppsynsmann.

Til slutt kunne forretningsdriften utvides med en annen konfeksjonsforretning lenger oppe i Brugata. Virksomheten startet i 1918 og fikk navnet Magasin Norge. Bygården ble kjøpt i 1921. I denne forretningen ble svogeren David Joseff ansatt som sjef. Familien på fire flyttet til større leilighet, en fireroms i Møllergata. Her ble resten av barna født.

Forretningsmannen Lemkow drev det så godt en stund at familien kunne flytte inn i fasjonable Professor Dahls gate 26. Men solskinnshistorien om den fremadstormende immigranten sluttet tragisk, med fallitt. Familien endte tilbake på østkanten, og på tredvetallet fikk familiens overhode hjulene til å gå rundt blant annet med omførselshandel, før han igjen etablerte en mindre forretning utenbys.

Aktiv i menighetslivet

Sverre Lemkow var en religiøs mann, og var engasjert i menigheten Den israelitiske menighet i Calmeyergate i Oslo i mellomkrigstida. Familien donerte midler til byggingen av synagogen, og Sverre satt i styret for DIM i det minste for én periode (Mendelsohn 1987:550).

Flukt for annen gang

Da arrestasjonene av norske jøder begynte under krigen, gikk etter hvert Sverre, Jacob, Thorleif og yngstemann Louis i skjul i en dekkleilighet på Oslos østkant, før de rømte til fots over til Sverige. Isak Samuel (Tutte) var allerede flyktet til Sverige. Seinere fant familien ut at at Dora og Ethel var blitt arrestert og sendt til dødsleirene. Kvinnene ser ut til å ha vært blant dem som ble fraktet med Donau og som ble drept ganske umiddelbart etter ankomst Auschwitz, 54 og 22 år gamle.

Sverre startet et nytt liv i Sverige, og drev pelsforretning, Pälssalongen, i Stockholm.

Etterkommerne

Sverre og Dora fikk seks barn sammen: Jack Jacob, Thorleif Efraim, Isak Samuel (Tutte), Henry (som døde bare to år gammel), Ethel Frida Lemkow (født i Lørenskog i 1920) og Caim Lezer (Louis) Lemkow. De to eldste sønnene ble som nevnt født i Markveien i Oslo, mens resten av barna så dagens lys i Møllergata.

Den tredje eldste sønnen, den berømte norske skuespilleren og danseren Tutte Lemkow, har skildret faren i selvbiografien På tå hev. Yngstesønnen Louis Lemkow emigrerte til USA, arbeidet som dokumentarfilmskaper, og skrev seinere boka The Second Escape basert på sine opplevelser.

Kilder

• Gjernes, Marita 2002: Jødar i Kristiania. Dei fyrste innvandrarne si geografiske og sosioøkonomiske plassering i samfunnet frå 1851 til 1942, Hovudfagsoppgåve i Historie, UiO
• Lemkow, Tutte 1989: På tå hev, Gyldendal norsk forlag, Oslo
• Mendelsohn, Oskar 1987: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Oslo
• Ording m fl: Våre falne 1939-1945, Den norske stat, 1949-1951
• Liste over deporterte jøder fra engelsk wikipedia.
• Intervju med Louis Lemkow i The Ottawa Citizen, 29. oktober 2007
• Digitalarkivets scannede utgave av Spørreskjema for jøder i Norge, 1942
• Sverre Lemkow i Historisk befolkningsregister.

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.