Brugata 19 (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Brugata 19 sett fra Vaterlands bro, 1961.
Foto: Truls Teigen
Brugata 19 i Oslo er det av husene i dagens Brugata som ligger nærmest Vaterlands bru. På denne adressen bodde skøyteløpsverdensmesteren Axel Paulsen, som blant annet er kjent for å ha oppfunnet axelhoppet.

Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen[1].

Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier

I 1933 var adressen vokst til en stor boliggård. Her bodde en mengde innflyttere fra hele Norge (særlig Østlandet), i tillegg til innvandrere fra forskjellige land. Oslo var en by i vekst på dette tidspunktet, og arbeidssøkende fra nær og fjern begynte oppholdet i hovedstaden i billige utleieleiligheter i sentrum.

Jødene i Oslo hadde fra 1918-20 hatt sin egen synagoge i Bergstien, og fra 1921 i Calmeyers gate 15. De fleste jøder i byen bodde i nærheten av denne, mange i Osterhaus gate, i Hausmannsgate og på nedre Grünerløkka. Noen bodde også i Brugata.

I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i «Kurland (Lettland)», og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (?) (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på «Grand», mens hun (født på Elverum) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med M/S «Donau» 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942[2]. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943[3].

Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943[4]. I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle. Det ser ut til at minst 10, kanskje mange fler, av naboene som bodde i nummer 19 i 1933, var døde i 1943 - brutalt drept fordi de var jøder. I asfalten utenfor Brugata 19 er det lagt ned snublesteiner til deres minne.

Brannen i 1956 og fremover

Det nye Brugata 19 til venstre for Vaterlands bru

Om morgenen den 3. oktober 1956 brøt det ut en kraftig brann i en møbelforretning i første etasje. Det var på dette tidspunktet 45 beboere i 19 leiligheter her. Ingen beboere eller ansatte i møbelforretning kom alvorlig til skade. En leilighet ble utbrent og kaféen i 2. etasje ble også ødelagt. Brogatens Møbellager A/S ble totalskadet og varer for om lag 200 000 kroner gikk tapt.[5] Brannen mente man hadde startet i en papirhaug utenfor bygningen og en ung mann ble senere etterlyst, pågrepet og tiltalt for brannstiftelse.[6]

Den gamle hjørnegården ble revet i 1984[7] og tomta var lenge ubebygd. I 1998 flyttet YS inn i Brugata 19. Den nye bygningen har 10 etasjer og er 34 meter høy. Den er tegnet av arkitektkfirmaet WDW Arkitekter A/S.

Fotnoter

  1. Folketellinga 1910
  2. Jewish deportees from Norway
  3. Auschwitz death certificates
  4. Jewish deportees from Norway
  5. Katastrofebrann i Brugta i formiddag, Dagbladet 2. oktober 1956
  6. Brugatebrannen: Ung mann anholdt, VG 6. oktober 1956, s. 13
  7. Vaterlandgård for fall, Aftenposten Aften 25. mai 1984, s. 2

Lenker og illustrasjoner

Kilder

Koordinater: 59.913641° N 10.757712° Ø



Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.