Familien Joseff i Brugata

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Familien Joseff bodde i Brugata 19 (hjørnegården midt i bildet), som ble revet i 1984.
Foto: Truls Teigen (1961)

Historien om familien Joseffs liv i Brugata starter med forretningsmannen Herman Millamed[1]. Han var født i 1866 i Kovno (Kaunas) i dagens Litauen. Sammen med sin kone Klara (også kjent som Zippa, født 1869 i Russland med pikenavnet Becker[2]) og døtrene Sofie (født 1892 i Lazkorva i Kurland[3]) og Dora kom han til Norge i 1900,[4] og oppga da at han var uldhandler. I følge Frode Sæland bodde familien i Kristiania fra 1905.[5] De to neste døtrene, Sara Hildur og Ida ble født i Kristiania (henholdsvis i 1905 og 1907).[6]

Brugata i 1923

Øverst i tredje oppgang i Brugata 19, bodde ifølge folketellingen for 1923 forretningsmannen Herman med sin kone Klara, og barna Sara Hildur og Ida, (f. henholdsvis 1905 og 1907 i Kristiania). Samme år bodde ekteparets eldre datter, 31 år gamle Sofie (også kalt Fia[7]) med sin mann, ekspeditøren David Joseff, deres tre barn og en hushjelp i samme hus som foreldrene, men i andre etasje, andre oppgang. Som attenåring hadde Sofie Millamed bodd sammen med foreldrene og de yngre søstrene Dora, Sara Hildur og Ida, i Rostedsgate 12. Hun står da oppført som cigaretarbeiderske[8].

David og Sofie

David Joseff[9] var akkurat som Sofie født i 1892 i dagens Litauen. Han kom til Norge i 1908[10]. David var eldste av tre barn av ekteparet Herman og Fanny, som i folketellingen 1910 oppgis å bo Nordregate 11[11]. Davids far Herman var, som Sofies far, "Handelsmann i uldvarer", mens David selv i en alder av 17 år var "skofabrikarbeider".

David og Sofie giftet seg i 7. mai 1915. De fikk tre barn: Hildur Sara, Selma og Samuel, født i henholdsvis 1916, 1920 og 1922. I 1922 bodde familien i Fredrikstad. I 1933 finner vi dem i Brugata 19 i Oslo, der de oppgir at de tidligere samme år har flyttet dit fra Sarpsborg.

Det ser ikke ut til at familien var spesielt engasjerte i det jødiske liv i hovedstaden. Mendelsohn nevner at David satt i Den israelitiske menighets styre i 1937, men Sæland skriver[12] at ekteparet ikke oppgir tilhørighet til noe jødisk trossamfunn etter 1938. Ingen av ekteparets foreldre er heller oppgitt å være aktive i jødiske foreninger eller menigheter så vidt man kan se, men oppgir Jødesamf. (Joseff) og Mosaiske (Millamed) i folketellingen for 1910. En annen ting som tyder på at familien ikke var spesielt religiøse, er at både Sofies søster Ida (gift Ottesen) og ekteparets datter Selma Joseff giftet seg med norske menn uten jødisk opprinnelse.

Stavanger

Etter Oslo-oppholdet ble det Stavanger på familien. Ekteparet hadde blitt godt voksne, og etterlot seg da Sofies far Herman Millamed i Oslo. Han hadde blitt enkemann i 1923[13]. Frode Sæland skriver at ekteparet står oppført i Stavanger folkeregister fra 15. juni 1940, men i adressebok for Oslo 1940 står både Herman Millamed, David Joseff og Hildur oppført i Brugata 19[14].

Den eldste datteren, Hildur Sara, blir i 1933 oppgitt å være «expeditrice» i Calmeyergate 6 i Oslo. Da familien flyttet til Stavanger, fikk Hildur Sara seg en liknende jobb i Ruth Maiers Plisséforetning i Pedersbakken[15].

Holocaust

Våren 1942 ble Hildur Sara gravid utenfor ekteskap. Hun fikk hjelp av fru Maier til å føde barnet i skjul hos nonnene ved St. Fransiskushospitalet i Haugesund. Den vesle jenta som Hildur fødte der ble adoptert bort for å slippe unna okkupantenes klør, og denne jenta overlevde Holocaust. Adoptivforeldrene visste at hun var jødisk, og de visste at man kunne straffes med døden for å skjule en jøde. Men de holdt tett. Hildur Sara gikk i gasskammeret i Auschwitz sammen med de fleste andre i sin familie. Hun døde uten å ha røpet for noen at hun hadde en liten datter[16].

Ekteparet Joseff ble begge drept i Auschwitz. Det samme gjaldt altså datteren Hildur Sara, og sønnen Samuel. Davids foreldre, Herman og Fanny var henholdsvis 66 og 67 år da de ble drept. Sofies far Herman Millamed ble sendt med «Donau», og var 76 år da han ble sendt i gasskammeret. Sofies søster Dora (gift med Sverre Lemkow[17]) var 54 år gammel, Davids søster Cecilie var 45 år gammel[18].

Fotnoter

  1. ↑ Noen ganger skrevet Melamed, som ifølge Tutte Lemkow et hebraisk ord for lærer (jf Lemkow 1989:14).
  2. ↑ Lemkow 1989:14
  3. ↑ Sæland 2010:110
  4. ↑ Sæland 2010:111. Opplysningene hos Sæland er litt selvmotsigende, i og med at han forteller både at Sofie kom til Norge i 1898 og i 1900.
  5. ↑ Sæland 2010:111
  6. ↑ Kommunal folketelling for 1923, Brogate 19, 5. etage, 3. opgang.
  7. ↑ Lemkow 1989:16
  8. ↑ Folketellingen 1910
  9. ↑ Tutte Lemkow skriver om sin onkel at han var "en høy, vakker mann med bølget, brunt hår, et vennlig smil og store grå øyne".
  10. ↑ Sæland 2010:110
  11. ↑ Folketellingen 1910
  12. ↑ 2010:110
  13. ↑ Mendelsohn 1987:419
  14. ↑ Adressebok for Oslo 1940
  15. ↑ Høynes 2004:32
  16. ↑ Les mer i artikkelen Men barnet lever.
  17. ↑ Mendelsohn 1987:419
  18. ↑ Liste over deporterte jøder fra engelsk wikipedia.

Kilder

  • Kommunal folketelling 1923 (Oslo byarkiv)
  • Folketellingen 1910
  • Høynes, Daniel Magnus 2004: «Jødene fra Rogaland», i: NIS-info nummer 2
  • Lemkow, Tutte 1989: På tå hev, Gyldendal norsk forlag, Oslo
  • Mendelsohn, Oskar 1987: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Oslo
  • Sæland, Frode: "Jødene i Rogaland 1940-1945", Ætt og heim 2010, lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2010
  • Liste over deporterte jøder fra engelsk wikipedia.


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Familien_Joseff_i_Brugata&oldid=2115581»