 Maleri av Andreas Lauritz Thune (1848–1920) som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift. Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den.
Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune (1848–1920), som skapte selve industribedriften.
Les mer …
 Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas Foto: Oslo museum Hvis du stod her, innerst i Frognerkilen, en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken Karen Maschmann (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.
Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.
Les mer …
 Oslo sjømannskirke ble opprinnelig bygget som sommerbolig for kontreadmiral Børresen 1915-16. Arkitekt var Arnstein Arneberg. Oslo sjømannskirke, Admiral Børresens vei 4 på Bygdøy, var fram til den ble nedlagt i 2015 Norges eneste sjømannskirke. Selve huset ble opprinnelig bygget 1915-16 som sommerbolig for kontreadmiral Jacob Børresen (1857-1943). Arkitekt var Arnstein Arneberg.
Om bygningen
Bygningen er i to etasjer med panelte fasader, høyt valmtak tekket med sortglaserte teglpanner. Vinduene er smårutete. Stilen er nordisk nybarokk. Tårn ble tilbygget i 1922. En portnerbolig i samme stil hører til anlegget.
Børresens villa ble omgjort til Oslo sjømannskirke i 1954. Festsal og sakristi ble tilbygget 1961-62 (samme arkitekt). Altertavlen er et trekors med utskjæringer. Kirken har ellers et harmonium samt en kirkeklokke fra Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.Oslo sjømannskirke ble offisielt innviet 20. juni 1954 med kong Haakon VII til stede. Les mer …
Bymuseet er et kulturhistorisk museum i Oslo. Hovedlokalene ligger på Frogner hovedgård i Frognerparken. og i tillegg er det utstillinger i arbeiderboliger på Sagene og Tøyen.
Museet ble grunnlagt gjennom foreningen Det Gamle Christiania den 22. desember 1905. Den første lederen var Fritz Holland, som fikk avløsning i 1912. Han ledet museet gjennom åpningen av den første utstillingen i hovedbygningen på Frogner i 1909. Siden har utstillingen blitt fornyet en rekke ganger, og i 1980-årene ble det innredet en fast byhistorisk utstilling i østfløyen. Et nytt administrasjonsbygg sto klart i 2000, og vestfløyen ble tatt i bruk til vekslende utstillinger i 2003. Ny byhistorisk utstilling ble åpnet i 2015. Les mer …
 Motiv fra Colosseum kino i Oslo. Colosseum kino er Oslos største kino. Den ligger i Fridtjof Nansens vei på Majorstua. Pr. 2023 har den fire saler med til sammen over 1500 plasser, hvorav den største har 978 plasser. Kuppelen, som er nesten like stor som Peterskirkens, er et kjent landemerke på Majorstua. Kinoen åpna i 1928, og brant den 15. februar 1963. Den ble gjenoppført og åpna igjen året etter.
Bygningen ble tegna av arkitektene Gerhard Iversen og Jacob Hansen. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S som var etablert etter initiativ av Halfdan Nobel Roede. I 1948 tok Oslo kinematografer over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929. Les mer …
 Villaen i Eilert Sundts gate 31 fotografert vinteren 2013. i en to og en halv etasjes byvilla med flere boenheter i Eilert Sundts gate 31 i Kristiania. Brannen krevde fire liv samme dag, og ett offer døde på sykehus en måneds tid senere, slik at det totale dødstallet ble fem. To av eierens sønner var blant dødsofrene. Villaen i Eilert Sundts gate 31 tilhørte i 1922 legen, offiseren og brukseieren Johan Andreas Matheson (1870-1964). Den ble oppført mellom 1896 og 1898, var i nyrensessanse, og arkitekt var tyske Rudolf Haeselich (1842-1896), en kjent og produktiv arkitekt under byggeboomen i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Les mer … | 
