Motiv fra Colosseum kino i Oslo.
Colosseum kino er Oslos største kino. Den ligger i Fridtjof Nansens vei på Majorstua. Pr. 2013 har den fire saler med tilsammen over 1500 plasser, hvorav den største har 978 plasser. Kuppelen, som er nesten like stor som Peterskirkens, er et kjent landemerke på Majorstua. Kinoen åpna i 1928, og brant den 15. februar 1963. Den ble gjenoppført og åpna igjen året etter.
Bygningen ble tegna av arkitektene
Jacob Hanssen og
Gerhard Iversen. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S som var etablert etter initiativ av
Halfdan Nobel Roede. I
1948 tok
Oslo kinematografer over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929.
Les mer …
Monolittrennet ble arrangert i
Frognerparken mellom 1954 og 1988. Her et foto fra siste halvdel av 1960-tallet.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum
var et internasjonalt skirenn som fra 1954 til 1988 ble arrangert årlig i og omkring skulpturparken i
Frognerparken i Oslo, vanligvis tidlig i januar. Rennet hadde navn etter Vigelands 17 meter høye steinsøyle, som står sentalt plassert i Frognerparken (ferdigstilt i 1943). Monolittrennet ble arrangert av ski- og fotballklubben
Lyn. Løpet var 12–20 kilometer langt, med flere runder i en rundløype, med parvis start med 30 sekunders mellomrom. Det første Monolittrennet,
10. januar 1954, ble vunnet av finlandssvensken Leo Backman, foran
Gunder Gundersen og Erling Beck. Første kvinnelige vinner, på distansen 10 kilometer i 1954, var Kjellfrid Gutubakken, senere
Brusveen (senere samme år ble hun forøvrig den første kvinnelige Norgesmester på samme distanse).
Les mer …
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Trafikk på Solli plass ca. 1960, med blant annet en HaWa-trikk.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Solli plass er en plass i Bydel Frogner i Oslo. Det meste av den fylles av en rundkjøring der Henrik Ibsens gate, Observatoriegata, Drammensveien, Bygdøy allé, Frognerveien og Sommerrogata møtes.
Plassen fikk sitt navn i 1880-åra, etter løkka Solli som strakte seg fra stedet hvor plassen ligger til Hjortnes. Solli-løkken var et kjent bevertningssted, som ble revet for å gi plass til et leiegårdskompleks, Det engelske kvarter, som ble fullført i 1886. Dette ble så revet i 1962 og erstattet av Ind-Eks-huset fra 1964. Nasjonalbiblioteket, tidligere Universitetsbiblioteket i Oslo, ble oppført 1914–1922 av Holger Sinding-Larsen.
I
1985 skiftet plassen navn til
Lapsetorvet. Dette hadde vært et kallenavn for plassen tidligere på
1900-tallet, men da bydelsutvalget gjorde det til offisielt navn slo det ikke an.
Oslo Sporveier fortsatte å bruke navnet Solli plass, og i befolkninga holdt det navnet seg også hos mange. I
2004 ble navnet derfor endret tilbake. Bussholdeplassen i Frognerveien rett forbi torget heter fortsatt Lapsetorvet.
Les mer …
Norsk Folkemuseums merke er «Den norske løve» med hellebard etter forbilde i dalermynt fra 1600-tallet, et kjent motiv i norsk folkekunst og et symbol på museets riksdekkende virksomhet.
Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i Gransherad fra 1797.
Foto: James Cridland (2006).
Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert 19. desember 1894 på initiativ fra Hans Aall, etter forbilde fra Nordiska museet i Stockholm, stiftet i 1872 av Artur Hazelius og utvidet i 1891 med friluftsmuseet Skansen. Dette hadde sitt forbilde i verdens første friluftsmuseum, Oscar IIs bygningssamling, etablert i 1881 på Bygdøy kongsgård. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I 1898 kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet Dronninghavn på Bygdøy, nabo til Kongsgården med Kong Oacars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til Den kulturhistoriske utstilling i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger.
Friluftsmuseet
Tomten på Bygdøy ble innkjøpt for å gi plass til det planlagte friluftsmuseet, som skulle omfatte bygninger fra alle landets bygder. Museet hadde allerede på forhånd begynt innsamlingen av hus fra bygdene, og de ble lagret på museumsområdet til de kunne gjenreises og åpnes for publikum i 1902. Tomten ble utvidet ved kjøp av ytterligere arealer fra Dronnninghavn, og i 1907 kunne museet også overta forvaltningen av Kong Oscars samlinger på Badstuebråten, som kongen etter unionsoppløsningen ga til den norske stat. Samlingen besto av fire gamle bygninger, en årestue fra Setesdal, en [[Telemark]-stue fra 1738, et middelslderloft fra Gudbrandsdal og et 1700-talls loft fra Telemark. I midten var Gol stavkirke blitt gjenreist i 1885.
I 1914 ble tomten igjen utvidet, og «Gamlebyen» ble anlagt i 1915 for å gi plass til byhus fra hele landet. Men nærheten til den voksende hovedstaden gjorde at den bortsett fra to hus fra andre byer kom til å bestå av hus fra Oslo som ble revet for å gi plass til nybygg. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble bygningene rundt museets torg oppført i årene 1934–38 for å huse innendørs utstillinger. Rett før 1940 lanserte museet «15-tunplanen» for å gjenreise hele gårdstun fra like mange regioner, mens husene tidligere hadde vært samlet enkeltvis. Denne planen er aldri blitt fullført.
I etterkrigstiden fortsatte friluftsmuseet å vokse. Spesielt kom det mange nye bygninger til «Gamlebyen», et resultat av byfornyelse i Oslo. Den siste tilveksten er leiegården fra Wessels gate 15, som ble gjenreist på museet 1999–2002 og har leiligheter som viser bymessig boliginnredning fra 1875 til 2000.
Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum besto i 2008 av 155 bygninger flyttet fra forskjellige steder i Norge, som representerer byggeskikk fra middelalderen til moderne tid. Disse fordeler seg mellom en landsbygdseksjon, der de fleste bygningene kommer fra Østlandsdalene, og en byseksjon («Gamlebyen»), der de aller fleste bygningene kommer fra Oslo. Landsbygdseksjonen viser hvordan livet på landsbygda var fra omtrent for 300 år siden til omtrent for 150 år siden, og husene er gruppert inn i gardstun etter herkomststed, slik som Telemarkstunet og Numedalstunet. Noen av dem, som Setesdalstunet, viser hvordan et gardstun faktisk så ut i gamle dager, mens andre tun forteller mer om hvordan tidligere generasjoner av museumsfolk har ønsket å formidle historien.
«Gamlebyen» er kanskje først og fremst kjent for de fem gjenværende bygningene fra Enerhaugen, men viser også byhus fra nåværende Oslo fra så langt tilbake som 1600-tallet. Tollbugata 14 er en fullstendig bygård oppført i utmurt bindingsverk, byggemåten som var den vanligste i Kvadraturen på 1600- og 1700-tallet, mens Wessels gate 15 fra 1865 har utstillinger som viser innredete leiligheter fra 1875 til og med 2002.
I friluftsmuseet står også Gol Stavkirke, som er museets hovedattraksjon, særlig blant utenlandske besøkende.
Historie
Den første utstillingen ble åpnet i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. Ved «Museumstorget» ble den første utstillingsbygningen «Bybygg» oppført i 1914.
I 1914 ble tomten utvidet, og man reiste en ny museumsbygning. På samme tid begynte innkjøp av hus til «Gamlebyen», et stort anlegg som ble reist rundt museumstorget i perioden 1934–1938. Det var planer om å lage femten komplette gårdstun som kunne vise byggetradisjoner fra hele Norge, men dette ble aldri fullført.
I 1990 overtok folkemuseet store deler av de norske samlingene ved Nordiska Museet i Stockholm. Et nytt besøkssenter og nye magasiner stod ferdige til hundreårsjubileet i 1994.
Frem til 1990 var museet en medlemsforening, men man gikk da over til å organisere det som en selveiende stiftelse. Medlemsforeningen gikk over til å bli en venneforening. Den har nå omkring 2000 medlemmer.
I tillegg til samlingen på Bygdøy eier og driver Norsk Folkemuseum
Norsk Farmasihistorisk Museum,
Ibsenmuseet og
Norsk etnologisk granskning, og det forvalter bygningene og parken på
Bogstad gård gjennom en stiftelse. Siden
2004 har folkemuseet også forvaltet Bygdøy kongsgård med unntak av hovedbygningen og kongefamiliens private park. Fra 2009 er også
Eidsvollsbygningen en del av Folkemuseet, og
Norsk Maritimt Museum kom inn i stiftelsen i 2015.
Les mer …
