Forside:Bydel Frogner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • OSLO • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Bydel Frogner
Bydel Frogner er en av Oslos administrative bydeler. Området har sitt navn fra Frogner hovedgård, som gav navn til strøket Frogner. Noe av bebyggelsen fra gården ligger i Frognerparkens sørlige del.

Bydelen ble opprettet 1. januar 2004, da de tidligere bydelene Uranienborg-Majorstuen og Bygdøy-Frogner ble slått sammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Oslo sjømannskirke ble opprinnelig bygget som sommerbolig for kontreadmiral Børresen 1915-16. Arkitekt var Arnstein Arneberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Oslo sjømannskirke, Admiral Børresens vei 4 på Bygdøy, var fram til den ble nedlagt i 2015 Norges eneste sjømannskirke. Selve huset ble opprinnelig bygget 1915-16 som sommerbolig for kontreadmiral Jacob Børresen (1857-1943). Arkitekt var Arnstein Arneberg.

Bygningen er i to etasjer med panelte fasader, høyt valmtak tekket med sortglaserte teglpanner. Vinduene er smårutete. Stilen er nordisk nybarokk. Tårn ble tilbygget i 1922. En portnerbolig i samme stil hører til anlegget.

Børresens villa ble omgjort til Oslo sjømannskirke i 1954. Festsal og sakristi ble tilbygget 1961-62 (samme arkitekt). Altertavlen er et trekors med utskjæringer. Kirken har ellers et harmonium samt en kirkeklokke fra Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.Oslo sjømannskirke ble offisielt innviet 20. juni 1954 med kong Haakon VII til stede.   Les mer …

Oslo bymuseum har ligget ved Frogner hovedgård siden 1909.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Bymuseet er et kulturhistorisk museum i Oslo. Hovedlokalene ligger på Frogner hovedgård i Frognerparken. og i tillegg er det utstillinger i arbeiderboliger på Sagene og Tøyen. Museet ble grunnlagt gjennom foreningen Det Gamle Christiania den 22. desember 1905. Den første lederen var Fritz Holland, som fikk avløsning i 1912. Han ledet museet gjennom åpningen av den første utstillingen i hovedbygningen på Frogner i 1909. Siden har utstillingen blitt fornyet en rekke ganger, og i 1980-årene ble det innredet en fast byhistorisk utstilling i østfløyen. Et nytt administrasjonsbygg sto klart i 2000, og vestfløyen ble tatt i bruk til vekslende utstillinger i 2003. Ny byhistorisk utstilling ble åpnet i 2015.   Les mer …

Villaen i Eilert Sundts gate 31 fotografert vinteren 2013.
16. juni 1922 oppsto det en brann i en to og en halv etasjes byvilla med flere boenheter i Eilert Sundts gate 31 i Kristiania. Brannen krevde fire liv samme dag, og ett offer døde på sykehus en måneds tid senere, slik at det totale dødstallet ble fem. To av eierens sønner var blant dødsofrene. Villaen i Eilert Sundts gate 31 tilhørte i 1922 legen, offiseren og brukseieren Johan Andreas Matheson (1870-1964). Den ble oppført mellom 1896 og 1898, var i nyrensessanse, og arkitekt var tyske Rudolf Haeselich (1842-1896), en kjent og produktiv arkitekt under byggeboomen i Kristiania på slutten av 1800-tallet.   Les mer …

Monolittrennet ble arrangert i Frognerparken mellom 1954 og 1988. Her et foto fra siste halvdel av 1960-tallet.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum
Monolittrennet var et internasjonalt skirenn som fra 1954 til 1988 ble arrangert årlig i og omkring skulpturparken i Frognerparken i Oslo, vanligvis tidlig i januar. Rennet hadde navn etter Vigelands 17 meter høye steinsøyle, som står sentalt plassert i Frognerparken (ferdigstilt i 1943). Monolittrennet ble arrangert av ski- og fotballklubben Lyn. Løpet var 12–20 kilometer langt, med flere runder i en rundløype, med parvis start med 30 sekunders mellomrom. Det første Monolittrennet, 10. januar 1954, ble vunnet av finlandssvensken Leo Backman, foran Gunder Gundersen og Erling Beck. Første kvinnelige vinner, på distansen 10 kilometer i 1954, var Kjellfrid Gutubakken, senere Brusveen (senere samme år ble hun forøvrig den første kvinnelige Norgesmester på samme distanse).   Les mer …

Artianere ved Vestheim, Skattum i midten foran.
Ole Jacob Skattum (født 8. juni 1862 i Christiania, død på Bestum i Aker 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av Vestheim høiere AlmenskoleFrogner i Kristiania. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). Ellef Ellefsen skriver i Norsk biografisk leksikon at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie.   Les mer …

Norsk Folkemuseums merke er «Den norske løve» med hellebard etter forbilde i dalermynt fra 1600-tallet, et kjent motiv i norsk folkekunst og et symbol på museets riksdekkende virksomhet.
Foto: Lars Roede (1990).
Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i Gransherad fra 1797.
Foto: James Cridland (2006).

Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert 19. desember 1894 på initiativ fra Hans Aall, etter forbilde fra Nordiska museet i Stockholm, stiftet i 1872 av Artur Hazelius og utvidet i 1891 med friluftsmuseet Skansen. Dette hadde sitt forbilde i verdens første friluftsmuseum, Oscar IIs bygningssamling, etablert i 1881Bygdøy kongsgård. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I 1898 kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet DronninghavnBygdøy, nabo til Kongsgården med Kong Oacars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til Den kulturhistoriske utstilling i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger.

Friluftsmuseet

Tomten på Bygdøy ble innkjøpt for å gi plass til det planlagte friluftsmuseet, som skulle omfatte bygninger fra alle landets bygder. Museet hadde allerede på forhånd begynt innsamlingen av hus fra bygdene, og de ble lagret på museumsområdet til de kunne gjenreises og åpnes for publikum i 1902. Tomten ble utvidet ved kjøp av ytterligere arealer fra Dronnninghavn, og i 1907 kunne museet også overta forvaltningen av Kong Oscars samlinger på Badstuebråten, som kongen etter unionsoppløsningen ga til den norske stat. Samlingen besto av fire gamle bygninger, en årestue fra Setesdal, en [[Telemark]-stue fra 1738, et middelslderloft fra Gudbrandsdal og et 1700-talls loft fra Telemark. I midten var Gol stavkirke blitt gjenreist i 1885.

I 1914 ble tomten igjen utvidet, og «Gamlebyen» ble anlagt i 1915 for å gi plass til byhus fra hele landet. Men nærheten til den voksende hovedstaden gjorde at den bortsett fra to hus fra andre byer kom til å bestå av hus fra Oslo som ble revet for å gi plass til nybygg. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble bygningene rundt museets torg oppført i årene 1934–38 for å huse innendørs utstillinger. Rett før 1940 lanserte museet «15-tunplanen» for å gjenreise hele gårdstun fra like mange regioner, mens husene tidligere hadde vært samlet enkeltvis. Denne planen er aldri blitt fullført.

I etterkrigstiden fortsatte friluftsmuseet å vokse. Spesielt kom det mange nye bygninger til «Gamlebyen», et resultat av byfornyelse i Oslo. Den siste tilveksten er leiegården fra Wessels gate 15, som ble gjenreist på museet 19992002 og har leiligheter som viser bymessig boliginnredning fra 1875 til 2000.

Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum besto i 2008 av 155 bygninger flyttet fra forskjellige steder i Norge, som representerer byggeskikk fra middelalderen til moderne tid. Disse fordeler seg mellom en landsbygdseksjon, der de fleste bygningene kommer fra Østlandsdalene, og en byseksjon («Gamlebyen»), der de aller fleste bygningene kommer fra Oslo. Landsbygdseksjonen viser hvordan livet på landsbygda var fra omtrent for 300 år siden til omtrent for 150 år siden, og husene er gruppert inn i gardstun etter herkomststed, slik som Telemarkstunet og Numedalstunet. Noen av dem, som Setesdalstunet, viser hvordan et gardstun faktisk så ut i gamle dager, mens andre tun forteller mer om hvordan tidligere generasjoner av museumsfolk har ønsket å formidle historien.

«Gamlebyen» er kanskje først og fremst kjent for de fem gjenværende bygningene fra Enerhaugen, men viser også byhus fra nåværende Oslo fra så langt tilbake som 1600-tallet. Tollbugata 14 er en fullstendig bygård oppført i utmurt bindingsverk, byggemåten som var den vanligste i Kvadraturen på 1600- og 1700-tallet, mens Wessels gate 15 fra 1865 har utstillinger som viser innredete leiligheter fra 1875 til og med 2002.

I friluftsmuseet står også Gol Stavkirke, som er museets hovedattraksjon, særlig blant utenlandske besøkende.

Historie

Den første utstillingen ble åpnet i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. Ved «Museumstorget» ble den første utstillingsbygningen «Bybygg» oppført i 1914.

I 1914 ble tomten utvidet, og man reiste en ny museumsbygning. På samme tid begynte innkjøp av hus til «Gamlebyen», et stort anlegg som ble reist rundt museumstorget i perioden 19341938. Det var planer om å lage femten komplette gårdstun som kunne vise byggetradisjoner fra hele Norge, men dette ble aldri fullført.

I 1990 overtok folkemuseet store deler av de norske samlingene ved Nordiska Museet i Stockholm. Et nytt besøkssenter og nye magasiner stod ferdige til hundreårsjubileet i 1994.

Frem til 1990 var museet en medlemsforening, men man gikk da over til å organisere det som en selveiende stiftelse. Medlemsforeningen gikk over til å bli en venneforening. Den har nå omkring 2000 medlemmer.

I tillegg til samlingen på Bygdøy eier og driver Norsk Folkemuseum Norsk Farmasihistorisk Museum, Ibsenmuseet og Norsk etnologisk granskning, og det forvalter bygningene og parken på Bogstad gård gjennom en stiftelse. Siden 2004 har folkemuseet også forvaltet Bygdøy kongsgård med unntak av hovedbygningen og kongefamiliens private park. Fra 2009 er også Eidsvollsbygningen en del av Folkemuseet, og Norsk Maritimt Museum kom inn i stiftelsen i 2015.   Les mer …


 
Eksterne ressurser
Forside:Bydel Frogner/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bydel Frogner
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest