 Pipervika med Akershus i bakgrunnen. Hvis du stod omtrent ved våre dagers Oslo rådhus en varm sommerdag på 1700-tallet, og trakk pusten dypt inn, ville du med en gang kjent lukten av avfall. Stranden nedenfor Pipervika, som området het, var på den tiden en av Christianias søppelplasser. Avfallet var fra byens mange toaletter, fra håndverkernes verksteder og industrien i byen, døde rotter og andre dyr – og annet som folk kastet.
Møkkhaugene ble lagt på tomter tildelt av byens magistrat. Haugene var, forståelig nok, ikke populære blant Pipervikens beboere. Disse klaget gjentatte ganger på 1780-tallet. I en skrivelse fra 1788 går det også frem at magistraten hadde forståelse for problemet:
| Det er unektelig en stor Uleilighed at være omringet med Gjødselhobe, saaledes som Possentsmager Møller haver andraget at de henlægges omkring hans Hus i Ruseløkken, og den er saa meget ubeleiligere som Gjødselen er ikke efter Kreaturer alene, men efter den almindelige Indredning i Indvaanernes Huse tillige blandet med Menneskeskarn, hvis Forraadnelse i de varme Sommerdage medfører en hæslig, ildestinkende, ja i stille Veir endog farlig Uddunstning og Luft.</ref>
|
|
| Les mer …
 Utsikt mot Frognerkilen fra Frogner gård. Grafisk trykk av Georg Haas Foto: Oslo museum Hvis du stod her, innerst i Frognerkilen, en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken Karen Maschmann (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.
Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.
Les mer …
 Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene. (1914) var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiske på Skarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget. Les mer …
Bymuseet er et kulturhistorisk museum i Oslo. Hovedlokalene ligger på Frogner hovedgård i Frognerparken. og i tillegg er det utstillinger i arbeiderboliger på Sagene og Tøyen.
Museet ble grunnlagt gjennom foreningen Det Gamle Christiania den 22. desember 1905. Den første lederen var Fritz Holland, som fikk avløsning i 1912. Han ledet museet gjennom åpningen av den første utstillingen i hovedbygningen på Frogner i 1909. Siden har utstillingen blitt fornyet en rekke ganger, og i 1980-årene ble det innredet en fast byhistorisk utstilling i østfløyen. Et nytt administrasjonsbygg sto klart i 2000, og vestfløyen ble tatt i bruk til vekslende utstillinger i 2003. Ny byhistorisk utstilling ble åpnet i 2015. Les mer …
 Villaen i Eilert Sundts gate 31 fotografert vinteren 2013. i en to og en halv etasjes byvilla med flere boenheter i Eilert Sundts gate 31 i Kristiania. Brannen krevde fire liv samme dag, og ett offer døde på sykehus en måneds tid senere, slik at det totale dødstallet ble fem. To av eierens sønner var blant dødsofrene. Villaen i Eilert Sundts gate 31 tilhørte i 1922 legen, offiseren og brukseieren Johan Andreas Matheson (1870-1964). Den ble oppført mellom 1896 og 1898, var i nyrensessanse, og arkitekt var tyske Rudolf Haeselich (1842-1896), en kjent og produktiv arkitekt under byggeboomen i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Les mer …
 Ole Jacob Skattum, ca. 1925–1930 Foto: Oslo Museum (født 8. juni 1862 i Christiania, død på Bestum i Aker 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av Vestheim høiere Almenskole på Frogner i Kristiania. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). Ellef Ellefsen skriver i Norsk biografisk leksikon at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie. Les mer … | 
