Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo

Bilde av Studenterhjemmet tatt få år etter åpningen (ca. 1876-83). I 1899 ble et hotell oppført på naboeiendommen til venstre, og trevillaen ble flyttet til Ljan i Aker.

Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum.

Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13 i Hegdehaugen i Oslo (Studenterhjemmet av 1875), gjerne kalt Sollandet, er landets eldste studenthjem i fortsatt drift. Innflyttingen startet i april 1875, men studenthjemmet ble offisielt innviet 13. februar 1876, i nærvær av kong Oscar II.

Bakgrunn

Hjemmet eies av Stiftelsen Studenterhjemmet av 1875, som ble etablert i 1875 av prest og sekretær i Lutherstiftelsen, Peter Hærem (1840-78). Hensikten med hjemmet var, i følge statuttene, å tilby mannlige studenter et hjem som er bygget på kristen grunn.

Hærem var også hjemmets første husfar. Blant de viktigste bidragsyterne til etableringen av hjemmet var hvalfangstrederen Svend Foyn.

Arkitekt for Studenterhjemmet var Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Bygningen er i nygotisk stil, med Soli deo Gloria (All ære til Gud) inskribert på husets forgavl og Verbum Dei manet in aeternum (Guds Ord står fast til evig tid) på bakgavlen.

Studenthjemmet har plass til 39 studenter. Tre av plassene er reservert jenter, i en egen fløy. Teologistudenter og studenter som ikke kommer fra Oslo, har tradisjonelt dominert beboermassen.

Årsaken til etableringen i Underhaugsveien er at naboeiendommen, Underhaugsveien 15, en trevilla med hage, ble gitt som gave til Hærem og Lutherstiftelsen fra en engelsk dame, Mrs. Merrlees, i 1871. Peter Hærum flyttet inn der, og losjerte også noen studenter. Det var slik han fikk ideen til å etablere et studenthjem på tomta ved siden av, Underhaugsveien 13.

På tomta i Underhaugsveien 15 ble det etter Hærems død, i 1899, ferdigstilt et hotell, Studenterhjemmets hotell (senere kalt Garden hotell), for å sikre finansieringen av hjemmet. Daværende husfar, presten Martin Eckhoff (1850–1914), var sentral i arbeidet med å få dette til. Den opprinnelige trevillaen som sto der ble flyttet til Ljan i Aker, til en tomt stilt til disposisjon av Frithjof Ingier, og ble utleid til tidligere beboere ved Studenterhjemmet. Den ble solgt i 1911. Huset kan ses på sin opprinnelige plassering på bildet øverst i denne artikkelen.

Senere har blant andre en rekke kirkelige organisasjoner (som Kirkens Hus) holdt til i Underhaugsveien 15 (fra 1975). Pr. 2024 benyttes bygningen til utleieleiligheter (apartments).

Om den offisielle innvielsen av Studenterhjemmet i 1876

Motiv fra Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13. Til venstre i bildet ses litt av det tidligere Studenterhjemmets hotell, Underhaugsveien 15.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Den offisielle innvielsen av Studenterhjemmet fant sted søndag 13. februar 1876. Da hadde hjemmet vært i drift siden året før, men man hadde ikke hatt noen innvielsesseremoni. På kort varsel ble kong Oscar II, som var i Kristiania på denne tiden, invitert til et besøk ved hjemmet. Dette takket han ja til, og man benyttet anledning til å la besøket bli den offisielle innvielsen.

Innvielsen ble detaljert omtalt i en artikkel i Maanedstidende for den Indre Misjon etter begivenheten, og ble også ble gitt ut som særtrykk. Her følger utdrag fra omtalen:

På grund af uforudseede omstændigheder havde Studenterhjemmet ikke havt nogen indvielsesfest. Da nu H. M. Kongen, der levende interesserer sig for almennyttige og veldædige indretninger, med et par dages varsel anmeldte, at han søndag den 13de agtede at besøge Studenterhjemmet, besluttede man med H.s M.s tilladelse at benytte denne gode leilighed til indvielsesfestens afholdelse. Kl 1 ¼ samledes husets beboere og en begrænset kreds af indbudte, nemlig Kirkedepartementets sjef, flere af de bidragsydende, samt det akademiske kollegium, det theologiske fakultet, Lutherstiftelsens bestyrelse, Studentersamfundets bestyrelse, professor Maurer m. fl. Kl 1 ½ ankom H.s M. Kongen, der modtoges af bestyrelsen medlemmer professor G. Johnson, kand. Hærem og brugseier Edvard Olsen.

Kongen ble så hilst med en sang skrevet til anledningen, før husfar Hærum holdt en tale til kongen. Etter talen ble sangen «Bøn for Norge» avsunget, før biskop Essendrop holdt tale. Etter biskopens tale fulgte nok en sang, før kongen selv holdt en kort tale der han ga uttrykk for sine beste ønsker for Studenterhjemmet og dets nåværende og kommende beboere.

Etter en omvisning i bygningen forlot kong Oscar II Studenterhjemmet kl 15, etter rundt halvannen times besøk.

Beboere

Blå plakett på veggen til Studenterhjemmet.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Blant de første beboerne var Arne Garborg, som bodde her 1875-76. Av andre beboere kan nevnes:

Olav Aukrust (1883-1929), beboer 1906-07.
Eivind Berggrav (1884-1959), beboer 1903-04.
Axel Bugge (1876-1905), beboer rundt år 1900.
Samson Eitrem (1872-1966), beboer 1891–95.
Jacob Jervell (1925-2014), beboer 1947-52.
Alf Kinge, lektor, beboer 1922-1924 og 1925-1928
Ole Christian Kvarme (født 1948), beboer 1967-70.
Christian Lous Lange (1869-1938), beboer 1888-89.
Inge Lønning (1938-2013), beboer 1958-62.
Ole Danbolt Mjøs (født 1939), beboer 1958-60.
Helle Thorvald Munch-Møller (født 1872), beboer 1890-96.
William Nygaard (1865-1952), beboer 1883-85.
Sigbjørn Obstfelder (1866-1900), beboer 1884-88.
Kristian Schjelderup (1894-1980), beboer 1912–14.
Knut Spilling, beboer rundt 1885.
Bernt Støylen (1858-1937), beboer 1879–86.
Kåre Støylen (1909-89), beboer 1927-30.
Fartein Valen (1887-1952), beboer 1907.

Galleri

Foto av hjemmets grunnlegger, Peter Hærem, gjengitt i jubileumsbok fra 1950.
Matsalen i Studenterhjemmet ca. 1920.
Foto: Andres Beer Wilse
Faksimile fra Aftenposten i 1925, Studenterhjemmet 50 år.
På forgavlen til Studenterhjemmet står det Soli deo Gloria (All ære til Gud).
Foto: Stig Rune Pedersen
Studenterhjemmets hotell ble reist på naboeiendommen Underhaugsveien 15 for å finansiere studenterhjemmet.
Foto: Stig Rune Pedersen