1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker
81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom Kristiania kommune og Aker herred i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.
De fleste av steinene er laget av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen. Noen av steinene med tidlige nummer, og som er plassert i bratt og nokså utilgjengelig terreng, er imidlertid av andre bergarter og har en noe annen utforming enn de med høyere numre. De kan derfor være laget av stein funnet lokalt. Den grafiske utformingen, med krone, bokstav og tall, er imidlertid tilnærmet den samme på alle steinene. På enkelte av steinene er det også plassert et rundt høydemerke av metall.
Bevarte steiner
I underkant av halvparten av steinene er fortsatt bevart (pr. 2020). Allerede i første utgave av Oslo byleksikon fra 1938 fortelles det at flere grensesteiner er fjernet: «Etterhånden er flere tatt bort, da de sto i veien for gatereguleringen.» De fleste av de bevarte steinene står på sin opprinnelige plassering, men enkelte er flyttet på. De fleste av de bevarte steinene er å finne blant de laveste numrene, for eksempel er alle steinene fra nr. 2 til nr. 18 bevart, men ingen mellom nr. 52 og nr. 64 og mellom nr. 74 og nr. 81.[1]
Blant steinene som er lettest å finne, er stein nr. 12 utenfor Ekebergrestauranten, stein nr. 68 inne på Nordre gravlund og stein nr. 70 i krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien.
I 1878 ble det også satt opp såkalte byggebeltesteiner ca. 1/8 gammel norsk mil utenfor selve bygrensen, inn i Aker, for å markere et areal der det var restriksjoner på bygging. 75 byggebeltesteiner ble satt opp for å markere denne byggerestriksjonsgrensen, og enkelte av disse er også bevart.
Se egen artikkel om byggebeltesteinene her: 1878-byggebeltesteinene i Aker herred.
Om enkelte av grensesteinene
Grensestein nr. 12 står i dag rett utenfor hovedinngangen til Ekebergrestauranten. Der ble den satt opp i mars 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjellerens nordøstre hjørne i forbindelse med restaureringen av restauranten. Steinen kan ha blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering da Ekebergrestauranten ble bygget 1927-29, og havnet i kjelleren. Uansett må dagens plassering av denne steinen være ganske nær den opprinnelige plasseringen.
Til grensestein nr. 50 knytter det seg en spesiell historie. Denne steinen hadde sin plassering ved Rosenhoff, nær Trondheimsveien, men var antatt tapt inntil man i 1998 fant en stein merket med nr. 50 i muren på branntomta etter våningshuset på Øvre Rommen gård (Rommibakken). Dette er nær steinbruddene i Groruddalen, og i følge en artikkel av Bjørn H. Syversen i Årbok for Groruddalen historielag 2011, kan det være snakk om en feilprodusert nr. 50-stein som ikke ble benyttet til sitt opprinnelige formål, men gjenbrukt i et pipefundamentet på gården. En alternativ forklaring er at dette faktisk dreier seg om den opprinnelige nr. 50-steinen, og at den etter at den ble fjernet fra Rosenhoff ble brukt i nevnte pipefundament. De skadene den har, kan den da ha fått der den sto på Rosenhoff, under transporten eller under innplassering i muren. Uansett forklaring er steinen i dag plassert utenfor Rommiskolen i bydel Stovner.
To steiner står inne på kolonihager. Det gjelder grensestein nr. 37, som står inne på parsell nr. 16 på Etterstad kolonihager, og grensestein nr. 67, som står inne på Hjemmets kolonihager ved Kongsvingergata. Stein nr. 37 står på sin opprinnelige plassering, mens stein nr. 67 har blitt flyttet inn på kolonihageområdet i ettertid. Den sto opprinnelig litt utenfor. Sistnevnte stein er lett å besøke, der den står ved en gangsti i kolonihagen, mens nr. 37 som nevnt står inne på en privat parsell, og parselleier bør spørres om adgang.
Grensestein nr. 68 har en uvanlig plassering, den står blant gravminnene inne på Nordre gravlund, på den østre delen, ikke langt fra Uelands gate. Den står sannsynligvis på sin opprinnelige plassering, siden gravlunden ble anlagt først i 1884, seks år etter fastsettelsen av grensen. Gravlunden er både utvidet, innskrenket og endret siden etableringen i 1884, så om grensesteinen faktisk sto inne på gravlunden fra denne ble etablert, eller om den har blitt omgitt av den senere, er usikkert. Der den står blant gravminnene kan grensesteinen være lett å overse, men den er godt bevart.
Grensesteinene nr. 74 og nr. 80 ble omkring 1930 flyttet til Akersgata 55. Her ble steinene brukt til kontrollmåling av kommunens lengdemål. Grensesteinene ble fundamentert på betong og var inngjerdet for å hindre at de ikke skulle bli påkjørt. Det er ikke kjent hvor disse ble av etter at området ble sanert i 1992 og VG-bygget ble oppført i 1994-1996. Nr. 73 er steinen med det høyeste nummeret som er kjent bevart. Denne ligger henslengt inne på området til Geitmyra gård ved Nordre gravlund, men sto opprinnelig på Lindern, ved Thereses gate.
Til stein nr. 34 knytter det seg usikkerhet. Der den skal ha stått, ved enden av Eirik Raudes vei, står i dag det som ser ut som en påbegynt, uferdig grensestein, men uten nummer (se bilde i galleriet nedenfor). Den ene siden er rått uthugget, mens den andre har jevne bearbeidede flater. Steinen gir likevel det samme visuelle inntrykk som de andre, og plasseringen er riktig. I følge Arne Sunde i Årbok for Søndre Aker historielag 2002, kan det dreie seg om en erstatningsstein, da kommunale kilder forteller at bare toppen av den opprinnelige stein nr. 34 var synlig under krigen. Krigstiden kan også forklare at man har erstattet den opprinnelige, som altså kan ha blitt dekket av løsmasser over tid, med en uferdig "krisestein". Uansett er steinen man kan se i dag menneskeskapt, av samme bergart, og står der den originale stein nr. 34 skulle ha stått.
Galleri 1878-grensesteiner
- Grensestein nr. 7 står på fjell ovenfor nedre del av Karlsborgveien.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 9 står ved gjerdet bak Theodor Henrichsens Sjømandshjem like ved Sjømannsskolen.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 10 står like ved helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 12 står rett utenfor Ekebergrestauranten. Den ble satt opp igjen i 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjelleren.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 13 ligger veltet i en bratt skråning ovenfor Ekebergrestauranten.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 14 står i en bratt skråning ovenfor Ekebergrestauranten.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 15 står i en bratt skråning mellom Ekebergrestauranten og utkikkspunktet i Valhallveien.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 35 står på en lekeplass nær Arnljot Gellines vei øst for Kværnerbyen.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 42 står ved Ensjøsvingen 29.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 46 sto ved krysset Økernveien - Hovinveien, og kan ses i forgrunnen på dette bildet fra 1924. Steinen er tapt.Foto: Anders Beer Wilse, 1924
Grensestein nr. 48 ved Ola Narr på et postkort fra ca. 1930. Steinen er tapt.
- Grensestein nr. 50, opprinnelig lokaliseringplass Rosenhoff, nå utstilt ved Rommiskolen på Stovner. Kan være en dublett.Foto: Stig Rune Pedersen
- Grensestein nr. 68 står inne på den østre delen av Nordre gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Referanser
- ↑ Grensesteinene 12-31 (bortsett fra nr. 19, 20, 24, 28 og 29, som er ansett som tapt) ble besiktiget og funnet intakt av Ella og Per Nermo i april 2020.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 11. november 1930, s. 1: Det nye komparator-anlegg i kommunegården.
- A-magasinet 27. mai 1933: Vårkonkurranse om Oslos grenser, med fotografi av flere grensesteiner.
- Arstal, Aksel: Oslo byleksikon. Utg. Johan Grundt Tanum. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jarnøy, Dag og Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening om grensesteinene på Ekeberg.
- Heier, Petter Andreas: Hjemmeside med angivelse av den enkelte grensestein.
- Heier, Petter Andreas: Utdrag fra «Aktstykker vedkommende Christiania Kommune i Aaret 1878».
- Sunde, Arne: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor», i Søndre Aker Historielags årbok 2002.
- Syversen, Bjørn H.: «Vær så god sitt – det er grorudgranitt!», artikkel i Årbok for Groruddalen Historielag 2011.