 Kristoffer Aarholt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 3. april 1883 i Stokke, død 28. august 1954) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker på Tjøme.
Han var sønn av lærer og gårdbruker Hans Christoffer Aarholt (1857-1924) og Alvilde f. Iversen, Årholt i Stokke. Kristoffer Aarholt tok realartium i 1904 og forberedende prøve samt lærerprøva året etter (ved Kristiania lærerskole). Også søstrene Halldis og Line Aarholt ble lærere.
Aarholt ble ansatt som lærer ved Fredheim skole på Tjøme i 1912, etter å ha arbeidd kortere tid ved forskjellige skoler. Fra 1916 var han førstelærer ved Fredheim.
Kristoffer Aarholt hadde ei lang rekke tillitsverv. Han satt rundt 20 år i herredsstyret og formannskapet på Tjøme, han var kommunerevisor og formann i Tjøme Sparebanks forstanderskap og dessuten medlem av menighetsrådet. Les mer …
«Kommandør Svend Foyn» ble Norges største skip da hun i april 1883 ble kjøpt inn fra Nova Scotia, Canada av selskapet Union i Sandefjord for £ 6500.===== Et Skib, der billedligt talt kunde siges at være kommen paa Vandet før sin Tid. =====
Dette Skib, hvoraf der idag bringes Læserne af Bladets første Nummer et Billede, eies af Interesentselskabet «Union» af Sandefjord og gik paa Vandet October 1874 i Meaitland N.. Bygmesteren Mr. William D. Lawrence var bekjendt som N.S.s dygtigste Skibsbygmester og havde tidligere aldrig manglet Tilslutning ved sine foretagender; men da hans Ærgjærrighed drev ham til at bygge denne fremtidsmodel, vilde ingen af hans tidligere Forretningsvenner være med ham. Tvertimod, de fraraadet ham instændig, at befatte sig med et Skib som det planlagte.
Mr. Lawrences Renonement ligeoverfor Vennerne hjalp intet, og han blev saaledes Eneeier med Undtagelse af 1/16-Part, der tilligemed Førerposten overtoges af Svigersønnen. Følgen var ogsaa, at han maatte sette hele sin Formue i dette ene Skib, hvilket blev staaende paa Stabelen i 1½ aar før det kom paa Vandet, og det fik da Navnet efter sin Bygmester og Eier.
Les mer …
 Carl Anton Larsen (1900-1920) Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860 på Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.
Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia som en forløper for den pelagiske (på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.
Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der. Les mer …
 Framnæs i 1899. Foto: Narve Sørensen Framnæs Mek. Værksted (også omtalt som Framnæs mek. Værksted og tidligere kalt Framnæs Skibsværft), var et skipsverft og verksted på Rødstangen i opprinnelig Sandar kommune ved Sandefjord frem til kommunesammenslåing i 1968, deretter i Sandefjord kommune. Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, og da Christen Christensen overtok «Rødsværven» i 1868, kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter månedsløytnant, tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884.
2. februar 1885 ble Ole Wegger ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet.
I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål. Les mer …
 Peter Anton Hansen Grøn. Fra Sandefjord, utgitt 1914. Foto: Ukjent (født 8. august 1833 i Sandefjord[1], død 1. oktober 1903 samme sted) var skipsfører og reder i Sandefjord.
Han ble hjemmedøpt av presten Cato Aal. Dåpen ble bekreftet i kirken 22. juni 1834. Peter Anton fikk fadrene Madam Maria Steen, Jfr: Andrea Andersen; Lensmand Bryn; Hr Kjøbmand Wilhelm Hvidt; og Skibsf: H: E: GrønSkipsfører og ungkar Peter Anton Grøn giftet seg i 1865. Det ble ikke lyst for ham og hans tilkommende, Elen Cathrine Christensen – de hadde bevilling datert 31. juli, og vielsen fant sted allerede 3. august. Han var 33 og hun 19 år gammel.
Ved folketellingen for 1865 – den ble utført tidlig i 1866 – er paret bosatt i Langgaden, gård nummer 190. Det er tre husstander på eiendommen – Peter Anton og Elen Katrine er en av dem; de har ikke barn så det var vel ikke svangerskap som forårsaket det tilsynelatende hastverket da de giftet seg. Sammen med dem bor tjenestepiken Ingebor Erichsen, hun er 28 år gammel og født i Sandeherred. Les mer … | 
.JPG)
