 Kristoffer Aarholt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 3. april 1883 i Stokke, død 28. august 1954) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker på Tjøme.
Han var sønn av lærer og gårdbruker Hans Christoffer Aarholt (1857-1924) og Alvilde f. Iversen, Årholt i Stokke. Kristoffer Aarholt tok realartium i 1904 og forberedende prøve samt lærerprøva året etter (ved Kristiania lærerskole). Også søstrene Halldis og Line Aarholt ble lærere.
Aarholt ble ansatt som lærer ved Fredheim skole på Tjøme i 1912, etter å ha arbeidd kortere tid ved forskjellige skoler. Fra 1916 var han førstelærer ved Fredheim.
Kristoffer Aarholt hadde ei lang rekke tillitsverv. Han satt rundt 20 år i herredsstyret og formannskapet på Tjøme, han var kommunerevisor og formann i Tjøme Sparebanks forstanderskap og dessuten medlem av menighetsrådet. Les mer …
«Kommandør Svend Foyn» ble Norges største skip da hun i april 1883 ble kjøpt inn fra Nova Scotia, Canada av selskapet Union i Sandefjord for £ 6500.===== Et Skib, der billedligt talt kunde siges at være kommen paa Vandet før sin Tid. =====
Dette Skib, hvoraf der idag bringes Læserne af Bladets første Nummer et Billede, eies af Interesentselskabet «Union» af Sandefjord og gik paa Vandet October 1874 i Meaitland N.. Bygmesteren Mr. William D. Lawrence var bekjendt som N.S.s dygtigste Skibsbygmester og havde tidligere aldrig manglet Tilslutning ved sine foretagender; men da hans Ærgjærrighed drev ham til at bygge denne fremtidsmodel, vilde ingen af hans tidligere Forretningsvenner være med ham. Tvertimod, de fraraadet ham instændig, at befatte sig med et Skib som det planlagte.
Mr. Lawrences Renonement ligeoverfor Vennerne hjalp intet, og han blev saaledes Eneeier med Undtagelse af 1/16-Part, der tilligemed Førerposten overtoges af Svigersønnen. Følgen var ogsaa, at han maatte sette hele sin Formue i dette ene Skib, hvilket blev staaende paa Stabelen i 1½ aar før det kom paa Vandet, og det fik da Navnet efter sin Bygmester og Eier.
Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
 Johannes Smidt fotografert i 1950 som sogneprest i Ullern i Oslo. Ullern kirke ses på maleriet i bakgrunnen. (født 19. november 1887 i Herad i dagens Farsund kommune, død 15. mai 1973) var prest. Han virket i Sandefjord, London og Oslo, før han avsluttet gjerningen som biskop i Agder. Smidt var medlem av bystyret i Sandefjord 1916-23. Han var medlem av Den norske presteforenings sentralstyre 1946-52 (formann 1950-52), og var også blant annet formann i Den norske sjømannsmisjons representantskap 1951, medlem av representantskapet det Det norske kirkeakademi fra 1957, samt styremedlem i en rekke kristelige og filantropiske organisasjoner. Les mer …
| 
