Forside:Sandefjord kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Andebu • Stokke

Om Sandefjord kommune
0706 Sandefjord komm.png
Sandefjord kommune er en kommune i Vestfold fylke. Kommunen grenser til Færder i øst, til Tønsberg i nord og til Larvik kommune i vest. Kommunesenteret er byen Sandefjord. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden.

Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 44 368 innbyggere i 2019.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Christian Waage på 1930-tallet.
Foto: Studentene fra 1911
(1936)

Christian Bartmann Waage (født 27. april 1889 i Solund, død 4. februar 1970) var historieutdannet lektor og NS-rektor.

Han var sønn av gardbrukerparet Christian Larsen og Bertha Sørensdatter, og også eldre slektsledd kom overveiende fra Vestlandet. Etter folkeskole i hjembygda gikk han folkehøgskole i Sogndal og middelskolekurs i Nordfjordeid. Middelskoleeksamen måtte han til Florø for å ta, og eksamen artium måtte han til Bergens katedralskole for å ta i 1911.

Han begynte straks på Stord lærerskole og tok eksamen i 1912. Han underviste på folkeskole i Solund, Sandviken, Uranienborg og ungdomsskole i Bruvik. I 1917 kom han til Stavanger, hvor han var ved Platous skole det første året og St. Svithuns skole de to neste.   Les mer …

Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).
Haughem er gnr. 3 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med løpenr. 507–518. De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i Rødeboka og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av haug (haug) og hæmr, der siste ledd er en sammendragning av háeimr, som igjen er en sammensetning av enten adjektivet hár (høy) eller substantivet (høyde) og heimr (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn (Hem), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet haug, som på sett og vis er «smør på flesk».   Les mer …

Preben von Ahnen (født 18. september 1606 i Vorpommern, død 15. november 1675) var en tysk adelsmann, av slekten Ahnen, som kom til Norge i slutten av 1620-årene. En militær løpebane førte til at han under Hannibalsfeiden midt i 1640-årene ble krigskommisærAkershus. I 1646 ble han lensherre over Nordlandene og senere amtmann samme sted. Fra 1669 og til sin død var han amtmann i Bratsberg amt. Under krigen med svenskene i 16571658 gikk han i februar 1658 med en troppeavdeling fra Saltdalen og øst til det svenske sølvverket Nasafjell. Sølvverket ble ødelagt, og selv om hendelsen ikke hadde noen betydning for utfallet av krigen, ble det regnet som en stor bedrift. Preben ble tidvis kalt «Junkeren», og stedsnavnet Junkerdalen har sitt navn etter ham. Preben von Ahnen var også involvert i diverse næringer. Til ulik tid drev han med eksport av torskerogn, hvalfangst og trankoking, og han eide kanonstøperi og jernverk.   Les mer …

Nils Roth Heyerdahl.
Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906)
Nils Roth Heyerdahl (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen.   Les mer …

Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.
(rundt 1870)
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …

Gokstadskipet slik det står i VikingskipshusetBygdøy i Oslo i dag.
Foto: Olve Utne
Gokstadskipet er et vikingskip som ble funnet i forbindelse med utgravninga av en stor gravhaug på gården Gokstad i Sandeherred, senere Sandar og nå en del av Sandefjord kommune, i 1880. Skipet er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Sandefjord kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler