 Kristoffer Aarholt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 3. april 1883 i Stokke, død 28. august 1954) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker på Tjøme.
Han var sønn av lærer og gårdbruker Hans Christoffer Aarholt (1857-1924) og Alvilde f. Iversen, Årholt i Stokke. Kristoffer Aarholt tok realartium i 1904 og forberedende prøve samt lærerprøva året etter (ved Kristiania lærerskole). Også søstrene Halldis og Line Aarholt ble lærere.
Aarholt ble ansatt som lærer ved Fredheim skole på Tjøme i 1912, etter å ha arbeidd kortere tid ved forskjellige skoler. Fra 1916 var han førstelærer ved Fredheim.
Kristoffer Aarholt hadde ei lang rekke tillitsverv. Han satt rundt 20 år i herredsstyret og formannskapet på Tjøme, han var kommunerevisor og formann i Tjøme Sparebanks forstanderskap og dessuten medlem av menighetsrådet. Les mer …
«Kommandør Svend Foyn» ble Norges største skip da hun i april 1883 ble kjøpt inn fra Nova Scotia, Canada av selskapet Union i Sandefjord for £ 6500.===== Et Skib, der billedligt talt kunde siges at være kommen paa Vandet før sin Tid. =====
Dette Skib, hvoraf der idag bringes Læserne af Bladets første Nummer et Billede, eies af Interesentselskabet «Union» af Sandefjord og gik paa Vandet October 1874 i Meaitland N.. Bygmesteren Mr. William D. Lawrence var bekjendt som N.S.s dygtigste Skibsbygmester og havde tidligere aldrig manglet Tilslutning ved sine foretagender; men da hans Ærgjærrighed drev ham til at bygge denne fremtidsmodel, vilde ingen af hans tidligere Forretningsvenner være med ham. Tvertimod, de fraraadet ham instændig, at befatte sig med et Skib som det planlagte.
Mr. Lawrences Renonement ligeoverfor Vennerne hjalp intet, og han blev saaledes Eneeier med Undtagelse af 1/16-Part, der tilligemed Førerposten overtoges af Svigersønnen. Følgen var ogsaa, at han maatte sette hele sin Formue i dette ene Skib, hvilket blev staaende paa Stabelen i 1½ aar før det kom paa Vandet, og det fik da Navnet efter sin Bygmester og Eier.
Les mer …
 Carl Anton Larsen (1900-1920) Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860 på Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.
Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia som en forløper for den pelagiske (på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.
Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der. Les mer …
 Johannes Smidt fotografert i 1950 som sogneprest i Ullern i Oslo. Ullern kirke ses på maleriet i bakgrunnen. (født 19. november 1887 i Herad i dagens Farsund kommune, død 15. mai 1973) var prest. Han virket i Sandefjord, London og Oslo, før han avsluttet gjerningen som biskop i Agder. Smidt var medlem av bystyret i Sandefjord 1916-23. Han var medlem av Den norske presteforenings sentralstyre 1946-52 (formann 1950-52), og var også blant annet formann i Den norske sjømannsmisjons representantskap 1951, medlem av representantskapet det Det norske kirkeakademi fra 1957, samt styremedlem i en rekke kristelige og filantropiske organisasjoner. Les mer …
Gokstad kystlag holder til på Huvikslippen i Sandefjord kommune, der det er motormuseum, båtbyggeri, modellbåtbygging, vevloft og utstillinger av diverse kystkultur. Hver onsdag samles arbeidslagene for å drive lagsarbeid og dugnad. Lørdag er også blitt en stor aktivitetsdag på «slippen» med lørdagskafé, kaffe og vafler. I tillegg arrangerer kystlaget flere typer kurs, medlemsmøter og fellesturer til andre kystlag, Svenner fyr, Gokstadholmen og Buerøya. Gokstad kystlag har som formål å fremme arbeidet for bevaring og allmenn bruk av de forskjellige elementer innen norsk kystkultur med hovedvekt på lokale forhold. Les mer …
| 
.JPG)
