Hans Nilsen Vogn
Hans Nilsen (Vogn) (født ca. 1669, trolig på Mellom Borge i Skjee, død 1733 på Fossnes i Arnadal) var en velstående bonde, bondefører og prokurator fra Stokke i Vestfold. Slekten Vogn stammer fra ham.
Familiebakgrunn
Hans Nilsen kom fra jevne bondekår. Foreldrene, Nils Simensen og Maren Auensdatter, var leilendinger på Mellom Borge i Skjee. Farfaren, Simen Torbjørnsen, var leilending samme sted, men eide noen små jordegodsparter i andre gårder. Besteforeldrene på morssida, Auen Nilsen og Kirsten Hansdatter, var imidlertid selveiere på Nedre Løke i Skjee. Hans Nilsen hadde én bror og fem søstre. Den ene søstra var gift med en skredder i Melsomvik, mens de øvrige søknene var bønder på forskjellige gårder i Stokke.
Omkring 1700 begynte Hans Nilsen å bruke slektsnavnet Vogn. Hvilken grunn han hadde til å gjøre det, er usikkert. Én tradisjon går ut på at han var den første i bygda som kjørte med firehjulet vogn. Det er også påstått at navnet hadde sammenheng med at han var etterkommer etter en Vogn Vognssøn, som var skipper på et av orlogsskipene som fulgte kong Kristian IV til Norge i 1624. Denne skulle ha hatt ei datter som ble gift med Hans Nilsens farfar, Simen Torbjørnsen. Vogn Vognssøn ville i så fall være Hans Nilsens oldefar. Denne påstanden er imidlertid helt grunnløs, i det ikke finnes kilder som kan dokumentere et slikt ekteskap. Det er i det hele tatt utenkelig at en norsk leilending skulle få gifte seg med ei kvinne fra et mye høyere samfunnslag.
Tidlige år
Hans Nilsen trer fram i historiens lys i 1691. Dette året var han på bygdetinget og stevnet en kar fra Sem etter at de hadde hatt en krangel på Raveien. Saken ble avvist fordi vitnene kunne fortelle at opptrinnet ikke var noe å bry seg om, men den kan betraktes som et forvarsel om at Hans Nilsen skulle bli en særdeles aktiv mann på bygdetingene.
Samme år tinglyste han også skjøte på gården Vårnes i Stokke, der han må ha bodd fram til 1696. Kanskje hadde han nabogården Ask som underbruk, for i 1697 solgte han både Vårnes og Ask. Det mangler en del tingbøker fra denne perioden, så det er uvisst når han kjøpte Ask.
Hans Nilsen gifter seg til Fossnes
4. juni 1696 feiret Hans Nilsen bryllup med Margrete Sofie von Buchwald, datter av Johan Richard von Buchwald og Anne von Ahnen på Fossnes, som begge var døde året før. Margrete Sofies morfar var adelsmannen Preben von Ahnen, som midt på 1600-tallet hadde gjort Fossnes til hovedgård for et stort jordegodskompleks i omlandet. Hans Nilsen overtok likevel ikke nåla i veggen, for da det ble holdt skifte etter svigerforeldrene, ble alle verdiene utlagt til kreditorene.
Økonomisk oppbygging
Sakte, men sikkert klarte Hans Nilsen å få Fossnes-økonomien på fote igjen. En viktig strategi var å bruke konas odelsrett til en etappevis innløsning av det jordegodset som var blitt utlagt til kreditorer på skiftet etter svigerforeldrene. Særlig ledig kapital hadde Hans Nilsen ikke, men han løste inn 1-2 gårder av gangen og solgte dem videre med fortjeneste. Ofte benyttet han seg av pantobligasjoner når han skulle finansiere kjøpene. På denne måten reddet han Fossnes for slekta, og tidvis hadde han hele eller deler av et par av nabogårdene som underbruk.
Virksomheten på tinget
Hans Nilsen Vogn var utvilsomt en talefør, pågående og uredd mann. Han var lov- og skrivekyndig og hadde lederevner og ambisjoner. Han var stadig i opposisjon til embetsstanden i Jarlsberg grevskap, og i mange saker gjorde han seg til talsperson for grupper av bønder. Bøndene stolte tydeligvis på Hans Nilsen, og de opptrådte mange ganger dristig på tingene. Hans Nilsen Vogn ble en torn i øyet for blant andre grevskapsforvalteren Jørgen Olufsen Mandal, som i et brev til greven skrev at Hans Nilsen Vogn var «stappet full av ondskap».
For å få bedre kontroll med Hans Nilsen Vogn, lot greven ham få forpakte sakefallsavgiftene i grevskapet. Hans Nilsen Vogn opptrådte derfor en periode som påtalemakt i grevskapet. I dette arbeidet ble han imidlertid hindret, for ofte fikk han ikke tilgang til de relevante sakspapirene. Dermed ble forpaktningen et underskuddsprosjekt for ham, og til slutt måtte han si det hele fra seg.
Etterslekt
Margrete Sofie von Buchwald døde i 1727. Hun etterlot seg ni barn i ekteskapet med Hans Nilsen Vogn. Som enkemann gikk Hans hen og giftet seg med Maria Margrete Jensdatter Qvist, og hun fødte ham ytterligere tre barn. De fleste barna fikk etterkommere, og det er i dag mange personer som har Hans Nilsen Vogn blant sine forfedre.
Litteratur
- Berg, Lorens: Stokke. En bygdebok (1928).
- Hunskaar, Kristian: Jordeiendom i Stokke 1624—1750. Interesser knyttet til å eie jordegods, masteroppgave i historie, UiO, høsten 2007.
- Rian, Øystein: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671—1821, utgitt av Vestfold fylkeskommune (1980).