Tingbok

Tingbok er det vanligste navnet på bøkene som ble ført ved underretten fra 1630-åra og fram til mellomkrigstida. De eldste tingbøkene ble brukt til alle slags saker, men fra 1700-tallet ble mange av rettens funksjoner i stedet ført i andre bøker. Tingbøkene er en viktig kilde for både lokal- og slektshistorikere, og er en av de største arkivseriene i statsarkivene.

Påbudet om å føre tingbok kom med en kongelig forordning av 15. mars 1633. Dette ble så gjentatt av Christian IV i recess av 27. februar 1643. Når en bestemmelse blir gjentatt etter noen år er det gjerne et tegn på at påbudet ikke har blitt fulgt, og det synes også å være tilfelle her. Først fra de siste tiåra av 1600-tallet har vi komplette rekker av tingbøker. Vi har også noen eksempler på tingbøker fra begynnelsen av 1600-tallet, altså før påbudet. Disse kommer særlig fra Ryfylke, Jæren og Dalane i Rogaland.

På 1700-tallet ble det også innført ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller og andre typer rettsbøker. Disse overtok som nevnt en del av funksjonene til tingboka, som da for det meste ble referatbøker for tingforhandlingene. Rundt midten av 1700-tallet ble tingbøkene ofte omtalt som justisprotokoller, og på 1800-tallet ble de også kalt tingprotokoller. Mot slutten av 1700-tallet ble rettergangssystemet reformert, og dette førte til at tingboka først og fremst ble et register for tinglyste dokumenter.

I 1927 kom ny rettergangsordning i sivilsaker, og i 1931 en ny tinglysningsordning. Dette medførte at tingboka ble avskaffa.

Originalene kan være vanskelige å lese, men en rekke tingbøker har blitt transkribert. På Digitalarkivet finnes det lenker til disse, se nedafor.

Litteratur og kilder

• Tingbok i Norsk historisk leksikon.
• Tingbøkene og tingbokavskrifter, Arkivverket.
• Tingbøkene - en ukjent gullgruve?, Arkivverket.

Eksterne lenker

• Avskrifter av tingbøker, Digitalarkivet.
• Innskanna tingbøker, Digitalarkivet.