 Skolen flyttet allerede i 1860 til i Værftsporten. Horten tekniske skole startet 1. september 1855 med 20 elever i det tidligere kontorbygningen i den gamle verftsporten til Marinens hovedverft i Horten. Det var landets eneste læresanstalt for tekniske fag, og det varte fram til 1870 da Trondhjems Tekniske Læreanstalt åpnet.
I 1836 ble det opprettet et lite mekanisk verksted ved Marinens stasjon i Horten. Dette skulle reparere kjeler og dampmaskiner, men behovet var større og allerede i 1842 leverte verkstedet Norges første produserte dampmaskin til en båt som skulle gå på Farrisvannet.
Marinen hadde behov for et større verksted og verft, men dette ble også hemmet av manglende kompetanse i landet, som ikke hadde noen teknisk læreanstalt. Et forslag om en slik skole i Christiania kom ikke gjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget.
Da saken på ny var oppe i 1854, fremmet representanten for Jarlsberg og Larviks amt, daværende orlogskaptein, senere statsråd og kontreadmiral, Henrik Steffens Hagerup (1806–1859) fra Horten, et benkeforslag om en skole tilknyttet verftet i Horten og som skulle få en årlig bevilgning på 1000 speciedaler. Etter en omfattende debatt ble forslaget enstemmig vedtatt. Les mer …
 Korpsets logo ble avdekket etter at den ble brodert inn på fanen 17. mai 1955 Foto: Gunvor Knutsen i Borre i nåværende Horten kommune ble etablert i 1923, under navnet Granly Guttemusikkorps. I 1973 fikk korpset sitt nåværende navn, ettersom det da hadde vært åpent for jenter noen år. I hele korpsets historie så har det vært musikk som har vært enefokuset – bortsett fra noen år mellom 1985 og 1988 hvor man forsøkte å få i standen drilltropp. Les mer …
 Ola Abrahamsson. Foto: Hentet fra Illustrert norsk kunstnerleksikon (1944) (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening. Les mer …
 Foto av Sam Eyde fra 1908. Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum. (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940) var ingeniør og industrigründer. Sammen med Kristian Birkeland skapte Eyde det tekniske grunnlag for den norske nitrogenindustrien, og var med på å stifte Elektrokemisk (Elkem) og Norsk Hydro, hvor han også var generaldirektør. Eyde stod også bak opprettelsen av industristedet Eydehavn nord for Arendal. Han var en periode stortingsrepresentant for Høyre, og var også norsk sendemann til Polen. Etter at han trakk seg tilbake fra ledelsen av Norsk Hydro, bosatte Sam Eyde seg i Vestfold, hvor han kjøpte Semb hovedgård og flere andre gårder i Borre i dagens Horten kommune. Han bidro til restaureringen av Borre kirke ved kirkens 800-års jubileum, og han bidro til opprettelsen av Borreparken, med Borrehaugene (åpnet i 1932). Les mer …
Hortenstangen kystlag ble stiftet 25. oktober 2001 og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Laget skal være et forum for alle Kysten-medlemmer i nordre Vestfold, det vil si nord for Tønsberg. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal være lagets samarbeidspartnere. Hortenstangen Kystlags hovedmålsetting er å danne et kystkultursenter som kan være et samlingssted for medlemmene og et samlingspunkt for alle som har interesse for kystkultur i området. Laget har 42 medlemmer (2012), men har likevel gjennomført omfattende arbeide på « Liljen». Les mer …
 Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos Foto: Fotosupport, Steinkjer Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.
Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli. Les mer … | 
