Forside:Horten kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg

Om Horten kommune
Kommunevåpenet
Horten kommune er en kommune i Vestfold fylke. Tidligere Horten by ble 1. januar 1988 slått sammen med Borre, og den nye kommunen fikk i første omgang navnet Borre. Etter folkeavstemning ble kommunenavnet endret til Horten med virkning fra 1. juni 2002.

Horten var opprinnelig en gård i Borre. I folketellingen 1801 er det nevnt 11 mennesker på gården, som det ble drevet gjestgiveri på. Da Horten i 1818 ble utsett som marinebase, la dette grunnlaget for at en by vokste fram på stedet. Ladested fra 1858 og kjøpstad fra 1907. Allerede ved folketellingen 1865 ble det registrert 6196 personer i Horten, marinebasen Karljohansvern inkludert. Marinens hovedverft , som ble sivilt og fikk navnet Horten Verft, var i drift fram til det ble slått konkurs 1987.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Korpsets logo ble avdekket etter at den ble brodert inn på fanen 17. mai 1955
Foto: Gunvor Knutsen
Granly Skolekorps i Borre i nåværende Horten kommune ble etablert i 1923, under navnet Granly Guttemusikkorps. I 1973 fikk korpset sitt nåværende navn, ettersom det da hadde vært åpent for jenter noen år. I hele korpsets historie så har det vært musikk som har vært enefokuset – bortsett fra noen år mellom 1985 og 1988 hvor man forsøkte å få i standen drilltropp.   Les mer …

Bastøy skolehjem var en institusjon på øya Bastøy i Oslofjorden som etter formålet skulle være en skole for gutter som kom fra hjem med omsorgsvikt og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: Toftes GaveHelgøya i Mjøsa (fra 1876, opprettet i Christiania i 1844), Ulfnæsøens OpdragelsesantaltUlvsnesøy i Bruvik kommune utenfor Bergen (1881), Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutterLindøy utenfor Stavanger (1887), Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn på Ekne i Skogn kommune utenfor Trondheim (1895). Alle, bortsett fra Falstad ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy, også på øy, til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet.   Les mer …

Erling Qvale.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1898 (1923)

Erling Qvale (født 28. mai 1880 i Kristiania, død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte blandede (internasjonale) domstolene i Egypt, domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses. Erling Qvale tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet Aftenpostens redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som sekretær av første klasse i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister Johannes Irgens.

Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte blandede domstoler, delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker mellom utlendinger eller mellom utlendinger og egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.   Les mer …

Foto av Carl Johan Gullichsen Steenstrup .
Foto: Ukjent, hentet fra jubileumsbok for studentene fra 1904 (1954).

Carl Johan Gullichsen Steenstrup (født 14. mars 1886 i Horten, død 31. mai 1956), var bergingeniør. Han var fra 1911, til han gikk av med pensjon, ansatt i maskinfirmaet Sigurd Stave, som blant annet drev innen gruvemaskiner, fra 1930 som salgssjef.Carl J. G. Steenstrup var født i Horten, der faren var offiser, men familien flyttet senere til Kristiania. Han ble student i 1904 og cand. min. (bergkandidat) i 1909. I folketellingen for 1910 er han oppført som Bergingeniør, Vadskeribestyrer Kjenner Gruber i Lier.

I 1911 ble han ansatt i firmaet Sigurd Stave, som blant annet drev innen gruvemaskiner og materiell. Firmaet ble etablert av grosserer Sigurd Stave i 1905, og eksisterer fortsatt (pr. 2014). Steensstrup forble i dette firmaet yrkeskarrieren ut, fra 1930 som prokurist og salgssjef.   Les mer …

M/K «Liljen».
Foto: Hortenstangen kystlag

M/K «Liljen» ble bygget på BjørkedalenSunnmøre som klinkbygg i 1909. Seilte under navnet «Rapid». Eier i 1920 er Patr. Andreas Haavik. Båtens kjennemerke var SF 63 S, hjemmehørende i Selje merkedistrikt. Rykter, som ikke er verifiserte, forteller at båten deltok i «Englandsfarten» under krigen. Båten ble solgt til Gunnar Fjellby, Hareid, etter krigen og er i 1948 oppført med navnet M/K «Reform».

Fram til 1939 hadde skuta en 11 hk Gideon - maskin, deretter en 15 hk Union til 1948 da den fikk en 22 hk Volda. På 1960 - tallet gikk båten som legebåt og fraktbåt på Tysnes, og hadde mange år på fiske i Sund kommune.

Fra ca 1976 er «Liljen» i Bergen Krets av Norsk Sjøguttspeiderforbunds eie. Da blir båten i 1981 gjenstand for en omfattende renovering, og maskinen blir byttet ut i en 6 sylindret Ford Saabb - motor med PRM - gear og 100 hk. Hydraulisk styremaskin blir også installert. Ny stavn, ny innredning og radio og ekkolodd blir montert ombord. Fra ca. 1994 er båten hjemmehørende i Skudeneshavn og har fått navnet «Karmøyfjord».   Les mer …

Marie Høeg (1866-1949) var fotograf, forlegger og kvinnesaksforkjemper.
Foto: Ukjent
Marie Caroline Ludvikke Høeg (født 15. april 1866 i Langesund, død 22. februar 1949 i Oslo) var fotograf, forlegger og kvinnesaksforkjemper. Foreldrene til Marie var fisker og fraktmann Hans Jacob Høegh (f. 1827 i Langesund) og Nielsine Bolette Nordby (f.1829 i Tønsberg). Marie Høeg var som ung fotografelev i Brevik. Hun tok fotografutdannelse i Finland. Etter læretiden hadde hun egne fotoatelierer i Ekenäs og Hangö i Finland. Det var også i Finland hun møtte sin partner og livsledsager Bolette Berg (født 22. september 1872 i Nannestad). Berg var også fotograf.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Horten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler