Erik Andersen Nordquelle
Erik Andersen Nordquelle, født 12. juni 1858 på Månejordet i Hedrum, død 3. januar 1938, var en predikant som De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra.
Bakgrunn
Erik Andersen var sønn av Anders Eriksen fra husmannsplassen Dalen under Breidal i Kvelde og Kristiane Nilsdatter fra husmannsplassen Grevet under Seierstad i Hedrum. Etter hvert flyttet familien innenfor Larviks bygrense, og da Erik ble konfirmert i Larvik i 1872, fikk han skussmålet «meget godt» av presten når det gjaldt kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen dro Erik til sjøs, og han var ute, blant annet i Amerika, fram til 1879.
Det er usikkert hvorfor Erik Andersen senere tok navnet Nordquelle. Han bodde neppe aldri på noen av Nordkveldegårdene selv. Det synes imidlertid som om foreldrene var husmannsfolk der på begynnelsen av 1850-tallet. Dessuten var onkelen Mikkel Eriksen bonde på Nordkvelde Søndre, så en viss tilknytning hadde han.
Omvendelsen
Mens han var til sjøs, skal faren på en eller annen måte ha forårsaket at familien måtte gå fra hjemmet sitt. Kanskje ledet denne hendelsen fram til hans religiøse krise i juli 1879. På vei fra Canada til England hørte Erik, etter egen beskrivelse, en røst som omvendte ham. Denne begivenheten markerte starten på hans personlige kristenliv.
Tilbake i Larvik ble Erik Andersen tilknyttet Metodistkirken. I 1883 kom den svenske predikanten Fredrik Franson på besøk til Christiania. Der deltok Erik på Fransons kurs for evangelister. Straks etter begynte han å praktisere Fransons metoder på møter i Larvik, og mange mennesker skal ha kommet til tro på Gud. I denne perioden var Erik Andersen så pågående at folk var redd for å møte ham i byen og tok omveier når de så ham!
Fra 1888 var Nordquelle fast predikant i Larvik frie misjonsforening, en forening som på dette tidspunktet hadde ca. 150 medlemmer. Samme år utvidet han sin virksomhet til Porsgrunn og Skien og begynte å skrive i tidsskriftet Missionæren. Ofte skrev han om alkoholen og dens problemer.
Den nye åndsopplevelsen
Men etter hvert begynte han å føle seg utbrent og mislykket som predikant. Hørselen hans ble også stadig svakere, inntil han på et tidspunkt var helt døv. Det hele kulminerte i en ny åndsopplevelse i Bergen 2. november 1891. Nordquelle var på den tida forstander for Bergen frie misjon, i dag Det Norske Misjonsforbund. Dette var hendelsen som snudde opp ned på livet hans, og hans nye tolkninger av kristendommen førte til at han, etter egen oppfatning, ble utstøtt av Misjonsforbundet i 1893. På denne tida gikk Nordquelle sterkt inn for å forkynne «helliggjørelsen». Han så det slik at en opplevelse av «Kristus i oss» ville frigjøre mennesket fra «trellekristendom». Hans lære ble kalt syndefrihetslære.
Snart fikk han kontakter i Christiania og flyttet dit i 1899. Rundt 1897 ga han ut sin egen sangbok Schibboleth. Den kom stadig i nye opplag, der flere og flere sanger og henvisninger til bibelsteder var inkludert.
De frie venner
Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, De frie venner. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift Det gode Budskab som første gang kom ut i januar 1904. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter 1910 dro misjonærer både til India, Kina og Afrika. Schibboleths opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i 1915 kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i 1919 nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med Thomas Barratts pinsevenner og Smiths venner, men i begge tilfellene endte det med brudd.
Bruddet med pinsevennene og intern organisasjonsstrid skapte problemer i årene rundt 1930. Som forstander kjørte Nordquelle en strikt linje, noe som førte til opposisjoner. En flokk som kalte seg Evangeliehuset brøt ut på denne tida. Nordquelle fortsatte likevel som forstander fram til 4. april 1936.
Familie
Erik Andersen Nordquelle ble gift i Bergen i 1894 med Mathilde Tvedt. De fikk to sønner og ei datter, men dattera døde ung.
Litteratur
- Froholt, Asbjørn: Erik Andersen Nordquelle, eget forlag (1981).