Reidun Piene (1902–1992)
Reidun Piene (født Tønder 17. august 1902 i Østre Aker, død 25. juli 1992 i Tjøme) var prestekone og sanitetskvinne.
Hun var datter av prest og stortingsmann Kristian Tønder (1860–1934) og Petra Tønder (1865–1963), født Grefberg. Hun var født på Ljan, men familien flyttet til Troms samme år som hun ble født. Først til Ibestad der faren var residerende kapellan, og så til Salangen hvor han var sokneprest. Hun var nest eldst av fem søsken. I folketellingen fra 1920 er hun oppført som gymnasiast i Kristiania.[1]
30. september 1929 ble hun gift i Uranienborg kirke med Karl Vilhelm Piene. Han hadde samme år blitt sokneprest i Beiarn prestegjeld. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til Øksnes prestegjeld i Vesterålen hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.[2] Hennes mor Petra bodde også hos henne etter at hun hadde blitt enke, og sammen med Petra fulgte også Salmine Nielsen som hadde vært barnepleierske og tjenestepike hos familien siden 1897. I 1947 fikk Nielsen Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og tro tjeneste.[3] Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i Vesterålen prosti. Lokalhistorikeren Johan Borgos skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».[4]
De flyttet til Beitstad prestegjeld i Nord-Trøndelag i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i Tjøme.
Reidun Piene var som mange andre prestekoner engasjert i foreningsliv og frivillig arbeid. Etter at de flyttet til Beitstad var det særlig Norske Kvinners Sanitetsforening som fikk nyte godt av hennes innsats. Hun var i 4 år kretsformann for Nord-Trøndelag krets av NKS, og satt også i hovedstyret. Sammen med sin forgjenger som kretsformann, Ida Sandnes, omtales hun som drivkraften i arbeidet for å få etablert et treningssenter for utviklingshemmede barn i Levanger.[5] I 1970, samme år som hun takket av som kretsformann, foresto hun den høytidelige åpningen av senteret. [6]
Karl Vilhelm Piene døde i 1974, som enke ble Reidun boende i Tjøme. Utallige bekjentgjørelser i områdets aviser forteller at hun var aktiv med å holde foredrag og andakter til langt ut i 80-årene.
Reidun Piene og mannen hadde fire barn, tre døtre og en sønn.
Referanser
- ↑ Reidun Tønder i folketelling 1920 for Salangen herred fra Digitalarkivet
- ↑ Norges prester og teologiske kandidater. Utg. Hanche. Oslo. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 455
- ↑ Prestbakmo s. 86
- ↑ Borgos s.484
- ↑ Bjarnar, s. 132
- ↑ Frostingen 1970.10.01. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 2
Kilder
- Norges kirke og presteskap ved 900-årsjubileet. Utg. Hanche. Oslo. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. Utg. Land og kirke. Oslo. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Malm kirke 100 år. Utg. Malm sokneråd. Malm. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bjarnar, Ove. Norske kvinners sanitetsforening 1946-1996. Utg. Foreningen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Borgos, Johan I.. Gård og slekt i Øksnes. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Prestbakmo, Per Olai. Salangen bygdebok. Utg. [Salangen kommune, Kulturstyret]. Sjøvegan. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Saxvik, Kjell. Omtanke i nærmiljø. Utg. Kretsen. S.l.. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vegusdal, Erling. Beiarn soknekalls historie. Utg. Lokalhistorisk forlag. Espa. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Reidun Piene i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Reidun Piene (1902–1992) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |