Beatrice Gundersen (1890–1975)
Beatrice Gundersen (født 25. mars 1890 i Brooklyn, død 15. juni 1975) var sykepleier og lokalpolitiker. Hun var også vararepresentant til Stortinget for Høyre i Vestfold, og ble i 1945 første kvinne fra fylket som møtte på Stortinget.
Slekt og familie
Hun var datter av ingeniør Andrew Gundersen (1860–1937) og Betzy Amalie Schjærve (1865–1890). Faren ble gift for andre gang i 1894 med Johanne Marie Gundersen (f. 1860).
Beatrice Gundersen ble ikke gift.
Liv og virke
Hun ble født i Brooklyn i New York, der foreldrene hadde bosatt seg. Mora døde bare måneder etter at hun ble født, og hun ble sendt til Norge etter dette. I 1900 bodde hun på Rappestad hos farens foreldre, skipsreder Anders O. Gundersen og Berte Gundersen. Hun gikk på Nøtterøy middelskole 1901–1903, og reiste så til faren i New York. Der gikk videre på skole, først 1904/1905 i Connecticut og deretter 1905/1906 i Hoboken. I 1906 dro hun sammen med faren tilbake til Norge, og begynte på Hallings akademi for damer i Kristiania. I 1908 fulgte hun opp med Fru Heyerdahls stenografiskole. I 1910 bodde hun i Fredrikstad med faren og stemora.
En kort tid jobba hun som stenograf på et kontor, men hun gikk over til sykepleierutdanning. Den fullførte i 1915, etter praksis på Lovisenberg sykehus og Rikshospitalet. Etter å ha vikariert forskjellige steder en tid fikk hun fast jobb, men i 1927 trakk hun seg helt fra sykepleierjobben og bosatte seg på Nøtterøy. Hun har også hatt noen pauser, for ved folketellinga i 1920 bodde hun hos faren i Fredrikstad og styrte huset for ham, uten lønn. Stemora er da ikke til stede.
Hun ble valgt som vararepresentant til Stortinget i 1937, og ble dermed sittende ut krigen. I 1945 møtte hun noen dager på Stortinget. I 1938 kom hun inn i kommunestyret på Nøtterøy, og hun ble også medlem av helserådet. I 1943 klarte hun å bli fritatt fra alle verv, etter å ha forsøkt å komme seg ut av det en stund. Hun hadde vært i konflikt med NS-ordføreren flere ganger. I desember 1942 ville ordføreren gi et beløp til trengende i kommunen før jul, noe det var tradisjon for. Men han ville gi det gjennom Nasjonal Samlings hjelpeorganisasjon. Gundersen ville gjerne gi til trengende, men mente det som før skulle gå gjennom menighetspleien. Hun forlangte at hennes protest skulle protokollføres.[1]
Hun møtte igjen i kommunestyret i 1945, og ble gjenvalgt til kommunestyret hvor hun satt til 1951. Hun var også aktiv i partiet, først som styremedlem i Nøtterøy Unge Høyre og senere i andre partiorganer. Hun trakk seg fra alle partiverv i 1948.
Hun var aktiv i Norges Røde Kors, og mottok foreningens fortjenstmedalje.[2]
Referanser
- ↑ Øyene 2002.07.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Tønsbergs Blad 1958.04.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Beatrice Gundersen i Historisk befolkningsregister.
- Bugge, Mogens. Stamtavle over skibsfører Gunder Madsens descendenter indtil 1906. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christophersen, Egil. Nøtterøys historie : 1900-tallet. B. 2 : Nøtterøy 1940-2000 : krig og okkupasjon - velstand - makt og avmakt. Utg. Nøtterøy kommune. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haffner, Vilhelm. Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hovland, John M.. Omsorg i fokus : Vestfold røde kors 1947-1997 : 50 år med Vestfold røde kors. Utg. Vestfold røde kors. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fra «Le petit Robespierre» til Jan P. Syse, Nøtterøy historielag.
- Helberg, Leif. Høire i Vestfold. Utg. Høires fylkesorganisasjon. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.