Hvaler kommune
| Hvaler | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3110 |
| Fylke | Østfold |
| Kommunesenter | Skjærhalden |
| Areal | 90.11 km² |
| Areal land | 90 km² |
| Areal vann | 0.11 km² |
| Folketall | 4 777 (2025) |
| Grunnlagt | 1838 |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| |
| Kjerringholmen i Løperen. Foto: Widerøes Flyveselskap/Østfold fylkes billedarkiv (1967).
| |
Hvaler kommune er en øykommune lengst sørvest i Østfold, ytterst i Oslofjorden. Kommunen grenser til Fredrikstad. Kommunen består av 833 øyer, holmer og skjær over 20 m². Største tettsted er kommunesenteret Skjærhalden, som ligger på Kirkøy. Fra Skjærhalden til Fredrikstad er det ca. 28 km.
Geografi
De største øyene i kommunen er regnet fra nordvest: Papperøy (2,1 km²), Vesterøy (15,2 km²), Spjærøy (8,1 km²), Asmaløy (9,1 km²), Kirkøy (29,8 km²), Nordre Sandøy (2,4 km²), Søndre Sandøy (4,2 km²) og Herføl (1,9 km²).
Andre tettsteder i kommunen i tillegg til Skjærhalden er Rød (Asmaløy), Hauge og Utgård (begge Vesterøy). Det er fast båtforbindelse mellom flere av øyene og med Strömstad i Sverige.
Bankerødkollen på Vesterøy ligger 72,74 moh og er høyeste punkt i kommunen.
Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Fredrikstad og Sarpsborg.
Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet 26. juni 2009 og dekker store deler av sjøarealet utenfor øyene og deler av landarealet.
Næringsveier
Den største primærnæringen er fiske (i 1990 var 8 % av 1 452 yrkesaktive innen fiske). Største havn på Hvaler er Utgårdskilen, som er den største fiskehavnen øst for Lindesnes. Kommunen har også noen små landsbrukseiendommer og småindustri.
Tidligere var steinbrudd av granitt en viktig næringsvei, særlig på Vesterøy, Spjærøy og Kirkøy som ble etablert mot slutten av 1800-tallet. Plasseringen langs kysten var gunstig på grunn av utskipningsmulighetene. Nest etter Iddefjordsområdet var Hvaler det viktigste steinindustridistriktet i landet. I 1883 etablerte den første virksomheten på Kirkøy, og flere andre kom etter hvert opp. Da den siste la ned driften i 1972 hadde over 50 selskaper drevet virksomhet på Hvaler.
Turisme er også viktig, med en mangedobling av folketallet i sommermånedene. Det finnes over 4500 fritidseiendommer på øyene.
Befolkning
I 1910 var det 4100 innbyggere i kommunen, men i takt med en økende hyttebygging etter krigen med en topp i tiåret mellom 1965 og 1975, var det en befolkningsnedgang fram til 1970, da det bare var 2200 bostatte i kommunen. Siden har det igjen vært befolkningsvekst med 4700 innbyggere i 2026, noe som også kan skyldes bedre kommunikasjonsmuligheter og muligheter for pendling.
Kommunikasjoner
Historisk sett har folk på Hvalerøyene selv måtte sørge for transport fra øyene og til fastlandet, og det har gjennom årene vært mange tunge roturer inn til fastlandet og Fredrikstad.
Rutebåter
Fra 1869 kom en sommerrute med dampbåt mellom Hvaler og Fredrikstad, og dette innledet en tiltakende, og etter hvert utbygget dampbåtforbindelser, både mellom øyene og til både Fredrikstad med helårsrute fra 1878 og fra 1882 til Halden. Disse hadde flere anløpsteder på de største øyene, men var også innom de mindre øyene. Denne rutebåttrafikken kotrresponderte med tilsvarende dampbåtsruter til Kristiania. Både under første verdenskrig og dyrtiden etter denne fikk disse rutebåitene økonomiske problemer.
Fastlandsforbindelse
Etter andre verdenskrig ble det tatt fatt i arbeidet med å knytte Hvaler nærmere til fastlandet. Også argumenter som syketransport, særlig om vinteren var framme. Utvikling av et veinett ble igangsatt og allerede i 1949 ble opprettelse av et nettverk med bilferger (som også kunne frakte rutebiler) ble lansert og utredet. I 1950 ble fastlandsforbindelsen uttalt som kommunens viktigste mål, og det skulle også være en forbindelse som knyttet kommunen sammen.
Det ble satset på en kombinasjon av bruer og ferger, og i 1955 kom overgangen fra rutebåt til rutebil, og kjøretøyene ble fraktet ut til Vesterøy og Kirkøy. To fergesamband kom i 1959: Fergesambandet Tangen–Revheim forband Vesterøy og Kråkerøy, og ferjesambandet Skipstadsand–Korshavn forbandt Asmaløy og Kirkøy. Fergeløsningen ble valgt her da en regnet med at endelig løsning i form av bru og/eller utfyllinger ville ta tid.
Vesterøy og Spjærøy ble forbundet med bru 31. januar 1964, veiforbindelsen fra Kjøkøy til Vesterøy kom i 1971 og fergesambandet Tangen–Revheim ble lagt ned mens Spjærøy og Asmaløy fikk bruforbindelse samme året.
Bruene fra Asmaløy via Spjærøy, Vesterøy og Kjøkøy til Kråkerøy ga de store Hvalerøyene fastlandsforbindelse (fylkesvei 108 Hvaler–Fredrikstad). Kirkøy ble koblet på dette sambandet med den 3755 meter Hvalertunnelen som åpnet i 1989 og erstattet ferjesambandet Skipstadsand–Korshavn som hadde vært operativt siden 1959.
Historie
Hvaler kirke på Kirkøy ble trolig oppført i løpet av første halvdel av 1100-tallet, og er derfor en av landets eldste kirker.
Homlungen fyrstasjon utenfor Skjærhalden og Torbjørnskjær fyrstasjon ligger i kommunen. Akerøy fort var den sørligste av de ytre festningsverkene for Fredrikstad festning. Dagens anlegg er fra 1740-årene.
Øyene ble okkupert av svenske styrker under krigen mot Sverige i 1814.
Fra 1694 hørte Hvaler til Moss fogderi, men ble i 1842 overført til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.
Galleri
Fra Strandveien i Skjærhalden.Foto: Carl Normann/Nasjonalbiblioteket (1925).
«Hvalerfergen III» trafikkerte ferjesambandet Skipstadsand–Korshavn mellom Asmaløy og Kirkøy 1979–1989.Foto: Tor Andersen/Hvalerveien : fra årer og seil til bru og tunnel, s. 90
