Hans Fredrik Giæver
Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht.
Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling.
I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. Og i 1904, året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av Harstad Sparebank. Giæver var videre en av grunnleggerne av Harstad Handelsstands Forening og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant annet aktiv sanger i Harstad Mandssangforening, koret som var en forløper for Harstad Mandskor i 1890-åra.
Giæver ble foreslått på første-plass som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903.
Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 fikk seinere adresse Strandgata 30. Han stort fjøs ved hovedhuset og også eiendom i Skaret, hvor han hadde sommerfjøs for 30 dyr. Et stabbur på Giævergården ble forsøkt tatt vare på som fornminne og flyttet til området ved Harstad Stadion. Her stod det for rov og ran og tjente til provisorisk klubbhus for idretten en tid før det forsvant ca. 1950. Fjøset ble revet på 1960-tallet.
Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende politiker og forretningsmann sammen med Rikard Kaarbø. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det ble strid om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele Hamnneset, og selv om Kaarbøs kai på Klubbneset var byens eneste kai som kunne ekspedere dampskip, hadde kommunen arbeidet for å få lagt en kommunal dampskipskai til Hamnneset i konkurranse med Rikard Kaarbøs kai. Dette ble kjent som Kaistriden i Harstad.
Den 27. desember 1907 kjøpte Harstad kommune hele eiendommen Harstadhamn av Hans Fredrik Giævers dødsbo. Eiendommen utgjorde da en tredel av hele byens areal og ga store muligheter for byutvikling i kommunal regi.
Giæver-familiens gravsted er på Tofta gravlund.
Kilder
- Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1990.
- Harstad meieri: 100 år for Bønder og Byfolk. Harstad 1994.
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
- Hans Fredrik Giæver i Historisk befolkningsregister