Harstadhamn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Utsikt mot Harstadhamn med stor forretningsvirksomhethelt langs sjøen helt ned til Hamnneset.
Foto: Harstad Tidendes arkiv
Fra Harstadhamn 1910. Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I 1928 ble verkstedet overtatt av Sigvart Bach og ble hetende Bachs Verksted fra 1929.
Foto: Sør-Troms museum
Fra Harstadhamn ca 1947. Karlotbrygga til høyre.
Foto: Johan Kristiansen
Gården og gjestehuset til forretningsmennene «Per Aas» og senere Jacob Dinesen i Harstadhamn.De flste av husene på gården var bygd først på 1800-tallet. Fjøset bak hovedbygningen er «Giæver-fjøset» som ble bygd av Hans Fredrik Giæver.
Reguleringskart for Harstad 1897.
Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet Karlotbrygga - før den ble snudd. I bakgrunnen ses Trondenes kirke.
M/S «Viking». I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957. Vi ser også Bach-verkstedets gamle (foran i venstre kant) og nye bygg med slip (foran i høyre bildekant). Etter Haalogalands Dampskibsselskabs konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap.
Foto: Johan Kristiansen 1957
Arne Kristoffersens tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».

Harstadhamn og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til Harstad by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.

Byens første gründere

Alt på 1300-tallet kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand, til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve Harstadgården, hvor kongen og kirka i lang tid var eiere. På slutten av 1700-tallet ble Harstad nordre (med Harstadhamn) egen matrikkelgård. Etter året 1800 har det vært mange eiere og uklare forhold med eiendomsgrenser og utskiftninger. Noen eide både i Harstadhamn og langs det som senere er blitt Hamnegata.

Hans Iversen Wolff (1664-1744), sønn av fogden Wolff i Ervik og svoger til Hans Egede, var jekteier fra Nergården i Bjarkøy, flyttet ca. 1712 med alt sitt til Harstad og bodde på eiendommen Harstad nordre og hadde sikkert båtplass nede i Harstadhamn. Etter jekteforlis ca. 1720 ble det imidlertid konkurs. Dermed var grunnlaget lagt for deling av Harstad nordre, og Harstadhamn ble utskiftet som egen eiendom i 1790-årene. Like til 1891 ble likevel eiendommen betraktet som et bruk under Harstad nordre.

Povel Egede Wolff (1757-1813), barnebarn av Hans Wolff, overtok nå bruket med mange falleferdige hus. Hans skjebne ble konkurs, og dermed ble det slutten for Egede-slektens historie i Harstad.

Jens Fochsen (1769-1841) fra Sør-Stangnes fikk skjøte på eiendommen i 1799. Han hadde store planer for stedet, men før han kom i gang, ble han gift med den rike enka etter Gregus JakobsenHemmestad i Kvæfjord og overtok med henne både gjestgiveriet og handelsstedet på Hemmestad.

Lars Gregussen (1773-1825) fra Voktor i Kvæfjord, Fochsens stesønn, kjøpte så Harstadhamn i 1801. Han var en og driftig jekteskipper og dyrket dessuten opp og tok seg av gårdsbruket. Han bygde hovedbygning i halvannen etasje, borgstue, stabbur og to låvebygninger og møllebruk ved Bergselva. Nede ved sjøen oppførte han ei brygge som antakerlig var det første større hus som ble oppført nede i bukta.

Sønnen Jacob Gregussen (1804-1827) inngikk i 1827 kontrakt med bøndene på strekningen Sama-Tovik om å holde jekter og bygdefar for å frakte deres fisk til Bergen, men i juli samme året døde han, bare 23 år gammel.

Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med Tøger Peter Kristian Vidding (1796-1837) fra Vebostad i Kvæfjord. Han overtok både bruket og bygdefaret, men satte seg i stor gjeld, og da han døde var boet konkurs. Utviklingen gjorde også slutt på bygdefarjekta. Peder Pedersøn Hofstad (1794-1838) kjøpte så området i 1837. Han var sjømann med egen jekt, men omkom året etter i en høststorm utenfor innseilingen til Harstad.

Harstadhamns første storhetstid (ca. 1841–1864)

Peder Aas (1809-1890) fra Eidet i Tranøy, som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i 1841. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. Trondenes kommune hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra 1844 og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i 1864 også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.

I 1847 var Wilhelm Kaarbø etablert i Harstadsjøen og overtok ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. I 1880-årene bygde han kai. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert og måtte selge Harstadhamn i 1867 og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.

Jacob Dinesen (f. 1828) fra Forra i Ofoten overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt 1875 kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. Haakon Rønning mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (Gammelbrygga, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring 1892 ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra Kristiansand og Bergen til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med Karlotbrygga å gjøre.

Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem.(Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var Kristian Strøm og deretter Per Lorentzen, som bygde Lorry varehus her. De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på 1800-tallet, skriver Rønning.

Hans Fredrik Giæver d.e.(1834-1905). Han fikk i gang en stor virksomhet og var bl.a. en dyktig gårdbruker (bygde ny hovedbygning, Giævergården som står ennå, ny stor fjøs og sommerfjøs i Skaret). Etterhvert ble tingstua, fjøset og borgstua revet. Stabburet var en tid garderobe på Idrettsplassen (senere kalt Harstad Stadion). Forretningshuset ble revet. Men nede på Hamnneset (der Bjelland hadde fabrikk) oppførte Giæver en større langbrygge, hvor det ble solgt kull og ved. Ved kartforretning i 1894 hadde Giæver «1 nøst, 2 pakkhus og et kullager». Den lille brygga nede i bukta er antagelig påbygd og forandret av Giæver, skriver Rønning. Om dette er Karlotbrygga, vet ingen, men det er mulig. Ihvertfall viste det seg da den ble flyttet til Hagan at materialene tydelig viste tegn til å ha tilhørt en annen bygning før de ble benyttet til brygga i Harstadhamn. Det kan ha vært materialer som ble brukt til påbyggingen av Giævergården, men det kan også være mulig at hele brygga hadde stått et annet sted før den ble bygd i Harstadhamn første gang (av Gregussen ???.) Det var jo ikke uvanlig at brygger og hus ble flyttet mange ganger, for materialer var dyre. Det er også mulig at det ble brukt materialer fra en brygge som stod nedenfor Kaffistova til bygging av Karlotbrygga. Disse delene skulle være kommet fra Steinavær lenge før århundreskiftet.

Giæver eide hele Hamnneset til han solgte hele eiendommen til kommunen i 1907 og tok fatt på utsprengning og utfylling av området. Det ble en glimrende plass, og i tiden 1910-1920 kom en god del bebyggelse og brygger i området. Harstads handelsstevne ble blant annet flyttet hit. Om Karlotbrygga ble satt opp her da, vites ikke, men trolig var den oppsatt lenge før.

I tillegg til lokale gründere kom det handlekraftige og fortseende personer til Harstad fra nær og fjern og slo seg ned. Bedrifter, spesielt rettet mot fiskeri og sjøfart, ble etablert, og nødvendig kai- og landanlegg ble etablert.

Harstad kommune overtok i 1908 det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver (1875-1953) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?)

Tidligere bedrifter i Harstadhamn

Med «Harstadhamn» er i denne forbindelsen tatt med nedre del av Havnegata, Tordenskjolds gate, Tore Hunds gate, Magnus' gate, Per Aas' gate, H. F. Giævers gate, og Vidkuns gate.

  • A/S E. A. Smith's Jernlager. Et Trondheims-firna som kom til Harstad i 1946 og opprettet en avdeling i Fjordgata. I 1951 bygde de eget hus ytterst på Hamnneset. Thorvald J. Hoel var første disponent, deretter hans sønn Håkon.
  • Aas & Søns Boktrykkeri A/S, Tordenskjolds gate 12. Var tidligere i Havnegata 20.
  • Glassmeste Alf. M. Ryseth, hold til i et lite murhus på Hamnneset som tyskerne satte opp under okkupasjonen.
  • Alfa Laval, Arne Daleng, Magnus gate 1, flytta senere til Skolegata.
  • Alfred Lian, blikkenslager var i Havnegata fra 1925 til utpå 1950-tallet.
  • B Friele & Sønner A/S, Bergensfirma med agentur i Havnegata 9.
  • Bachs Verksted, ved Sigvart Bach etablert i 1928, ved at han overtok Tangens Mek. Verksted.
  • Beton A/S, betongfabrikk, Tore Hunds gate 9, med Kristian Strøm som hovedaksjonær
  • Bj. Rasch-Tellefsen – ullmottak, først i Havnegata 3 (Lille Canning) og deretter i Bjelland-bygget.
  • Bothners Blikk Canning A/S, Havnegata 3.
  • Brødr. Bothner A/S, Havnegata 3.
  • Carl Gustav Bjerkaas hadde først smie i Samasjøen, så i Tore Hunds gate 7, deretter i Tordenskjolds gate 7.
  • Chr. Bjelland & Co fabrikk nr 14, ble etablert i 1934.
  • Fridtjof Bruun, snekkerverksted, H.F. Giævers gate 5.
  • Gerda Gangsaas, kolonialforretning i Magnus' gate 1.
  • Hans Vigstad, Tordenskjolds gate 6.
  • Harstad Auksjonsforretning, Sigurd Bertelsen, Tordenskjolds gate 12.
  • Harstad Bilsalg A/S, verksted i Havnegata 3 B (i tidligere Harstad Cannings bygning) og kontorer i Magnus gate 1.
  • Harstad Canning A/S, etablert av bl.a. Bertheus J. Nilsen, Reidar Kaarbø, Kristian Strøm, Fridtjof Godske. Fabrikkbygningen ble reist i Havnegata 3 B
  • Harstad dampvaskeri og kjemisk renseri, ved Leif Wedahl, H.F. Giævers gate 3 A. Bedriftens første lokaler var i Metodistkirka i Hvedings gate 5.
  • Harstad Gassstasjon, Tordenskjolds gate.
  • Harstad Lærhandel, startet i Magnus' gate 4, flyttet senere til Strandgata og deretter til Rikard Kaarbøs plass.
  • Harstad Metall- og Blikkembalasjefabrik AS flyttet i 1917 til nytt bygg i Havnegata 3. på folkemunne ble det betegnet som «Blikken» og senere som «Lille Canning» (antakelig fordi den var nabo til Harstad Canning).
  • Harstad Mineralvann- og Edikkfabrikk, Hilmar Frantzen, H.F. Giævers gate 8
  • Harstad Preservering v/ Gudrun og Leif Wagle Conradi.
  • Harstad Skibsverft ble opprettet i 1906 av Carl Andreas Hansen som kjøpte et område i Harstadhamn. Han drev verftet til 1912 da han solgte det til Edvard Tangen og Hagbart Andreas Pedersen, som hadde etablert seg lenger ut mot Holstneset i 1910 og drev under navnet Tangens Mek. Verksted. 
  • Harstad Stenhuggeri, Tordenskjolds gate 5
  • Harstad Trevareforretning, innehaver Fritz Hansen, Havnegata 11
  • Hilmar Johansen, rørleggermester, Vidkuns gate 3 A (cic).
  • J. Istad, Vidkuns gate 1, flyttet senere til Strandgata 10.
  • Johan Dahls Trelastforretning
  • Johan Gjertsen, motor- og dynamoverksted, Havnegata 2.
  • Johannes Jacobsen var bødker og bygde bolig og verksted i H.F. Giævers gate 9 i 1917.
  • Jonas Sæbø, smed, Havnegata 1.
  • K. Strøm, bygningsartikler, ved Konrad Strøm.
  • Karl Ottestad, skomaker, H.F. Giævers gate 4
  • Kr. Strøm, sementlager, ved Kristian Strøm.
  • Kristian Holst, Tore Hunds gate 5
  • Larsens smie, Hamneshaugen.
  • Leonhard Carlsen, kolonial, skipsutstyr, Tordenskjolds gate 10.
  • Madsen Bil & Båt Elektro AS. Torbjørn Madsen startet sin virksomhet i 1963 i Tordenskjolds gate 8.
  • Martin Nilsen A/S, elektrofirma, H.F. Giævers gate 5.
  • Midnattsol Preservering A/S (senere overtatt av John Larsen Preservering A/S), den gang Havnegata 5 B, nå omdøpt til Smedgata 4.
  • Nord-Norges Salgslag, Havnegata
  • Nordlands forenede Uldvarefabriker A/S, Havnegata 12.
  • Nordnorsk kjøleindustri, ved Ragnar Pedersen, Tordenskjolds gate 2-4.
  • North Sea Packing Co. A/S, H.F. Giævers gate (Giæverfjøset), ble oppkjøpt av Harstad Canning.
  • O. Bornø & Sønner, rederi med flere båter. Familien bodde i Harstadhamn.
  • Rians verksted, Hamneshaugen
  • Sandnes Bakeri, Tordenskjolds gate 14.
  • Slipeservice,Tordensjolds gate
  • Staal & Jern, Havnegata 13.
  • Stor Norske Spitsbergen Kulkompagni, Havnegata 9
  • Sverre Bruteig, trikotasje og strømpefabrikk, Havnegata 3 B
  • Sverre Saue, pølsemaker, Tordenskjolds gate 14, før han flyttet til Skolegata 6 b og deretter til Storgata 59 (på Seljestad).
  • Sykkel og Motor, Tordenskjolds gate 6, senere i Tordenskjolds gate 1.
  • Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri, ved Edvard Tangen og Hagbart Pedersen. Senere overtatt av Nils Skandfer (1925) og Sigvart Bach (1928).
  • Troms Felleskjøp, avd. Harstad bygde tidlig på 1950-tallet eget bygg i Havnegata 1 etter å ha startet virksomheten 1920 i Rikard Kaarbøs gate 1 B
  • Tretvolls Mek. Verksted, H.F Giævers gate 9 og senere i nabohuset Tordenskjolds gate 8. Fra 1947 til 1962.
  • Trævarefabrikken, Tordenskjolds gate 12.
  • Vidar, hermetikkfabrikk, etablert 1915
  • Viking, hermetikkfabrikk, etablert 1915.
  • Vulkaniseringsverksted (?)
  • Wilhelm K. Gjertsen, lys- og bilagentur.

Husmannsplasser i Harstadhamn

Det har vært flere husmannsplasser i Harstadhamn, eller rettere strandsitteplasser, som var bebodd av folk som hovedsaklig drev fiske. De kunne også ha ei ku på båsen.
I 1875 bodde det i alt seks familier her. Dette tallet ble tidoblet i løpet av de følgende 25 år. De fleste bodde på festet grunn, men det gamle husmannsforholdet var ikke praktisert. I 1900 var det bare ett av brukene i tillegg til hovedbruket som drev jordbruk og hadde husdyr.

Anekdote

«DASSKAIA» nederst på Hamnneset hadde i sin tid en spesiell funksjon. Byen hadde i en tidlig epoke en renovasjonsordning for å ta seg av tømming av utedoer, septiktanker og askeavfall hos folk. Produktene herfra ble kjørt med hest og fallvogn og tippet utfor kaikanten på Hamnneset - nærmere bestemt «Smith-kaia». Senere fikk «etaten» bil (X-34) og de som gjorde jobben, ble kjendiser på byen. Olsen, Emilsen og Aune var navn mange forbinder med dette yrket. De hadde utpreget sans for selvironi på det de drev med, og mange var de anekdoter som verserte rundt disse personene og deres arbeid. Dasskaia hadde egentlig en trippel-funksjon. Man ble kvitt skiten, den ble mat til fisken (dassmorten) og ungene fikk en yndet fiskeplass med garantert fangst. Humoristiske tunger forteller at avfallet ble resirkulert på en rasjonell måte når det i siste ledd havnet på middagstallerkenen til folk. Men eller helst ble den nok kattemat.

Olve Reiersen har fortalt følgende historie: Denne virksomheten på «Dasskaia» oppsto lenge før krigen. Vi bodde ikke spesielt langt unna den gang og jeg husker fra småguttetiden at transporter med den slags innhold foregikk med hest og vogn med lokk, og hesten het Tordenskjold og vi gutter som var begynt å samle sigarettinnleggsbilder (Cromwel-bilder) med sportsmotiver, hadde registrert at blant disse befant seg travhesten Tordenskjold, nevnt som en av Norges beste. Vi snakket om at dasshesten nok var den samme og da pensjonert som traver. Først omkring 1935 fikk renovatørene lastebil med metallkasse med lokk. Under et holkeføre noen år før krigen, gled bilen utfor bakken ved Metodistkirken og havnet «på taket». Alt innholdet fløt ut, vinterfrosten og snøen bevarte dette hele vinteren, og da våren kom, kom også lukten. Det ble etter hvert ganske frodig i bakkene der.

Kilder

Koordinater: 68.80548° N 16.54697° Ø