Arne Kristoffersen (1915–1996)

Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen.

Foto: John Berthung/HT/Sør-Troms Museum.

Arne Kristoffersen på gamle tomter i Harstad Arbeidersamfund i 1983. Det var på scenen i dette lokalet at han ble smittet av teaterbasillen og utviklet sitt talent som skuespiller og moromann.

Foto: Gunnar E. Kristiansen.

Arne Kristoffersens tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området som den gang gikk under navnet «Chicago».

Arne Kristoffersen, født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde. Han hadde også en mindre rolle i tv-serien Rosa og Benoni.

Som oppleser hadde Kristoffersen spesialisert seg på boka Vett og uvett av Einar K. Aas og Peter W. Zapffe. I 1989 ga han ut egen erindringsbok, Min by og min landsdel, med egne dikt, tegninger og malerier.

I 1972 mottok Kristoffersen Essos kulturpris for amatører for fremragende innsats i Sagaspillene på Trondenes og for sitt bidrag til fremme for nordnorsk kultur.

Publiserte dikt:

• «Byen min».
• «Mitt Harstad-havn».
• «Song til Grytøy».
• «Havna».
• «Løkke i spell».
• «Mors øyne».
• «Ditt smil».
• «Forbuden frukt».
• «Fiskarvise».
• «Anna Rogde».
• «Surrealistisk sommer».
• «Å eie»

«Å eie» Av Arne Kristoffersen,

Har du opplevd en stille og glitrandes fjord, en fjord som vi elska som bor her i nord kor sjøfuggeln helse dæ løklig’og glad, har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da? Har du følt når de finaste fjellan som finns gjør dæ liten, men gjorde dæ lettar tel sinns - når de så mykje vakkert så tydelig sa har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da? Og når måsen og seien på gruinne og bø syne kappleik i spell ut på speilblanke sjø, har du sett detta her vi e glad før å ha, har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?

Har du vært med å drømme når nattsola skjin - når fargan e skjønnar som nåkken rubin, når vennen legg armen omkring dæ så glad har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da? Men, skal tankelaus framgang få herske og rå, blir fjellan og fjordan vel ikkje så blå, det store vi eide - ka e det da å ha - æ spør dæ, ka gjør du med laindet dett, da?

Kilder

• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
• Kristoffersen, Arne: Min by og min landsdel. Harstad 1989.
• Harstad Tidendes jubileumsavis 2004.
• Om Harstad Amatørteater: [1]
• Arne Kristoffersen i Historisk befolkningsregister.