Hermetikkindustrien i Harstad
Hermetikkindustrien i Harstad hadde sin storhetstid etter at enorme mengder sild kom inn i fjordene rundt Harstad i årene 1915 og 1916. Det skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien. Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene.
Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid. På det beste ga fabrikkene arbeid til over 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene, da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er f.eks. skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet.
Hindø Canning A/S
ble etablert i Samasjøen som en filial av stavangerfirmaet Neptun Canning som Kristian Holst var delaktig i og som ble drevet fra hans brygge. Den var den av hermetikkfabrikkene som holdt ut lengst med varierende produksjonstid alt etter tilgangen på råstoff. Alfred Bendiksen var fabrikksjef i mange år. - Av alle hermetikkfabrikkene i Harstad var Hindø Canning den som holdt ut lengst og var ennå i produksjon 2003. Også firmaet Weltzien-Holst drev en tid med hermetisering av fiskeprodukter i Samasjøen.
North Sea Packing Co. A/S
etablerte seg i Giæverfjøset i Strandgata 32, hvor de bygde et tilbygg med en høy loddpipe. Firmaet ble overtatt av Harstad Canning i 1917.
Harstad Metall- og Blikkembalasjefabrik AS
drev en tid i Andris Aases gård («Tobkksfabrikken») i krysset Hvedings gate/Asbjørn Selsbanes gate. Firmaet flyttet i 1917 til nytt bygg i Havnegata 3. På folkemunne ble det betegnet som «Blikken» og senere som «Lille Canning» (antakelig fordi den var nabo til Harstad Canning). Bygningen ble sterkt skadet av brann 14. juli 1950, men bygd opp igjen. I 1964 ble bygningen en del av Brødr. Bothners fabrikk og senere til hotell og kulturhus.
Harstad Canning A/S
ble etablert med nybygg i Havnegata 3 B etter initiativ fra grosserer Bertheus J. Nilsen, ingeniør Kristian Strøm, verftseier Reidar Kaarbø og banksjef Fridtjof Godske. Fabrikken sto like ved John Larsens fabrikk på nabotomta 5 B. Etter hvert kjøpte bedriften opp North Sea Packing Co. A/S. Bygningen sto ved sjøen der Harstad kulturhus står nå.
Midnatsolen Preserving Co. A/S
fikk byggetillatelse i 1917 og bygde fabrikk i Havnegata 5 B. Bygningen står fortsatt på samme sted og går under navnet Studentkroa. Men allerede 1921 ble det konkurs. Bedriften ble deretter overtatt av den tidligere lederen som ga bedriften sitt eget navn: John Larsen Preserving Co. A/S. Denne fabrikkbygningen er den eneste som er tatt vare på fra storhetstida til hermetikkfabrikkene på Hamnneset. I boka Ved egne krefter er fabrikken benevnt men navnene Midnatsolen Sardine Co. A/S og John Larsen Sardine & Co. Det er foreløpig uvisst om dette har sammenheng med konkurser og navnebytte, som det jo var mye av på 1920-tallet.
Brødr. Bothner A/S
kjøpte store tomter med bygninger på Hamnneset og drev en tid på 1950-tallet Bothners Blikk Canning A/S i Lille Canning-bygningen. Tomta strakte seg tvers over Hamnneset og Bothner førte opp et stort, nytt produksjonsanlegg. Etter at Bothner-bedriften opphørte, ble anlegget på 1990-tallet ombygd til hotell og kulturhus.
Chr. Bjelland & Co.
Da stavangermannen Ragnvald Bjelland i 1934 skulle etablere seg i Nord-Norge med sin fabrikk nr. 14, benyttet Bertheus J. Nilsen seg av sitt vennskap med ham og klarte med god hjelp av ordfører Nils J. Hunstad å få fabrikken til Harstad. Den ble reist på Hamnneset der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Senere ble bygningen solgt til Bjarne Rasch-Tellefsen og i 2008 ble den revet for å gi plass til to høye boligblokker.
Harstad Preservering
var den minste av fabrikkene på Hamnneset og var eid av Rikard Kaarbøs svigersønn Leif Wagle Conradi. Da han døde, overtok kona Gudrun Conradi ledelsen av bedriften.
Elgen Canning i Kasfjord
Hermetikkfabrikken Elgen Canning A/S ble stiftet i 1916, og var i drift frem til høsten 1921. Fabrikken måtte da innstille grunnet finansielle vansker. Driften kom i gang igjen i 1922/1923, men flere forsøk på drift mislyktes Fabrikkbygningen ble senere overtatt av John Solheim som brukte lokalene til snekkerfabrikk og produserte i hovedsak dører og vinduer til boliger. Fabrikkens røykeri ble i flere år benyttet av kjøttvarefirmaet Sverre Saue A/S, Harstad til røyking av kjøttvarer.
Bjarkøy Preserving A/S
På slutten av 1920-tallet bygde Olger Klausen brygge og fabrikk i Nergårdshamn på Bjarkøy og hermetiserte røykasild i olivenolje. I 1931 ble det konkurs og i 1939 kjøpte Ditlef Eriksen brygga. Først drev han fiskebruk, så i 1956 ble det på nytt hermetikkfabrikk med reker som råstoff. Det ble arbeid til mellom 40 og 60 «pellera» og «leggera». 1965 var et toppår, men deretter ble det gradvis nedtrapping med slutt i 1972.
Flere små fabrikker
«Viking og Vidar» var en hermetikkfabrikk som i 1915 fikk bygningskommisjonens tillatelse til å bygge fabrikk på Hamnneset, men ellers sier historien intet om bedriften. I 1923 etablerte Svolvær Preserving Co. A/S filial i Harstad med R. Heidenstrøm som disponent. Central Canning var et stavangerfirma som var i drift i byen i 1935. Ellers var det hermetikkfabrikk på Bjarkøy. Der hadde man spesialisert seg på hermetisering av reker.
Kilder
- Edvardsen, Liv-Karin i Årbok for Harstad 2016.
- Reppen, Gunnar:«Byen som ble til ved havet»: Artikkel i Harstad 68'47. Utgitt av Harstad Tidende april 2017.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Edvardsen, Liv-Karin i Årbok for Harstad 2016.