Strandgata (Harstad)
Strandgata (Harstad) er en gate i Harstad. Den starter fra Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) og løper til Skolegata. Navnet skriver seg fra den tiden husene her lå i strandkanten. Siden har det skjedd en utfylling i havet som har gitt plass til ny vei langs sjøen – Sjøgata. Første del av Strandgata er stengt for biltrafikk og fungerer som «gågate».
.jpg)
Bygninger
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1 | .JPG)
|
Den kjente Helga Lind-gården som brant ned i 1992, hadde adresse Strandgata 1. Den ble bygd i 1901 av firmaet Nilsen & Jørgensen. I 1905 var firmaet konkurs, og Helga Lind kjøpte da gården. Foruten hennes egen forretning, har det vært flere leietakere i huset. En av dem var gullsmedforretningen M. Pedersen, etablert av gullsmed Edvard Pedersen i 1902. Han var gift med Marianne Pedersen. Hun hadde en datter, Astrid, som Edvard var stefar til. Det ble Astrid som videreførte forretningen etter morens død i 1933. Hun var en aktiv og kjent dame i byen, bl.a. for sin innsats for å etablere aldershjemmet i Melvik. Videoverden AS hadde adresse til bygget i 2001. |
| 2 | .jpeg)
|
«Eriksen-gården» er oppkalt etter urmaker Gunder Eriksen (1855-1944). Han kom fra Sunndal på Nordmøre og bygde en tregård i Harstadsjøen i 1902 på tomt som han kjøpte av brødrene Erik og Henrik Torbergsen. Etter hvert ble huset påbygd og fikk både uthus og brygge. På gateplanet lå gullvare-, ur- og optikk-butikken G. Eriksen & Søn (senere med tilføyelsen Eftf.). Husene sto nesten i strandkanten. Den 30. desember 1913 ble gården totalskadet i brann. Årsaken var at noen gutter skulle lage eget nyttårsfyrverkeri, noe som førte til eksplosjon med påfølgende konsekvenser. Det var byggmester Peder Øverland som tegnet og oppførte huset. Han etablerte seg i byen i 1910, Av leietakere i huset kan nevnes: Folkeviljen, Jarlings Parfymeri. Leietakere 2001: Arild Teigan og Roar Edvardsen og Sportshjørnet Harstad AS. |
| 3 | .jpg)
|
Mest kjent som Graadahl-gården. Den ble bygd av Ole Eriksen i 1902. Anders Graadahl (A. Graadahl & Co) hadde senere slakteri og forretning her. Etter hans død fortsatte enkefru Laura forretningen og kjøpte gården i 1924. Manufakturforretningen Sverre Pedersen ble eier og rev gården, bygde nytt og hadde lokaler her i mange år. Det var åpning/passasje mellom Strandgata 1 og 3, bak til selve slakteriet og til et smug videre opp til Erlings gate. Leietakere i gården 2001: Harstad Overformynderi, Sverre Pedersen, Sverre Pedersen og Tor Erik Hjertøy, Vesta Forsiktring AS. |
| 3 | 
|
«Spinneriet», som fikk dette navnet etter farger John Fossum som kom til Harstad i 1875. Huset ble senere bolighus for agent Odd Eriksen. Huset strøk med i bybrannen 1992. |
| 4 | 
|
Sauegården, oppkalt etter forretningsmannen Knut M. Saue, som bygde gård her før 1891. Opprinnelig en tregård som fikk røkeri og pakkhus i 1899, ble påbygd i 1901, og lagerbygning i mur i 1909. Hovedhuset ble brannskadet i desember 1913 og ble bygd opp i mur i 1914/1915. I tiden 1922-1925 hadde Harstad Lærhandel forretning i gården før firmaet flyttet til Evensen-gården på Rikard Kaarbøs plass 3 A. Hovedbygningen ble fra 1930-åra til godt etter krigen disponert slik: I første etasje hadde pølsemaker/slakter Hartmann Johansen butikk og fotograf Bernhard Slagstad butikk og atelier. I andre etasje var det kontorer for høyesterettsadvokat Sigurd Saue, Feitsildfiskernes Salgslag og agent Anders Holte (jr.). Han var gift med Hildur Saue, som etter mannens død i 1950 fortsatte agenturforretningen under samme firmanavn, samt verksted for skreddermester Odd Saue. Hele tredje etasje var fra 1937 til 1953 bortleid til Vegkontoret i Troms, som også leide to rom i fjerde etasje. Resten av fjerde etasje var en leilighet, som ble bebodd av Agnar Saue. (Hildur, Sigurd, Odd og Agnar var barn av Knut M. Saue). Leietakere i 2001: Adv. Tore Melvik, Bladet Harstad, Harstad Hud- og Kroppsklinikk, Interoptik – optiker Tvedt AS, Nordlændingen/Nessekongen, Parfymelle Torvet, Tvedt AS, Mediateam AS. |
| 4 B | 
|
«Saue-brygga» i bakgården til Strandgata 4 ble bygd som sjøhus i 1909 og var opprinnelig innredet med både leiligheter og lager for Saues butikk, og det var her Magdalene Norman flyttet inn da hun etablerte seg i Harstad i 1911. Inga Birkeland hadde i 1930-åra og til en tid etter krigen fiskematkjøkken i første etasje, nærmest hovedbygningen - i konkurranse med «Fiskeboll-Hansen» i Rikard Kaarbøs gate 17. I samme etasje drev hennes søster Andrea Abrahamsen vask- og strykeforretning (De var kusiner av Fredrikke, kona til Knut M. Saue). På sjøsiden hadde Hartmann Johansen slakteri og pølsemakerverksted i første etasje. I andre etasje hadde Hans Gabrielsen børsemaker- og sykkelverksted. Der var det også en vaktmesterleilighet. |
| 5 | .JPG)
|
Gården ble bygd i mur i 1908 av O. H. Jacobsen. Fra 1914 ble den kjent som Trolie-gården etter at Harstad Drogeriforretning, etablert 1913 og drevet av Bergljot Trolie som kjøpte gården. Familien Trolie bodde ovenpå. Til høyre for inngangen hadde Deborah Jæger i sin tid fotoforretning. Fra 1945 overtok sønnen Per Trolie «Drogerien». |
| 6 | .jpg)
|
Strandgata 6 ble oppført av handelsborger Peder A. Thorbergsen som fikk festeseddel på tomta i 1894. Han hadde bolig og forretning i gården. Brygge og uthus ble oppført i bakgården. Thorbergsen (f. 1870) døde allerede 1909, og gården ble da solgt til forretningsmannen Hilberg Seljestad som jekket den opp og bygde på. Seljestad solgte i 1923 til musikkløytnant Rolf Framnes og kona Ingvilde. Hun drev Framnes Moteforretning i det ene av de to butikklokalene i huset. Fra 1966 forsatte datteren Gunvor Kaasen som var gift med Sigurd Kaasen, de bodde ovenpå. Det andre lokalet var utleid til Sport A/S, drevet av Karl (”Kalle”) Knutsen sr., som senere ble overtatt av sønnen Karl (”Boa”) jr. Da sportsforretningen la ned virksomheten, utvidet fru Kaasen og brukte begge butikklokalene, frem til 1966. Leietakere 2001: Strandgata 6 Anemone Harstad AS, Solstad begravelsesbyrå AS |
| 7 | 
|
Opprinnelig bygd som bolighus i 1899 for Petrikke Bertheussen. Fra 1930 Bøes Pensjonat, innehaver Marit J. Bøe. På gateplanet lå Jenny Dahls fotoforretning og senere Johanne Lunds Moteforretning (etablert 1939). Pensjonatet og moteforretningen ble etter hvert avviklet. Huset ble senere oppkjøpt av Trondenes Sparebank, ble revet på 1960-tallet og ny bankbygning oppført. I tillegg til bankens lokaler i det nye bygget var det også utleie av kontorer, bl.a. til tannlege og tanntekniker. Leietakere 2001: EDB Regnskap AS, Eiendomsmegler1, Harstad Fysioterapi, Sparebanken Nord-Norge, Trimloftet, Hålogaland revisjon, Harstad AS, Troms Kommunerevisjon. |
| 8 | .jpeg)
|
Huset ble i sin tid bygd av Elias Hoel. Han hadde i tillegg bakeribygning, brygge og uthus på tomta. Hans svigerbror Ole Mittet ble deretter eier eller leietaker og drev bakerivirksomhet.Fra 1911 til 1928 var kjøpmann Andreas J. Fuhr eier. Han solgte huset i 1928 til Aasta Rasmussen. Og for mange vil nok Strandgata 8 være kjent som Harstad Bokhandel (eller «Bokladen»), som ble etablert 1925 og drevet av Aasta Rasmussen, senere gift med infanterikaptein Olaf Sverre Brandt Kristiansen. Deres datter, Ellen (gift med Almar Pettersen) hadde utdannelse som bokhandler og drev deretter bokhandelen etter sin mors død. Hun døde imidlertid plutselig i en alder av bare 43 år. Deretter ble bokhandlen drevet med leid hjelp frem til den ble nedlagt i 2001. Se egen artikkel om Aasta Kristiansen. |
| 9 | .JPG)
|
Distriktslege Ole Benjamin Schøyen bygde det opprinnelige huset, Det ble overtatt av Grand HotellGrand Hotell (Harstad), som ble etablert her i 1896 av Andreas Leonhard Larsen. I 1917 satte han opp et tilbygg i mur. Like før 1940 kjøpte Birger og Bergljot Trolie hotellet. Det ble okkupert av tyskerne under krigen. I februar 1950 ble hotellet ødelagt av brann. Nytt bygg ble åpnet i 1953. Hotellet gikk senere inn i Nordic-kjeden. I 2014 tilhører hotellet Rica-kjeden og går under navnet Rica Hotel Harstad. |
| 10 | 
|
Huset ble bygd av skredder Carlsen fra Kilhus i 1896. (I forbindelse med byggingen viste det seg at tomta lå akkurat i skillet mellom to eiendommer tilhørende hhv. Kaarbø- og Thorbergsen-familien. Dette ble det senere en langvarig tvist av. Den er godt beskrevet av Kjetil Høvde i Årbok for Harstad 2016.) Carlsen solgte huset til Hilda Oldenborg fra Trondheim som drev forretning i broderier, garn og litt kolonial, spesielt kaffe. I andre etasje var det kontorer for bl.a. en høyesterettsadvokat. Etter Hilda Oldenborgs død drev fru Døscher damekonfeksjon her til hun flyttet til Oslo. Et legat som bærer Hilda Oldenborgs navn står bak innkjøpet av «hvalros-skulpturen» på Ottar Håløygs plass. |
| 11 | .jpg)
|
Opprinnelig sto smedmester Olai Hansens smie her. Den ble overtatt av blikkenslagermester Jørgen Andreas Kristoffersen, men huset brant ned i 1893 og ble erstattet av et nytt. Smed J. Johnsen eide huset i 1902. - I 1929 eide Harstad Sparebank huset og solgte det og en verkstedbygning i mur til Gerda Ursin Holm. Forretninger i gårdens underetasje: Fotograf Jess Hansen fra 1928, overtatt av fotografene Debora Jæger i 1930 og Per Lorentzen i 1948. - Fra 1944 hadde også A. Natland trikotasje- og manufakturforretning i huset. Harald Uhre (etabl. 1908, og ble A/s i 1925) kjøpte huset i 1948, og sønnen William Wulff-Uhre drev Harald Uhre A/S og hadde etter hvert agentur for flere firmaer, bl.a. Denofa Lilleborg fabrikker A/S, Norsk Husqvarna A/S, Bakelittfabrikken A/S. I andre etasje hadde tannlege Ursin-Holm kontor og senere hadde tannlege Færøyvik lokalene og drev som «skoletannlege». Grand Hotell kjøpte senere huset og drev bevertningsstedet Sjøbua her. Huset ble senere revet for å gi plass til videre utbygging av hotellet. Leietaker 2001: Funn AS. |
| 12 | .jpg){kind=small}
|
I 1902 åpnet Mathilde Bakke Bokhandel i Strandgata 12. Den drev hun til 1921, da hun flyttet fra byen og solgte gården og forretning til Nandrups Bokhandel. Da Nandrup forlot byen 1925, solgte han gården til Edvin Thorbergsen, som i 1927 startet Harstad Automobilforretning i gården, med verksted og Drosjeeiernes bensinstasjon bakenfor. I 1943 kjøpte Thorbergsen også Strandgata 10. Forretningen ble senere overtatt av sønnen Eskild og het da Harstad Auto A/S. Norsk Brændselsolje A/S, (BP), hadde kontor i gården. Liv Thorbergsen drev barneklærbutikken Elito i lokalene. Notar Eiendom og Optikum Rådgivning hadde i 2001 adresse Strandgata 12 og 12 A. Metzo Musikk og Sportsbar. |
| 13 | .JPG)
|
Knut Kristoffersens Blikkenslagerverksted hadde butikk i huset. Tomta ble delt i 1920 og Kristoffersen hadde da verksted i Sverres gate 1. Fra 1928 hadde O. Knutsen jernvareforretning (Ole Knutsen ) lokalene. Da Ole døde i 1949, ble forretningen overtatt av sønnen Per Knutsen og deretter sønnesønnen Pål. Ovenpå var det på 1950-tallet leiligheter for to familier, og deretter kontorer, bl.a. for agent Sverre Marthinussen, tanntekniker Kristian Asvald og Bokreditt A/S. |
| 14 B | .jpg)
|
H. Heitmann startet i 1921 av Jens og Hildur Heitmann i Strandgata 14 B, først med kolonial og deretter kjøkkenutstyr. Fra 1927 ble det også møbler. I 1939 bygde firmaet et tre etasjes murbygg i tillegg til den to etasjes trebygningen. Glassmagasinet H. Heitmann ble drevet av Karl Harr (Karl Erik Harrs far), og lå ut mot Strandgata. I 1942 ble firmaet registrert som aksjeselskap. Møbeldelen av firmaet, drevet av Brorr Heitmann, lå med inngang på hjørnet mot Sjøgata. I 2001 var disse leietakere: Druen Steakhouse AS, Henriette Dameklær, Hårny. I 2015 ble huset overført til eiendomsselskaper Strandgata 14 B AS. |
| 15 A | .jpg)
|
Opprinnelsen til dette lille huset er noe uklar. Ifølge bygningskommisjonens protokoll fra 1916 fikk tannlege Annar Ursin Holm (1880-1945) tillatelse til å bygge en murgård på tomta. Det kan det ikke ha blitt noe av. Året etter fremgår det av samme protokoll at farvehandler Harald Schjelderup Hansen er eier av tomta. Han eide også nr. 15 B. Fru Stephansen hadde damekonfeksjon i lokalet, før Schjelderup A/S hadde parfymeri her, drevet av Johanne Marie («Søster») Schjelderup Stephansen. Parfymeriet ble senere flyttet til Rikard Kaarbøs gate 8. |
| 15 B | .jpg)
|
Huset er bygd i 1914 for H. Schjelderup Hansen, Harstad Farvehandel A/S (ble A/S i 1922), drevet av familien Schjelderup som også bodde i etasjene over forretningen. Sigurd Bjørhovde var arkitekt. Bygningen er i to etasjer,sokkeletasje og loftsetasje. Hjørnet er rikt dekorert i alle etasjer. Over inngangen er et karnapp som løper over begge etasjene og avsluttes med en ark. Bygningen har imitert kvader i sokkel, fasaden forøvrig er glattpusset med listverk og ovale og rombeformede dekorelementer i puss. Stilistisk er bygningen sammensatt og har trekk både fra jugend, nyrokkoko og nybarokk. For eksempel har arken trekk fra rokkoko i den svungne takavslutningen, mens det ovale vinduet er typisk for jugendstilen. I tilbygget mot Sverres gate, som ble bygd i 1917, var det i sin tid et legekontor som i tur og orden ble benyttet av Kaare Buck, Kaare Kulseng-Hansen og Sverre Schjelderup. Dessuten hadde skredder Nils-Petter Uri verksted i bygningen. Firmaer i huset 2001: Hårek Frisør AS, SG Interiør & Design, Manpower AS. |
| 16 | 
|
Også kalt «Killi-gården». Ble bygd i 1899 av fiskekjøper Magnus Killi. I nyere tid er huset mest kjent for damekonfeksjons- og garnforretningen til Killi A/S, som ble drevet av to søstre. |
| 17 | 
|
Opprinnelig bygde telegrafbestyrer Kristian Fr. Jæger et fint hus her. Det gikk under navnet Jægersberg og ble overtatt av ingeniør Kristian Strøm. Huset hadde en fin og velstelt hage ut mot Strandgata. Huset ble revet og fotograf og kjøpmann Per Lorentzen bygde varehuset Lorry på tomta, med parkeringsareal foran. Firmaet Billighuset AS holdt til her i 2001. |
| 18 A | .JPG)
|
Opprinnelig bygd i 1914 av forretningsmannen Tollef Olsen (etabl. 1902), som hadde hatt sin forretning i Rikard Kaarbøs plass 1 (Bothner-gården). I en periode eide kjøpmann Jon Sørtømme denne gården samt Strandgata 20 A, B og C. I en periode hadde tannlege Ursin Holm kontor her. Selmer Hanssens A/S hadde fra 1931 butikk her med kolonial, glass- og stentøy og skipsproviant. I 1952 kjøpte Selmer Hanssen gården. Ved siden av denne butikken lå Symra Blomsterforretning, innehaver Sara Johansen og senere Gudmund Torgersen. De to forretningene byttet senere butikklokaler med hverandre. Tidlig på 1960-tallet overtok Henry Stensen Selmer Hanssens butikklokale og gikk over til salg av kontorrekvisita under forgjengerens firmanavn. |
| 18 B | .jpg)
|
Gården ble bygd av bakermester Jørgen Johansen i 1914. I 1919 ble det bygd bakeri i underetasjen (ned mot dagens Sjøgate), bakerbutikk og konditori på gateplanet i 1. etasje. Brorsønnen Leif Roger Johansen videreførte bakeriet i 1940 og satte opp et nybygg. Bygget ble imidlertid utsatt brann under byggingen i 1941. Det gjorde at råbygget ble stående til etter krigen før hele huset kunne ferdigstilles og Restaurant Roger kunne åpnes i 2. etasje 21. desember 1948. Adresse til huset i 2001: Milano Restaurant, Roger Ans., Anitas Studio. |
| 19 | 
|
Ofte kalt «Apotekergården» ble bygd i 1895 av apoteker Harald Dahl. Fra 1905 til 1941 var det apoteker Theodor Conradi som eide gården. Etter krigen var Leif Sande apoteker her. Apoteketvirksomheten ble på 1960-tallet flyttet til det nye Samfunnshuset med inngang på hjørnet i krysset Normanns gate/Hvedings gate. Apotekergården ble etter hvert kjøpt av Harstad Handelsstands Forening som brukte den som møte- og festlokale og lokaler til utleie. Se egen artikkel om Harstad Apotek. |
| 20 A | 
|
I 1919 kom det et lite bolighus her. Kjøpmann Jon Sørtømme eide huset og drev frukt- og tobakkforretning fra det. Like etter krigen ble huset flyttet ved hjelp av to beltevogner (fra krigens dager) opp til Skolegata, mellom nr. 9 og Habo-blokka i nr. 11 (i «Ramsundet»). Deretter ble tomta gravd ut og det ble bygd et kommunalt toalett, med inngang fra Sjøgata. Senere ble området en del av Thon hotell. Bildet: Huset er flyttet ut i gata for å fraktes videre. |
| 20 B | 
|
Gården er antakelig oppført av Jon Sørtømme. Tidligere leietakere: Fotograf Halfdan Holm (1912). Aas & Søns Boktrykkeri i kjelleren fra 1923 til 1930. Fra 1930 hadde [Arthur Carlsens elektroforretning og installasjonsfirma lokalene på høyre side og Eilertsens Møbelforretning på venstre side. Bladet Nordlys' Harstad-redaksjon i huset og senere Harstad Taxisentral. |
| 20 C | 
|
Huset ble bygd i 1917 av Joakim P. Rikardsen og gikk under navnet Rikardsen-gården. Leietakere i huset: En tid hadde O. Torgersen kjøttforretning her. Harstad Kooperative Forening (Harstad Samvirkelag) hadde lokaler her 1922-1927. I 1928 åpnet Haakon Schjelderup agenturforretning her og Jarlings Parfymeri ble etablert i 1932 av Ingvald Jarling. Samme året flyttet også Ingolf Eilertsen sin møbelforretning til dette huset. Senere hadde han butikk i Ivar Strenbergs nybygg i Storgata 17. Harstad Mineralvannfabrikk v/ Hilmar Frantzen holdt til i huset frem til 1947, da han flyttet virksomheten til H.F. Giævers gate 2.
|
| 21 | 
|
Her bodde agent Johannes Andreassen inntil sin bortgang 14. august 1956. Han hadde forretningskontor i Rikard Kaarbøs gate 2 (J. Andreassen agenturforretning). Hans sønn Erling Andreassen hadde overtatt agenturforretningen, og som en del av skifteoppgjøret etter J. Andreassen, kjøpte han eiendommen i Strandgata 21. Han reiv huset for å gi plass til sin forretningsgård. I tillegg til egen forretning leide han ut til blant annet Ing. Strande, Norsk Brændselolje, Forsvaret (Distriktsingeniøren). I 1.etg. hadde Arild Bergersen (Shell) kontor, Kåre Budahl butikk og Feminette (Klæbo) klær/damebutikk. Bedrifter i huset 2001: Regnbuen Hårsenter og Unni's – Unni Larsen. |
| 22 | _20_B.jpg)
|
Dette er et av Harstads eldste hus. Det er foreløpig uvisst om det var Andreas Larsen som bygde huset, men han eide det til sin død i 1923. I 1931 skjøtet enkefru Martha Larsen det over på sine barn. I 1942 skjøtet enka etter Alfred Larsen eiendommen over på Martha Nordmo Kaljord og Aina Abildgård. De overførtet det i 1972 til Rudolf Andreassen (1909-1983), gift med Gunhild Klæboe Andreassen (1917-2007). Deres datter, Gunn Klæboe Andreassen ble eier fra 1983.
I underetasjen, med inngang fra Hamnegata, lå manufakturforretningen S. Klæboe Eftf., som flyttet hit i 1950 etter at de forrige lokalene i Grand Hotell ble ødelagt av brann. På gateplanet med inngang fra Strandgata hadde gullsmed Knut Bjerkaas forretning og verksted og Henry Hansen hadde urmakerforretning her. Storebrand Skadeforsikring ved agent Ingvar Halmøy holdt også til i huset. |
| 23 | .jpg)
|
Skomaker Ole Eriksen bygde huset og et uthus i 1907. Hansine Kanstad ble eier i 1909. Hun var «sydame» og på et skilt på huset sto det «Kaabesømforretning». Ingar Stornes bodde i huset på 1950-tallet og hadde fiskematforretning i kjelleretasjen. Senere hadde Arnold Nymoen (fra Ervik) blomsterforretning i kjellerlokalene. I 2001 var huset i bruk av firma Elektriker'n (PG Elektro). Huset ble revet ca. 2011 og tomta utlagt som privat parkeringsplass. |
| 24 | 
|
Tomta er ubebygd. |
| 25 | 
|
På 1950-tallet bygde Leif Bruun (kjent fotballspiller på HILs storlag på 1950-tallet) bolig og forretningsbygg her og drev møbelforretning i 1. etasje. |
| 26 A | 
|
Maskinist Jacob Martin Klæboe bygde huset i 1916. I en periode på 1960-tallet hadde Jeni Farger A/S (Jeni står for Jens Nilsen) fargehandel her. |
| 26 B | 
|
Forretningsbygg fra ca. 1970-tallet. Kjolesalongen A/S hadde utsalg her. Frisørkroken hadde adresse til huset i 2001. |
| 27 | 
|
Bethel i Harstad er Harstad Indremisjons lokaler som ble bygd i 1891 i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byens religiøse liv. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen Leonhard Nilsen. Tomta til huset ble gitt av Hans Fredrik Giæver, som eide store områder av Harstad sentrum. Bethel hadde i sin tid flere bruksområder, bl.a. ble huset brukt til gymnastikksal for befalsskolen før skolen fikk egen gymsal i 1904. Bethel fikk et påbygg ca. 1905 og det ble gitt dispensasjon fra murtvangen. |
| 28 | 
|
Se artikkel om Johan Dahl som bygde huset i 1918. 1. etasje har vært brukt til ulike formål. Bl.a. hadde G.A. Otting forretning for kolonial, glass og stentøy på venstre side, mens Connie Havaas Arnesen hadde frisersalong på høyre side.
I 2016 var huset seksjonsdelt bolighus. |
| 29 | 
|
Huset var tidligere registrert som Strandgt. nr. 31 A. Bolighus med forretning i kjelleretasjen ut mot gata, Charles Norums urmakerforretning til venstre og Lorentzens kiosk til høyre. I 2001 hadde Budahl Skipshandel adresse: Strandgata 31 A. I 2014 ervervet Arctic Eiendom AS huset. |
| 30 | .jpg)
|
Huset ble bygd av Hans Fredrik Giæver. Familien Giæver bebodde det meste av huset. På gateplanet ut mot Strandgata hadde sønnen Joakim Giæver fra 1906 butikk for kolonial-, manufaktur- og kortevarer. Etter at han sluttet, antakelig sist på 1940-tallet,har det vært flere firmaer i lokalene, bl.a. hadde Per Bruun Alsaker lager her på 1950-tallet og senere var det frisersalong ved siden av butikklokalene, og Meyer Sokolsky hadde manufakturforretning på gateplan etter at Torvet 9 ble revet. I nyere tid har restauranten «Nordlændingen» holdt til her, også med servering på utearealet/hagen på sørsiden. |
| 31 | 
|
Johan Nilsen flyttet bygningen hit fra Finnsæter i Berg kommune på Senja i 1901. På Finnsæter var huset barndomshjemmet Olaf Nilsen og hans søsken Margit (g. Eriksen), Helga, Gudrun (g. Lande), Peter Hay-Nilsen, Hans og Hjalmar. I 1918 eide skomaker Karl Ottestad og Anna og Ole Thoresen huset og fikk tomta delt.
I 1920 ble det bygd en frittstående kiosk på den fradelte delen av tomta. I 1930-årene kjøpte bakermester Peder Moen og kona Ingrid huset. I kjelleren har konfeksjons- og trikotasjefirmaet Tipp-Topp A/S holdt til, drevet av Herman Bruteig. Senere hadde Elna Eriksen damekonfeksjonsforretning her. Nord for huset og kiosken gikk det i 1918 en skråvei opp til Hålogalands gate. Den gikk under navnet Harstadgaardsveien, og lå altså i forlengelsen av H. F. Giævers gate. Veien ble avstengt ca. 1930. |
| 32 | 
|
I 1965 bygde HABO Strandgata Borettslag - en boligblokk med 38 leiligheter og 6 hybler på strekningen fra H. F. Giæversgt. og opp til krysset med Hålogalands gate Denne blokka dekker Strandgata nr. 32 og 34. |
| 33 A | 
|
Enebolig med hybel/sokkelleilighet. Huset ligger noe tilbaketrukket fra gata. Aslaug og Leif Rasmussen Heløe (far til Leif Arne Heløe), bygde huset i 1932, med Aslaug som formell eier. Under krigshandlingene 1940 bodde Anton Edvard Carlsen og frue i underetasjen. Deretter bodde Anna og Ole Thoresen i denne leiligheten. De var besteforeldre til Leif Arne Heløe, og hadde før 1916 hatt gårdsbruk på Berg. En tid eide de også Strandgata 31. I 1975 kjøpte familien Stornes huset. |
| 33 B | 
|
Dette huset ble i sin tid flyttet hit fra Grytøya og tjente en tid som bolig for døve. Det var da butikk i kjelleretasjen med inngang på hjørnet. (Se eldre bilde i høyre spalte.) I 1938 kjøpte blikkenslager Bjarne Olsen (og kona Fina) huset. Familien bodde i 2. etg. I første etg. bodde da Sofie og Olav Angell. Etter krigen leide Olsen bort kjellerlokalet til en frisørsalong (fru Stavseth). Etter Angell bodde Per Bruun Alsaker i 1. etg. og drev fra 1947 agentur for Bladsentralen i kjellerlokalet. I 1965 solgte Olsen huset til Eva og Gunnar Kjeldsen, som da hadde overtatt bladagenturet etter Alsaker. I 2015 kjøpte Tore Rekkedal huset for å renovere det til bolighus. |
| 34 | Fil:Strandgata 34 (Harstad).jpg | Se nr. 32. Fjellseth Elektro AS Engros hadde denne adressen i 2001. |
| 35 | .jpg)
|
Frelsesarmeen i Harstad ble stiftet 19. september 1894. Frelsesarmeens hus ble bygd i 1915 og tilbygd i 1921 og 1989. I 2014 ble huset malt utvendig i ny farge. |
| 37 | .jpg){kind=small}
|
Huset ble bygd i 1937 av Olly og Anne Olsen som fra 1926 hadde kiosk- og kolonialforretning på hjørnet av Skolegata/Bjarne Erlingsøns gate før de flyttet kiosken hit. De solgte da kolonialforretningen. Skolegatens Kiosk var godt besøkt av elever fra den høyere skolen som lå like ved. Harald O. Madsen overtok kiosken 1. juli 1948. I butikklokalene i søndre del av bygget hadde da Olly Olsen en liten forretning - antakelig for garn og tøyer. |
.jpg){kind=link}
Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum
Kilder
- Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
- Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
- Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
- Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, Gunnar E. Kristiansen.
- Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
- Simensen, Sigurd: Harstad gjennom femti år: 1903-1953. Oslo 1953