Sangens Hus (Harstad)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Sangerhallen (Harstad))
Hopp til navigering Hopp til søk
Sangens Hus, som de fleste i Harstad kjente som Sangerhallen
Foto: Ukjent
(Jakob) Alfred Bangstad var mandskorets formann da de kjøpte Sangerhallen, men det ble ham så arbeidssamt at han ville selge igjen - etter bare to år.

Sangens Hus, som på folkemunne kom til å bære navnet Sangerhallen huset opprinnelig Harstads lokale frilynte ungdomslag; Harstad Ungdomslag. Det ble overdratt til Harstad Mandskor i 1923 og ble ødelagt av brann søndag 13. juni 1943. Huset var da på de tyske okkupantenes hender og ble brukt til proviantlager. Brannårsaken ble ikke klarlagt, men Hanna Kvanmo, (som bodde i huset på den tiden), fremsatte i boka Dommen (side 61) et begrunnet rykte om at det var tyskerne selv som stakk huset i brann for å skjule manko i mat- og brennevinslageret. Brannvesenet ble varslet for sent, da det var en lastebil (tysk?) som hadde ødelagt en stolpe i varslingsnettet.
Harstad Mandskor hadde på 1950-tallet planer om gjenoppbygging og at huset skulle bli byens nye storstue. Korets mange luftige planer, ble bare luftige. Det endte med at Harstad Boligbyggelag i 1965 reiste en boligblokk med 35 leiligheter, inkl. 6 hybler på tomta.

Mandskoret på leit etter øvingslokale

I Harstad Mandskor sitt jubileumsskrift fra 1923, der det fortelles fra da koret ble stiftet i 1913, heter det at sangøvelsene «blev straks igangsat. Man samledes i ungdomslokalets lokale to timer hver fredag aften». Men i korets protokoll ser vi at man skulle starte sangøvelsene umiddelbart etter høstens generalforsamling, som for øvrig ble avviklet 29. august 1913. Der ble vedtatt å starte sangøvelsene fra tirsdag 16. september, men det står ikke hvor øvelsene ble holdt.

I styremøte 4. oktober 1914 besluttet man å vende seg til Harstad Ungdomslag, Goodtemplarlokalet og Harstad øl og vinsamlag med forespørsel om leie og betingelser. Da Samlagssalen ble tilbudt gratis en gang ukentlig, ble øvelsene naturlig nok lagt dit; tirsdager fra kl. 2100 til 2300 med oppstart 27. oktober 1914. Men det må ha skjedd noe, for i slutten av september 1915 vedtok styret at sangøvelsene skulle startes opp tirsdag 5. oktober i Ungdomslagets lokale.

Strandgaten 36

VI kan altså fastslå at Harstad Mandskors løpebane i Strandgaten 36, startet først i 1915, og ikke i 1913, slik 10-årsjubileumsberetninga fra 1923 sa. Husleia var ikke skremmende stor, men fra september 1916 var leia satt til kr 4,- per aften, før det året etter (1917), fortelles at husleien er bestemt til «kr. 2,- pr. aften, eksklusive brendsel og renhold». Det var på generalforsamlingen i 1917 at dette ble kunngjort.

Generalforsamlinga 21. september 1918 anbefalte fortsatt leie av ungdomslokalet – til samme pris som året før. Verken jubileumsskriftet eller protokollene sier noe om hvor sangøvelsene ble avviklet i perioden 1919-1923, men det er gode grunner for å anta at de fortsatt var i ungdomslagets lokale. I årsberetninga for 1921/22 sa formannen, Jentoft Ness at «(…)styret har drøftet et spørsmaal av at skaffe koret eget hus». Styret innstilte overfor generalforsamlingen at det ble arbeidet for saken, som skulle legges fram på neste generalforsamling.

Eget hus?

På styremøte 27. mars 1923 kom det fram opplysninger om at Harstad Ungdomslag var kommet i økonomisk uføre og at huset ville gå på auksjon. Dette var svært interessant for koret og formannen ble bemyndiget til å by inntil kr 8.500 for huset. Andreas Vorren som var en av stifterne av Mandskoret samt leder av samlaget og banksjef i Harstad Sparebank, var også styremedlem i Harstad Arbeidersamfund i tillegg til å være sentral i Harstad Ungdomslag og byens speiderbevegelse. Kort sagt; en god Venstre-mann. Han informerte korets styre om at kjøperen av huset måtte gi Harstad speidertropp 1 fritt hus til sine møter.

Sangens Hus

I styremøte 31. mai 1923 opplyste formannen at koret under auksjonen over Ungdomslagets lokale hadde budt 6.500 kroner hvis speiderne skulle ha fritt lokale. Uten denne betingelse ble det budt kr 9.500,-. Men eierne ville bare godta høyeste bud under forutsetning av at speidertroppen ble gitt fritt hus for sine møter i fem år og seinere fikk leie til en rimelig pris, samt at det ble satt en bestemt oppsigelsesfrist. Mandskoret vedtok da å vedstå seg sitt bud på 9.500 på følgende betingelser:

  • 1 Huset overdras med det inventar som f.t. forefinnes
  • 2 Harstad Speidertropp gis fritt hus til sine møter i fem år og senere for en årlig leie av kr. 120,- eksklusive lys og brenne og renhold. – Oppsigelsestid tre måneder.
  • 3 Kjøpesummen avgjøres således:
  • a) 1. prioritets obligasjon til Harstad Sparebank kr. 3 800,-
  • b) 2. prioritets 5 % obligasjon kr. 4000,-
  • c) Resten kr. 1 700,00 kontant.
  • 4 Lokalet overtas snarest mulig. Nuværende eiere besørger leierne utsagt og lokalet ryddet.

I ekstraordinær generalforsamling 6. juni 1923 ble styrets innstilling enstemmig vedtatt.

Først med eget hus?

I en betraktning som Alfred Bangstad gjorde til korets 30-årsjubileum opplyser han å ha sett både i Musikkbladet og Sangerposten at Sørumsand Sangforening den gang regnet sitt hus for landets første sangforeningshus, idet dette ble innviet i 1926. Det er selvsagt ikke riktig, idet Sangens Hus i Harstad jo ble tatt i bruk som Harstad Mandskor sitt hus allerede i 1923. Vi fant ellers at Alfred Bangstads kilde må ha vært en forløper til boka Sørum herred, bind 2, der det på sidene 640/641 står: «Anton Østby tok i 1924 initiativet til stiftelsen av Sørumsand Sangforening, der Helge H. Bakke, Fetsund, var dirigent. Det første møtet ble holdt på Meierisalen, og det møtte over 50 interesserte. I to år benyttet en Meierisalen som møtested, inntil sangforeningen fikk lokalet Fjellvang av ungdomsforeningen, som var gått inn. Lokalet ble flyttet ned til Sørumsand og fikk navnet "Fram". Her holdt så sangforeningen til med møtene sine til 1937, da den gikk inn».

Med andre ord: Harstad Mandskor var det mannskoret i Norge som først fikk eget hus! Eller også kan man si at Harstad Mandskor fikk sitt hus flere år før at Sørumsand Sangforenings hus ble realisert.

Finansiering og drift

På høsten 1923 ble opptatt et lån i Vågan Sparebank på kr. 5 500,- mot 1. prioritet i huset. I tillegg var det tatt opp et 2. prioritets pantelån i Harstad Sparebank som skulle innfris høsten/vinteren 1924/1925, samt at et par av korets styre og to «menige» kormedlemmer stilte seg som selvskyldnerkausjonister.

Som en illustrasjon til hvordan huset ble drevet de første åra, tar vi med utdrag av budsjettet for driftsåret 1924/1925, som balanserte med 3 300 kroner, hvorav rentene utgjorde 662,50 og utgifter til pedell var oppført med 600 kroner. På inntektssida utgjorde utleie av kjelleren 400 kroner, og mens faste leietagere på salen var satt til 850 kroner satte man sin lit til at tilfeldige leiere ville kunne bidra med vel 2 000 kroner.

Vi ser her at utleievirksomhetens hovedinntektskilder baserte seg på utleie av kjellerdelen, som dels ble benyttet til bolig, samt faste og tilfeldige leiere av salen. Dette har nok medført mye arbeid for styret og formannen spesielt. I korets styreprotokoll er det da også anført at Alfred Bangstad ba om å få slippe å ha noe å gjøre med utleie av Sangens Hus.

I 1928 ble lånet i Vaagan Sparebank flyttet over til Trondenes Sparebank fordi man opplevde mas fra Vågan om å betale større avdrag enn opprinnelig avtalt.

I en helt annen gate var varslet om tvangsauksjon som kom koret i hende i februar 1933, det var grunnet i manglende innbetaling av eiendomsskatt for Sangens Hus, Strandgaten 36. Beløpet, kr 81,- ble betalt, men ikke før det var gått ut nye forkynninger fra kemneren i mars og juni samme år.

Festlig tilstelning i Sangerhallen på 1930-tallet. Bildet på veggen er av Alfred Evensen

Skal huset selges?

20. desember 1925 behandlet styret i Harstad Mandskor et tilbud fra Harstad K. U. F. om å få kjøpe huset. (Hva var Harstad KUF?). Formannen, Alfred Bangstad var innstilt på salg og ville fremme slikt vedtak for generalforsamlingen: «Sangens hus selges for minimum kr 15.000,- + omk. ved salget og på betingelse av at Harstad Mandskor får fri disposisjonsrett over lokalet en aften i uken i tiden 15/9 – 15/5 hvert år i et antall – minimum 6 maksimum 10 år efter nærmere overenskomst med kjøperen». Men Bangstad fikk bare kontorsjef Mads Haugen med seg på forslaget. Rolf Sjursen, handelsfullmektig Jacob Heide og Jentoft Ness stemte mot. Sjursen og Heide vil se tiden an til våren, «idet de budsjetterte inntekter ved avholdelse av konserter, markeder o.lign. antas å ville holde hvis korets medlemmer legger sin interesse i arbeidet». Ness var (foreløpig) imot salg av lokalet i det heletatt.

Korets medlemmer ville imidlertid beholde huset; i en ekstraordinær generalforsamling 8. januar 1926 argumenterte dirigenten løytnant Evensen så energisk for saken at et overveldende flertallsvedtak sa «Ikke selg».

Fra Sangerhallen på 1930-tallet. Bildet på veggen over dørene til lillesalen er av Alfred Evensen

Utleiepriser

Første gang man behandlet leieprisene for lokalet; 29. oktober 1923 skulle de faste leietakerne betale kr 15,- per aften inklusiv lys og brenne, og om det ikke var behov for å fyre, ble prisen satt til 12 kroner. Når man her snakker om faste leietakere er det først og fremst tenkt på andre sangkor og andre foreninger med fast møtedag. Tilfeldige leiere måtte ut med kr 20,- for en kveld med foredrag og andre møter der kjøkkenet ikke ble benyttet.

Et par år seinere ble leietakstene revidert slik at lillesalen da kosta 8 kroner, mens begge salene ble satt til 15 kroner, men om kjøkkenet skulle brukes, måtte det betales 25 kroner, og det ble også beregnet 5 kroner for «ekstrabelysning».

Men i styremøte 26. oktober 1926 ble husleia for Harstad Blandet kor og Bondeungdomslaget satt til 10 kroner per kveld – også om de brukte restauranten, inklusive vanlig lys og brensel. For festaften når kjøkken skulle benyttes kosta det 30 kroner. Frk. Døsens danseskole, som også var blant de faste leietakerne måtte ut med kr 25,-. I den avtalen het det ellers at «Piano er Mandskoret uvedkommende».

Per 24. november 1924 var «Sangerhuset» disponert følgende dager i uken:

  • Mandag: Harstad Blandet kor à kr 8,-
  • Tirsdag: Harstad Mandskor Kr 300 per år
  • Torsdag: Bondeungdomslaget à kr 10,-
  • Fredag: BULs sangkor à kr 10,-

Bondeungdomslaget må ha byttet lokale, for Lars Normann Sørensen ba i september 1933 på lagets vegne om å få leie møtelokale en kveld i uka for samme pris som på losjelokalet; 6 kroner kvelden. Men tilbudet de fikk fra Alfred Bangstad lød på 15 kroner – uten at vi vet om BUL da godtok prisen.

Vi har også sett på en del av leietakerne på 1930-tallet. Hansine Døsen Klette drev danseskole og leide huset hver mandag onsdag og fredag ettermiddag fra kl. 16.00 til 19.00 for 5 kroner per økt, unntatt fredag, der prisen var 10 kroner – for da var det også et parti voksne som svingte seg. Da Johansens handelsskoles elever skulle avlegge eksamen i uke 50 1933 måtte skolen betale kr 6,50 per dag. Men om N. Moe Dahls Handelsskole i det hele tatt fikk leie, da de søkte om «eksamenslokale» i juni 1939, fant vi ikke noe svar på. Harstad Arbeiderungdomslag som på forespørsel fra Magne Jønsson søkte om leie torsdagskveldene fra kl. 20.30 til 23.30 fikk leie for 10 kr. per kveld i 1935. 10. juni 1936 holdt direktør Frank fra Norges Handelsstands Forbund i regi av Harstad Handelsstands Forening foredrag fra kl. 20.00 i Sangens Hus. For øvrig så vi at Harald Uhres agenturforretning benyttet sangerhallen til å demonstrere for produkter fra Lilleborg fabrikker i tre dager høsten 1937.

Kjærligheten til koret og huset var ektefølt.

16/8 1937 besluttet styret å øke leieprisene for sangkorene fra 6,50 til 7,50 pr kveld, så da forstår vi at leia må ha vært satt ned før. Begrunnelsen for denne økninga var at brenselsprisene var økt kraftig.

Selvsagt oppsto det også andre problemer , ikke bare mye arbeid med mange forespørsler om leie og organiseringen med dette. Et par eksempler: Idrettslaget Strong hadde leid salen til fest 2. juledag i 1925 og var kommet i skade for å ødelegge diverse innbo. I tillegg til selve husleia fikk de derfor ei regning for 1 stk. Yale-lås kr 9,50, 1 dørvrider kr 2,-, montering av lås og vrider kr. 4,- samt reparasjon av 3 stoler kr 6,-, til sammen 21,50. Det virker som om idrettslaget gjorde opp for seg ganske raskt, hvilket ikke kan sies om Harstad Høire og Frisinnedes forening. De ble i brev av 18. juli 1932 minnet om at de skyldte husleie for sine to siste leieforhold, hvorav det første var for «ca. 2 år siden», så nå håpet kasserer Heide at de 30 kronene ble betalt med det første, for ellers måtte han legge saken fram for korets generalforsamling. Dette hjalp nok på betalingsevnen.

Festlig lag på 1930-tallet. Vi ser blant andre Alfred Evensen, Sophus Brochmann og Paul Jensen
Foto: Ukjent. Fra Trondenes Museums samlinger

Sanglig samvirke

Harstad Blandet kor finnes både som leietaker i Sangens Hus, så vel som blant korets aktive samarbeidspartnere i diverse arrangementer fra 1925 til utgangen av 1927. Ellers ser vi at Harstad Ungdomskor, Sangkoret Toneveld, Trondenes Mannskor og Sangkoret Vaarbud har vært blant leietakerne i det som den gang hadde den offisielle betegnelsen Sangens Hus, men som på folkemunne ble kjent som Sangerhallen, men også Sangerhuset.

Vedlikehold

Hus trenger vedlikehold, og allerede høsten 1923 vedtok styret å få malt alle vinduer i salen, kjøkkenet skulle også males, eventuelt paneles og males etter nærmere bestemmelse av styret. Dessuten måtte taket repareres og smøres.

I september 1926 ble det påkostet huset ganske mye ved at det ble panelt med kryssfiner fra gulv til tak på alle veggene i salen, nytt listverk ble lagt og dørene ble rettet opp og reparert. Dessuten ble hele huset malt innvendig. Det ble også installert festbelysning og samtlige elektriske ledninger ble dels byttet og forbedret. Likevel ble ikke underskuddet mer enn knappe 600 kroner det året for Sangens Hus.

For 1926/1927 viste regnskapet en inntekt på kr 1.714,56 og en utgift på kr 1.239,87 – hvorav restaureringsutgiftene utgjorde kr 1.076,70, som i 2011 tilsvarte i overkant av 25.200 kroner. Da hadde man søkt å få medlemmene med på dugnad, noe som viste seg vanskelig, men man klarte å unngå å ta opp lån.

At det var magre tider ser vi av beslutningen høsten 1933 om å la Wilhelm Eilertsen tapetsere og male et værelse i 2. etasje til en pris av kr 30,- der koret skulle betale for tapetet. Arbeidspengene ble så likvidert i gjeld til koret kr. 20,- - samt kontingent for 1932-1933.

Da man i desember 1938 besluttet å anskaffe nye stoler til huset, ble det et stykke ut i 1939 bestilt fra Stokmarknes Trevarefabrikk som tok 9 kroner per stol cif Stokmarknes. Dessverre fant vi ikke verken hva Karl Storø eller andre Harstad-snekkerier måtte ha for en slik ordre.

Utvidelsesplaner

I oktober 1935 ble disse valgt til å forestå utredningen av en framlagt utvidelsesplan: Kaptein Georg Aagren, løytnant John Lund og kontorsjef Sverre Sæbø. Ut på våren i 1935 fikk huskomiteen bevilget 100 kroner til tegninger og omkostningsoverslag. Disse ble det ingenting av.

I februar 1937 ble arkitekt Bjørhovde anmodet om å lage planer for forandringer og utvidelse av Sangerhallen, men økonomien satte en stopper for prosjektet – som allerede var blitt ganske dyrt – ved engasjementet av arkitekt osv.

Pedell

  • Den første pedellen i Sangens Hus ser ut til å ha vært fr. Lovise Olsen, som etter styremøte 11. november 1925 ble meddelt følgende vedtak: «Fr. Lovise Olsen fortsetter som pedell og oppebærer derfor fritt hus og lys i kjelleren. Brendsel er koret uvedkommende».
  • Styremøte 20/12 -25 ansatte frøken Gerda Hauge som pedell fra 15. desember 1925, da Lovise Olsen ikke ønsket å fortsette i stillingen.
  • På styremøte 3/12-34 ble formannen bemyndiget til å leie hjelp inntil stillingen kunne besettes fast. På samme møte vedtok de at Hendrine Tobiassens begravelse skulle foregå på korets bekostning.(Hadde hun vært pedell på Sangens Hus?).
  • I styremøte 8/12-34 behandlet man fem søknader på stillingen som pedell. Fru Kathinka Hansen ble ansatt – med snarest mulig tiltredelse. Gunnar Reppen har skrevet at Hanna, som seinere ble fru Kvanmo, og hennes mor flyttet inn i kjelleren på Sangerhallen i 1936. Men mye tyder altså på at dette skjedde ett år tidligere.

Finlandskrigen

Av alle de fortredeligheter som inntraff mens koret satt med Sangerhallen var det ikke alle som ble like ille for Harstad Mandskor. Etter at Stalin gikk inn i Finland og kampene eskalerte i de finske skoger kom mange finske flyktninger også til Harstad. Sangerhallen ble da stilt til rådighet for en pris av kr 1,50 pr. person – eller minimum kr 45,- per døgn, dog slik at formannen ble bemyndiget til å ordne prisspørsmålet og saken for øvrig i samråd med andre foreninger som skulle leie ut.

Etter at huset var brukt til innkvartering av finske flyktninger fra 5. til 21. desember 1939, forlangte koret kr. 340,- i leie. Dette ville «Flyktningenemnden» v/ Harstad Røde Kors i første omgang ikke akseptere, idet de blant annet viste til at Odd Fellow-lokalet, som langt seinere ble til Tonehuset, var stilt til gratis disposisjon og at goodtemparlokalet ble betalt med 5 kroner per døgn. Ja, de syntes at 25 kroner per døgn var så høyt at man vurderte å legge saken fram for det som den gang het «landsnemnden for flyktninger», men antagelig har de bøyd av etter at Alfred Bangstad ved en oversikt viste at så mye måtte koret ha, om dette skulle gå i balanse.

Verdenskrigen

Men hvordan det da kan ha seg at de engelske troppene som brukte huset fra 9. april til 10. juni 1940 slapp unna med i overkant av Kr. 5,40 per døgn, ved at de ble fakturert 335 kroner, kan man jo bare spekulere på.

Etter at de tyske okkupasjonsstyrkene ankom byen 13. juni 1940, brukte de en tid på å konsolidere seg, men i juli ble Sangens hus rekvirert av Deutsche Kommandantur, som etter påkrav fra koret i brev av 23. august 1940 meddelte at de ville betale 150 kroner per måned som kompensasjon for bruken, men om huset ikke ble brukt hele måneden, ville leien nedsettes tilsvarende. Til dette responderte koret at de hadde forpliktelser langt ut over 150 kroner, og at de derfor ville opprettholde kravet om 350 kroner i månedsleie. Det svaret som da kom, klargjorde at her hadde ikke koret noen rett til å stille krav.

I april 1941 opplyste formannen at komfyren var fjernet fra Sangens Hus. Tyskerne ble stilt ansvarlig, og regning ble sendt både for komfyren og diverse bortkomne bord og stoler, alt gikk via rådmannen, som den gang var identisk med ordfører Hans Methi. Og da tyskerne i mai 1941 satte ned leia til kr 67,37 pr. mnd., henvendte koret seg igjen via rådmann og advokat Johannes Harr, uten at det hjalp. Mye ble ødelagt, men arkiv, bilder og annet ble flyttet til Folkeskolens 3. etasje hvor det sto lagret inntil Leif Roger Johansen tok hand om det i sitt bygg lenger ned i Strandgata. Angående leia resignerte man, men sendte en henstilling til vernemakten om å få den stipulerte leie a kr 150,- per måned. Heller ikke dette ser ut til å ha hjulpet særlig, men av regnskapet for september 1940 – oktober 1941 ser vi at man mottok nær 1.345,99 fra Deutsche Wehrmacht, som tilsvarer nær 113 kroner i gjennomsnitt per måned.

Vel så interessant er det å legge merke til at koret da hadde fått Kr. 1.427,50 i krigsskadetrygd for skade på innbo og løsøre etter de skader huset ble påført under bombeangrepene på Harstad i aprildagene i 1940. Dette gjorde at det også i dette regnskapsåret ble et overskudd på ikke mindre enn nær 640 kroner, som i 2011 tilsvarte i overkant av 12.800 kroner.

1.000 kroner av krigsskadetrygden ble vedtatt å bruke til å nedbetale lånet på Sangens Hus. Dermed satt man med et gjeldfritt hus – men som i realiteten var på tyskernes hender. Det ble i alle fall umulig å fortsette bruken av Sangerhallen, slik man hadde vært vant til, og til å begynne med ble sangøvelsene nå avviklet på Bøes pensjonat.

Og til alt overmål; 13. juni, (1. pinsedag) 1943 brant huset.

På generalforsamling 5. oktober 1943 ble denne «Gjenoppbyggingskomite» valgt: Mads Haugen, Tollef Berthelsen, Jacob Heide, Jentoft Ness og Sigvart Bach.

Ut gjennom årene ble sammensetningen av komiteen endret og den fikk nye mandat, men alt uten at det overordna mål lykkes; å skaffe koret et nytt Sangens Hus. - Og det skulle faktisk gå over 20 år før tomta ble solgt.

Nybygg?

Mandskoret eide fortsatt Strandgaten 36 og i oktober 1948 ble denne byggekomiteen valgt: Finn Owren, Sigvart Bach, Peder Moen, F. Bruun, Leif Roger Johansen og Steinar Hegrum. De la i 1949 fram meget ambisiøse planer om et bygg på 450 kvadratmeter med to underetasjer og 3 etasjer med sal til 450 personer osv. med en kostnadsramme på 898 200 kroner, som per 2011 tilsvarte i overkant av 16,5 millioner kroner. Planen lot seg ikke gjennomføre; bygget ville ikke bli rentabelt. Planen ble omarbeidet, men man lyktes ikke – og heller ikke med et påtenkt samvirke med kommunen om bygging av nytt kinolokale, en plan som strandet i 1951. Men i 1964 fikk koret endelig gjort en beslutning og salget innbrakte 40.000 kroner.

Tonehuset, som opprinnelig var bygd av Harstad Totalafholdsforening i 1908, og som ble solgt til Odd Fellow, som igjen solgte til Harstad kommune som i sin tur solgte til en brukergruppe som da besto av Sangkoret Vårbud, Bondeungdomslaget i Harstad, Harstad Mandskor og Sangkoret Toneveld, ble etter hvert Mandskorets sangerhus, men dog aldri Sangens Hus, som for all tid ble borte etter brannen under andre verdenskrig.
Foto: Gunnar E. Kristiansen.

I mellomtida hadde koret kjøpt ei tyskerbrakke, som måtte selges, fordi man ikke fikk byggetillatelse, så fikk de leie NRKs Studio i Harstad før de fikk hand om det som seinere ble til Tonehuset, men flytta ut i protest, leide seg inn i Trondenes kommunes rådhus på Sama, i et kjellerlokale i Habo-bygget i Hans Egedesgt. 20 – og faktisk også i kjelleren i Habo-bygget i Strandgaten 36 – før de igjen kom hjem – til Tonehuset. Følg lenkene og les om lokalitetene.


Kilder