Karl Storø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker
Foto: Ukjent
Normanns gate 5 A hvor Storø hadde sin fabrikk og bolig.
Foto: Gunnar Reppen 2012.
Annonse i Folkeviljen 29. november 1918.
Annonse for Storøs firma.

Karl Ingvald Storø, født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen (Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.

Fagmannen

I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant.

Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene.

Fra 1917 til 1921 var han styremedlem i Harstad Håndverkerforening, og fra 1938 til 1941 var han denne foreningens formann.

Bistand

Det fortelles at Harstad Arbeidersamfund kjøpte konkursboet og lot Storø drive virksomheten videre i Samfundets lokaler i kjelleren i Storgata 18. Det som kan dokumenteres er at i styremøte i Harstad Arbeidersamfund den 31. januar 1931 behandlet man som sak 3: «Angående bortleie av butikk V til Karl Storø», og gjorde følgende vedtak: «Butikken bortleies til Storø for kr. 40,00 pr. måned.»

I samband med denne saken får vi samtidig vite at redaktør Simensen med avisa Dagens Nyheter ble «forvist» til Læseværelset i Arbeidersamfundets 2. etasje. Det styret som da behandlet saken var Aage Rønning, Magnus Alvestad, Sigurd Simensen og Thore Kvendseth. – Og da legger man med en gang merke til at styremedlem Karl Storø verken var oppført som til stede ved møtets begynnelse eller var blant dem som signerte protokollen. Det som her er merkelig at det heller ikke står at han hadde forfall, noe man ellers var svær nøye med i Samfundsstyret, for tross alt; Storø ble valgt til styremedlem på Samfundets generalforsamling 9. februar 1930.

I et seinere styremøte; den 2. mars vedtok man å vurdere «kjøp av snekkermaskinene efter Storøs snekkerfabrikk», og da var Storø til stede, i egenskap av å ha blitt 1. suppleant på generalforsamlingen 22. februar 1931.

Politikeren

Snekkermester Karl Storø ble oppstilt på kumulert førsteplass på Harstad Arbeiderparti sin liste ved kommunevalget 1922. Han ble da også den av listekandidatene som fikk flest stemmer blant de som ble innvalgt i Harstad bystyre. Mens det ble en markert omrokkering i rekkefølgen på de fire øvrige som ble valgt.

Som kjent gjennomgikk Arbeiderpartiet (DNA) store kriser i 1920-åra, med den første splittelsen i 1921, da Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble dannet, og i neste omgang i november 1923 – da Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet – midt under Aps ekstraordinære landsmøte. I Harstad fikk dette som konsekvens at ved valget i 1922 var det to arbeiderpartilister å velge mellom; DNA og NSA, og der Harstad Arbeiderparti var en avdeling under DNA.

Ved det neste kommunevalget, i 1925 ble det stilt tre arbeiderpartilister; Harstad Arbeiderparti avd. NKP, Harstad Arbeiderparti (DNA) og Harstad socialdemokratiske arbeiderparti. Fra og med dette valget stilte Storø alltid opp på kommunistenes liste – og han ble innvalgt.

Storø vant tillit hos velgerne og respekt blant sine politikerkolleger – i alle leire.

«Samfundsengasjement»

På Harstad Arbeidersamfunds generalforsamling 15. februar 1914 ble Karl Storø innvalgt i styret med 30 stemmer i ei forsamling med ca. 40 medlemmer til stede. Han møtte på stort sett alle styremøtene det året. Det er interessant å merke seg at byens arbeiderklasse nå var begynt å radikaliseres, blant annet hadde Harstad Socialdemokratiske Ungdomslag sendt Martin Tranmæl som sin representant til ungdomsforbundets landsmøte i 1912, for det ville ikke hans lokallag i Sør-Trøndelag gjøre.

I 1913 hadde deler av de samme kreftene mobilisert til generalforsamlingen i Harstad Arbeidersamfund som ble avholdt i storsalen 9. mars. Vi har ingen konkret opptegnelse av hvem og hvor mange de var, men da det skulle velges ny formann ble støperimester Harald Gustavsen valgt – tilsynelatende enstemmig. Den forrige formannen, politibetjent Adolf Hansen er ikke nevnt i referatet. Så foreslo agent Hans Simonsen-Sparboe at «Man velger 5 medlemmer i bestyrelsen. Dem og de fem som faar de faaeste stemmer indvælges i ??? og gaar ud næste aar».

De fem som ble valgt var alle enten fagorganiserte og eller medlemmer av Harstad Socialdemokratiske forening, og de ble valgt med solide stemmetall: Johan Markussen fikk 70 stemmer, Anton Edvard Carlsen og Engebret Sølsnes fikk begge 69, William Sogge 66 og agent Simonsen-Sparboe 65.

Og neste år ble altså Karl Storø innvalgt i styret.

I 1915 finner vi at Karl Storø signerte styremøteprotokollen ved flere anledninger også det året. Etter som han ikke ble valgt inn i styret, verken som medlem eller supleant på generalforsamlingen den 31. januar 1915 kunne han da ha blitt innvalgt på et seinere tidspunkt – for å supplere ved at noen hadde flytta – eller andre forhold. Men så viser det seg at da styret konstituerte seg 3. februar 1915, så oppnevnte de en festkomité der Storø ble med. Det merkelige er likevel at Storø også undertegnet den prokollen, så da forstår vi dette som at han var en av de styremedlemmer som ikke var på valg i 1915. Men i neste års generalforsamling; 22. januar 1916 ble Karl Storø valgt som 2. supleant.

På Arbeidersamfundets generalforsamling 4. mars 1917 ble han ikke valgt til noe verv, og vi finner ham heller ikke blant de 19 som undertegnet møteprotokollen. Årsaken kan selvsagt da være at han rett og slett ikke så seg tid til dette, etter som han jo i 1916 etablerte seg som møbelsnekker i Håkonsgt. 2. Heller ikke i 1918 var han på årsmøtet, men i 1919 lot han seg velge som 2. suppleant for revisorene.

I de følgende to år var ikke med, men så kommer han sterkt tilbake i 1922. Ved valg på styrets formann blir han foreslått sammen med Jens Hansen og Sigurd Simensen. Den avstemningen taper han, og han blir heller ikke valgt som styremedlem. Men at han engasjerte seg i foreningens virksomheter finnes flere bevis på, og på generalforsamlingen 4. februar 1923 blir han igjen foreslått som formann – også denne gang sammen med Jens Hansen og Sigurd Simensen. Da fikk han og Hansen 7 stemmer hver, mens Simensen ble valgt med 11 stemmer. Nestformannsjobben fikk han heller ikke, der tapte han med 9 mot 15 stemmer for Jens Hansen. Det ender med at han blir suppleant – men han slapp å møte på noen av styremøtene det året. Også i 1924 ble han varamann til styret.

I 1924, etter at Arbeiderpartiet igjen ble splittet, gikk som kjent flertallet av Harstads medlemmer over i Norges Kommunistiske Parti, og dette fikk selvsagt også konsekvenser for Harstad Arbeidersamfund. Harstad Arbeiderparti avd. NKP besluttet å starte avis. Dagens Nyt ble navnet på avisa som etter to numre antok navnet Dagens Nyheter. På en ekstraordinær generalforsamling i Arbeidersamfundet 23. mai 1924 behandlet man en henvendelse fra Aage Rønning om å tegne andeler i Dagens Nyheter for 5000 kroner. Saken ble avvist med 12 mot 12 stemmer, der T. N. Leithes stemme som formann var avgjørende. Dette trass at Karl Storø under forhandlingene hadde foreslått å senke beløpet til 3 000 kroner. På fortsettelsesmøtet 7. juni 1924 ble det endelig vedtatt å la Arbeidersamfundet tegne seg for 2 000 kroner - mot utstedelse av garantibevis med følgende garantister: Peder Hernes, Aage Rønning, Peder Moen, Halfdan Hansen, Benjamin Olsen Berg og Karl Storø. I 1925 ble han gjenvalgt som suppleant.

I generalforsamling 11. januar 1926 ble det en større diskusjon om hvem som hadde rett til å bli medlem av Samfundet, basert på at nå var det et krav om medlemskap i Arbeiderpartiet for å kunne bli medlem i Arbeidersamfundet. Karl Storø foreslo der at styret ble pålagt å innkalle styrene i de to arbeiderpartiene, og gi disse anledning til å framlegge det nødvendige materiale overfor samfundsstyret til avgjørelse. Vedtaket ble fattet med 23 mot to stemmer i en forsamling med 37 stemmeberettigede til stede.

Det ble ikke noe endelig vedtak i denne striden før 12. november 1925; kun de som kunne legitimere seg som medlemmer av Harstad Arbeiderparti avd. NKP kunne opptas som medlemmer av Harstad Arbeidersamfund.(Gamle medlemmer med kontingentinnbetalingene i orden var fortsatt legale medlemmer).

17. januar 1926 ble Storø igjen foreslått som formann, men tapte med en mot 20 stemmer for lærer Leithe, han ble imidlertid gjenvalgt som suppleant til styret. Samme prosess ble gjennomgått ved generalforsamlingen i 1927. Da fikk han imidlertid 7 stemmer mot Leithes 19 under voteringen om formannsvervet der 30 medlemmer deltok. I 1928 ble han fullverdig styremedlem etter først å ha tapt formannsvalget til Ingvald Hofsø.

I generalforsamlingen 1929 ble det gjenvalg over hele linja. Under valg av formann i generalforsamlinga 9. februar 1930 ble det også fremmet forslag på Karl Storø sammen med Ole Fossem og Simensen. Storø fikk da to, Fossem en og Simensen 15 stemmer. Men også det året ble han valgt som styremedlem av de 20 frammøtte medlemmene og under konstitueringen ble han valgt til nestformann.

Generalforsamlinga 22. februar 1931 tapte Storø med 3 stemmer mot Simensens 11 da det skulle velges formann. Da det øvrige styret skulle velges, etter at kasserer Rønning var behørig gjenvalgt, fikk Ole Fossum 12, Magnus Alvestad 10 og Andreas Moen ni stemmer. Storø fikk da 8, Erik Bull sju, mens Halfdan Hansen og Thore Kvendseth fikk en stemme hver. Valgene endte med at Storø ble varamann, sammen med gartner Bull.

På generalforsamlingen 7/2-1932 falt han ut også som varamann – noe det er grunn til å anta hadde sammenheng med den bistand han nå hadde fått ved ervervelsen av Normannsgt. 3. Men han møtte – og var veldig aktiv på årsmøtene – helt til det siste før 2. verdenskrig, som ble avviklet som ekstraordinær generalforsamling den 15. juni 1939.

Og som en følge av krig og seinere okkupasjon ble arbeidersamfundet først «okkupert» av de allierte stridskrefter som benyttet det som kulturhus i april-mai, før tyskerne kom og overtok styringa den 13. juni 1940 – og at huset så ble overdratt det lokale NS-partiet på høstparten samme år.

Pietetsfullt utfyllt kontrakt om forarbeidelse og kjøp av stoler fra Storø til Harstad Arbeidersamfund. - Originalen innlagt i Harstad Arbeidersamfunds protokoll

Mer bistand

Foran så vi at kameratene i Arbeidersamfundet hjalp ham med et midlertidig lokale etter en konkurs. Både Samfundet og han forsto at dette ikke kunne vedvare. I eiendommen Normannsgate 3, hadde det vært en snekkervirksomhet, som sannsynligvis hadde vært drevet av snekkermester Nils Andreas Hunstad (1869-1940).

Hvorom allting er; i 1931 ble formann og kasserer i Harstad Arbeidersamfund bemyndiget til å kjøpe Normannsgt. 3, med det for øye at den senere skulle overdras snekkermester Karl Storø.

Normannsgt. 3 ble så kjøpt for Kr.12 000,00 og for snekkerimaskinene ble det betalt Kr. 2 000,00.

Snekkermesteren innkvarterte seg etter en tid i byggets tredje etasje, fabrikken var innredet i kjeller og 1. etasje, mens en løytnant; Julius Olsen med sin familie flyttet inn i 2. etasje. Da løytnanten ble beordret til Setermoen etter en tid, flyttet Storø-familien inn i det som ble betegnet som hovedleiligheten.

Husleie

Styret i Harstad Arbeidersamfund besluttet i styremøte den 14. desember 1931 slike betingelser:

  • 1: For snekkerverkstedet i kjeller og 1. etasje beregnes en leie av Kr. 105,00 pr. måned. Leien blir å regne fra 1. oktober d.a.
  • 2: For 2. etasje med sine 5 rum, kjøkken og entre beregnes en leie av Kr. 80,00 pr. måned fra den tid leiligheten tas i bruk.
  • 3: For kvistleiligheten regnes Kr. 50,00 pr. måned. Leien beregnes fra 1. dec. d.a. Leien erlegges efterskuddsvis pr. måned.

Overdragelsen

Hele tiden hadde det vært meningen at Karl Storø skulle få overdratt Normannsgt. 3 på seg, men da dette dro i langdrag, sannsynligvis på grunn av firmaets dårlige inntjening, måtte Arbeidersamfundet sette hardt mot hardt. Storø ble først foreholdt at eiendommen kunne bli utbudt for salg, og endelig ble det i styremøte 28. mars 1939 innstilt på å si ham opp med tre måneders varsel – og fraflytting fra verksted og familieleilighet innen 3. juli samme år. Samtidig ville han få beskjed om at hvis han klarte å skaffe nødvendig kapital til overtagelsen – innen fristen, var han fortsatt sikret forkjøpsretten.

Saken ble drøftet i Arbeidersamfundets ordinære generalforsamling 2. april 1939, hvor kameratene ble forferdet, og der flere forsøkte å få omstøtt styrets innstilling om oppsigelse. Men saken endte med et enstemmig støtte-vedtak til styrets innstilling, der hovedbegrunnelsen synes å ha vært at utgiftene som var påløpt Arbeidersamfundet for Normannsgt. 3 nå var kommet opp i Kr. 29 140,-.

Av to tett på-hverandre følgende styremøter primo juni 1939 forstår vi at Storø har kommet med forslag til løsning. Det ble besluttet å innkalle til ekstraordinær generalforsamling til å behandle saken.

15. juni 1939 kl. 2000 ble det åpnet ekstraordinær generalforsamling angående overdragelse av Normannsgt. 3 til K. Storø. Der forelå tre forslag på kjøpesum: Thore Kvendseth foreslo kr. 27 000,-. Sigurd Simensen kr. 27 500,- og Aage Rønning kr. 28 500,-, og som endte med at kjøpesummen ble stipulert til kr. 28 000,-.

Ny bolig

Etter at transaksjonene med overdragelsen var sluttført ble hovedleiligheten i Normannsgate omgjort til hybler for ansatte på Harstad Sykehus. Familien Storø flyttet da til Ringata 3, etter først å ha bodd ett år i familiehytta på Høgda.

Krig

Karl Storø var nær venn og politisk forbundsfelle med Sigurd Simensen. De to kommunistene møttes ofte til samtaler i Storøs verksted. Da krigen kom, ble det snart slutt på disse adspredelsene. Simensen ble anholdt, forhørt og fikk sysselsetting som rørlegger på tyske anlegg – først på Setermoen, og seinere ble han utkommandert til anlegget av det vi i dag kjenner som Lakselv lufthavn Banak i Finnmark. Men mot slutten av krigen – etter hvert som Den Røde Arme nærmet seg, ble han benyttet til forskjellige vedlikeholdsarbeider i Harstad-området, med stasjon på et lager i byen. De to kameratene tok da opp igjen samkvemet, men en vakker dag fikk Simensen melding fra Gestapo-kontoret - av en norsk kontorist, at han ikke måtte gå så ofte dit, da det hadde vakt mistanke.

Kunstmaler

Storø laget flere flotte malerier, hvorav ett henger i auditoriet på Harstad sykehus. Da Nord-Norgesutstillingen skulle arrangeres i Bodø i 1937, så det lenge ut til at Harstad ikke ville bli representert. Dette syntes Storø var for galt, så han satte i gang med sitt til da største maleri. Da Harstad Tidende meldte om saken den 28. juni 1937, ble publikum gitt anledning til å bese den 8,5 meter lange og 3.3 meter høye standen, som var plassert i Arbeidersamfundets lokaler. Avisa var meget imponert over arbeidet og beskrev standen som et fotografisk korrekt gjengitt oljemaleri av Harstad sett fra Gangsås og med innseilingen gjennom Toppsundet. På begge sider var bildet flankert av prospekter av byens næringsliv. Midtpartiet i prospektene besto av to store fotografier av Harstad 50 år før (altså 1887), og Harstad i 1937. Dessuten var monteren utstyrt med en grafisk framstilling av befolkning, formue, skattefundament, tonnasje på havna i løpet av et år osv. Det høyre feltet besto av et stort kart der Harstad var sentrert med distriktene omkring.

Karl Storø hadde utført det kunstneriske arbeidet og A. Rubach kom til under veis, ettersom det strandet på tid for å få det ferdig til rett tid. Maleriet var en ren nytelse å skue. Høyre-avisa Harstad Tidende gratulerte da også byen med dens representative valg av objekt til utstillingen i Bodø.

Dessverre har også dette prospektet gått tapt for ettertiden.

Nye drivere

Snekkerifabrikken ble etter Størøs død oppkjøpt og videreført av brødrene Trygve og August Thorbergsen. de hadde begge gått i lære hos Storø. I 1967 ble bedriften overtatt av Augusts sønn Erik Thorbergsen.

Kilder

Eksterne lenker