Harstad Håndverkerforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Foreningens fane som ble innviet 17. mai 1919 - året etter at man hadde endret foreningens navn til Harstad Haandverk- og Industriforening
Foto: Scannet fra foreningens 75-års-skrift redigert av Malvin Karlsen
Etter 60 års tålmodig arbeid fikk Harstad Håndverkerforening endelig sitt eget bygg i 1963. Da foreningen ble avviklet i 2008, ble eiendommen solgt.
Foto: Gunnar Reppen (2010)
Styret i Harstad Håndverkerforening 1962/1963. Fra venstre: Frisørmester Arthur Thorbergsen, tømmermester Harald Jørgensen, pølsemakermester Rolf Bothner, malermester Sverre Bakkeli, og tannleknikermester Kristian Asvald.
Styret i Harstad Håndverkerforening i 75 års jublileumsåret 1977. Fra venstre: Malermester Kristian E. Hansen, rørleggermester Knut Dischington, støperimester Johan S. Marcussen (formann), murmester Jørgen Marthinussen og byggmester Ola Jacobsen.

Harstad Håndverkerforening ble stiftet 4. mars 1902. Formålet var å fremme håndverkerfagenes faglige utvikling og verne om håndverkernes sosiale og økonomiske interesser. Foreningens første formann var slaktermester John Aune. Foreningen var sammen med Harstad Handelsstands Forening en viktig pådriver for bygging av Tjeldsundbrua og flyplass på Evenes.

Da foreningen ble avviklet i 2008, ble eiendommen solgt, og midlene ble i henhold til vedtektene gitt til «et for haandverkere og industridrivende bedrifter gavnlig formaal». Valget falt på Stiftelsen Anna Rogde og Sør-Troms Museum, som fikk ca. 1,5 millioner hver.

Fremtredende personer i forbindelse med etableringen av foreningen:

  • Bakere: Georg Heidenstrøm. J. M. Jacobsen, A. Neraas, Karl Wikan, A. Moe, Alf Nilsen, Hjalmar Hansen.
  • Blikkenslager: Jørgen Kristoffersen.
  • Boktrykker: Peder L. Hanssen.
  • Bokbinder: Olaus Olsen Mosaas.
  • Bøkker Johannes Jacobsen.
  • Fotografer: Harald Hanssen og Halfdan Holm.
  • Malere: Dankert Eilertsen, B. Gaarde, Amandus Alsager, Lauritz Leknes og Edvard N. Thorbergsen (1869-1926).
  • Murere: Halvor Larsen, O. Pedersen og O. Søvik.
  • Skreddere: Augustinus Christoffersen, Karl M. Karlsen, Rikard Mathisen, Hjalmar Mjelva, Nils Uri.
  • Snekkere: Nils Hunstad, Johan Dahl, Johs. Bjørhovde (Sama).
  • Slaktere: A. Hermansen, Aron Rasmussen, Simon Hansen, John Aune.
  • Skomakere: Ivar Grønningsæther, Hans Jacobsen, Lars Mjelva, A. Kalsen (Sama)
  • Smeder: Anton Edvard Carlsen, J. Johnsen, A. Moe, Olai Hansen, Cornelius Corneliussen (Sama)
  • Tømrere: Eiel Bach, Ole Fossum, Ludvig Lorentszen, Johan Waagen
  • Urmaker: Gunder Eriksen.

En politiske forening

Etter at Stortinget den 9. juni 1903 hadde vedtatt å imøtekomme Harstadborgernes krav om å bli bykomme, trådte loven i kraft fra 1. januar 1904. Her er det interessant å legge merke til at foreningen stilte egen valgliste ved valget i desember 1903; Harstad haandverk og industris liste for å velge byens første 20 manns sterke kommunestyre. Listen fikk innvalgt blikkenslager Jørgen Kristoffersen, malermester Bernhard Gaarde, smedformann Jonas Sæbø og snekkermester Nils Andreas Hundstad, der malermester Gaarde fikk sete i formannskapet. Som varamenn ble valgt baker M.A. Jakobsen, skomaker Ole Eriksen, kontorist P. Straumann og tollbetjent Knut Okkenhaug.

Det første bystyret satt bare i ett år, så i desember 1904 gikk byen på ny til valg, men da fikk foreningen kunn innvalgt malermester Bernhard Gaarde.

Dette skal ikke forlede oss til å tenke at håndverkerne ikke ble representert i byens styrende organer. Ser vi på valgene fra og med 1904 til og med 1937 finner vi dem imidlertid innvalgt på nær alle partipolitiske avskygninger: Borgerlisten, Arbeiderpartiet, Avholdspartiet, Venstre, Folkepartiet, Harstad Arbeiderparti avd. NKP og De uavhengige som ser ut til å ha vært en "forlengelse" av Folkepartiet. Et interessant moment som kanskje ikke skal tillegges så stor vekt, er at vi har ikke funnet noen håndverkere innvalgt på Høyre og/eller Frisinnede Venstres lister i samme periode.

Navnestrid

Det opprinnelige navnet fra 1902 var Harstad Haandverkerforening. Fra 1914 skrev man en tid Harstad Haandverks- og Industriforening, uten at det kan spores vedtak om navneendring. Oftest ble det i protokollene brukt bare betegnelsen «Foreningen». Fra 1917 ser man at Harstad Haandverks- og Industriforening stadig benyttes. I april 1919 ble foreningen tilsluttet Norges Håndverkerforbund. I den forbindelse ble det foreslått å gå tilbake til det opprinnelige navnet, men forslaget oppnådde ikke kvalifisert flertall. I 1930 foreslo smed Anton Edvard Carlsen å sløyfe ordet industri i navnet, men forslaget ble ikke vedtatt.

I 1946 tok man imidlertid det gamle navnet tilbake med skrivemåten Harstad Håndverkerforening

Håndverkernes hus

Foreningen startet tidlig arbeidet med å skaffe seg et «Håndverkernes hus». Dette prosjektet skulle det ta 60 år å gjennomføre. Det ble samlet inn penger som ble satt i et eget fond, men alle disse midlene gikk tapt under finans- og bankkrisen i 1920-årene. Men man begynte på nytt, og 30. mars 1963 kunne huset innvies. Det ble reist på hjørnet av Hvedingsgate og Normannsgate. Grunnflata var på 22,45 x 221 meter. I toppetasjen hadde foreningen sine flotte møtelokaler, som også ble brukt til bortleie for ulike arrangementer. I første og andre etasje fikk Senja Politikammer sine kontorlokaler.

Formenn

Kilder

  • Karlsen, Malvin (red):Håndverk i Harstad 1902-1977 Harstad Håndverk- og Industriforening, Harstad U.Å (1977)
  • Sørvoll, Johs:Liv og virke i 100 år. Harstad 2007.