Erik Johan Bull

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet.
Foto: John H. Berthung/Harstad Tidende.

Erik Johan Bull (født 10. mai 1885, død 14. desember 1966) var gartner og ble NS-ordfører i Sandtorg kommune under okkupasjonstiden. Han var ugift og drev gartneri på Seljestad, der Seljestad skole senere ble bygd.

I 1928 stod Bull på fjerdeplass på kommunistenes liste ved kommunevalget i Sandtorg, men i 1939 ble han medlem av Nasjonal Samling (NS) og bekreftet medlemskapet 13. november 1940 (medl.nr. 190151). Som ivrig nazist var Bull blant dem som ble arrestert av norske myndigheter da tyskerne okkuperte landet og krigen pågikk i 1940. For dette skrev han høsten 1940 til NS' hovedkontor i Oslo og søkte erstatning. Etter den tyske okkupasjonen var han meget aktiv og tyskvennlig med bl.a. medlemskap i rikshirden og var bondeleder og personalleder i Sandtorg lag av NS. For dette og flere andre forhold ble han dømt for landsvik etter krigen.

Den spesielle ordførerutnevnelsen

Da det skulle opprettes herredsting i Sandtorg kommune etter den nazistiske nyordningen, var Erik Bull ingen opplagt kandidat verken til ordfører eller som rådsmedlem (formannskapsmedlem). Han ble av fylkesfører Sig. Fredriksen i Troms NS og NS-fylkesmannen bare valgt som varamann til rådet, til tross for at lokalpartiet hadde innstilt ham som fast medlem. Som ordfører hadde fylkesmannen utpekt den valgte ordføreren, arbeiderpartimannen Peder Jacobsen, hvis han var villig til å bli medlem i NS. Denne ubetydelige varamannsplassen fant Erik Bull seg ikke i og skrev den 7. juli 1941 brev til NS' hovedkontor i Oslo og påklaget «forbigåelsen», som han oppfattet som trakasseri mot seg som det eldste medlemmet i laget. Brevet må kunne forstås som en søknad om kun å bli med i rådet, og han ber om at utnevnelsen til rådet (herredstinget) må annulleres og nytt valg foretas

«... ialfall må jeg som er blitt uttrakassert atter flyttes op til direkte medlem, sådan som vårt parti oprindeligt havde instillet mig. Som det nu er saa nekter jeg noen som helst deltakelse i kommuneraadet, dette som min protest paa vaart partis vegne. Jeg blir altså inntil videre at stille meg passiv og dett har jeg mener jeg, god grunn til. Man er blitt forfulgt og tilsvinet paa alle vis, saa livet mangen gang kunne synes uutholdeligt og saa skal man til slutt finde seg i at den sak man har gaatt inn for fullt og helt skal bli traakket i sølen av en klikk partitravere og frimurere av den gamle partikorrupsjon. - I og med den oprenskning som nu er blitt foretat i siste tid her paa stedet stedet inden bestillings, embeds og politietater, saa skulde det ogsaa synes billigt at vaart parti ogsaa rydder op ogsaa i andre forhold hvor dette er absolutt paakrevet og herigjennom skaffer seg den fornødne respekt.»

Vi kjenner ikke svaret fra Generalsekretariatet i NS, men den 27. juli skrev kretsføreren (for Sør-Troms krets), Andreas Olssøn brev til fylkesfører Sig. Fredriksen i Tromsø og påpekte at svaret ikke var «i overensstemmelse med det virkelige forhold» og ba om at Erik Bull ble oppnevnt som rådsmedlem av Sandtorg Kommuneråd.

Svaret fra fylkesføreren var datert 1. august og hadde spørsmål om hvilken tidligere erfaring Erik Bull hadde i kommunale saker. Dette fikk Bull til å svare i brevs form den 5. august: «Hertil skal svares at for en del aar siden har jeg vært medlem av Sandtorg Herredsstyre og kunne ganske sikkert ha sat som medlem lenger om jeg selv hadde villet. Naar jeg for videre deltagelse nektet gjenvalg saa var grunnen at det bød mig imot lenger at ta del i det kommunale liv grunnet den politiske korrupsjon og raattenskap som begynte at gjøre sig gjeldende og som har vært mig en motbydelighet». (Ved å sjekke kommunestyresammensetningen tilbake til kommunens opprettelse i 1926, finner man ikke Bulls navn.) Han fortsetter slik i sitt svarbrev til fylkesmannen: «Naar jeg er blitt saa motarbeidet som tilfellet er, saa er bestemt grunnen den at jeg i lengere tid har vær N.S. mann og her i kommunen er det omtrent ensbetydende med at være en forbryter.»

Ordfører Peder Jacobsen gjorde det på diplomatisk vis klart i brev til fylkesfører Fredriksen at han takket nei til medlemsskap i NS etter at de andre partiene var blitt forbudt, men at han fortsatt kunne stille seg til samfunnets disposisjon innen rimelighetens grenser. Journalist Peder Lind-Solstad, Seljestad var også NS-medlem og hadde erfaring fra Sandtorg herredsstyre, men ham ville partikollegene ikke ha som ordfører. Dermed oppnevnte Innenriksdepartemenetet, etter anbefaling fra fylkesfører og fylkesmannen i Troms den 30. september 1941 å utnevne Erik Bull til ordfører i Sandtorg.

Bull bekreftet overfor fylkesmannen den 11. oktober den overraskende utnevnelsen. På oppfordring om å foreslå ny varaordfører, satte han frem forslag på «Herr Presseleder» Peder Lind-Solstad. Han mente videre at han skulle få den gamle ordføreren til å innkalle og lede det første møtet i herredstinget, hvor han da kunne takke Jacobsen for hans innsats for kommunen, slik skikken hadde vært ved skifte av ordfører.

Dette fikk fylkesmannen til å mene at det siste var en dårlig idé: ...

«Imidlertid er jeg av den mening at det ville være uklokt av Dem som NS mann å takke en mann med Jacobsens politiske innstilling, som jo er skiftet ut fordi han stod den nye tid imot. Det ville ha mindre heldige virkninger hos kommunens innbyggere.»

Bull som ordfører

Som ordfører etter «nyordningen» hadde ordføreren nesten all makt i det daglige. Dog måtte han rapportere til fylkesfører og fylkesmann. Rådet (herredstinget) deltok på møtene, men hadde ingen reell innflytelse på vedtakene. De kunne nok gå imot ordførerens vedtak enkelte ganger, men uten at det behovde å ha annen virkning enn at uenigheten ble protokollert. Protokolleringen fra møtene i herredstinget var derfor svært kortfattet. Det var få nazister i kommunen og Bull ga selv uttrykk for at folk var fiendtlig innstillet til ham. Det var heller ikke fritt for at det ble satt frem anonyme trusler mot ham. Dette følte han såpass alvorlig at han søkte tyskerne om bæretillatelse av våpen – og fikk en automatisk lommepistol. I søknaden skrev han slik: «I betraktning av mine tyske sympatier, som jo er nokså alminnelig kjent og likså at jeg altid har forsøkt så godt som råd har vært å hjelpe tyske soldater, så håper jeg at de gjør hvad de kan for å hjelpe mig.»

I 1943 ble Bull arrestert av NS-politimeter Alf H. Lian. Begrunnelsen for dette er uklart, men det var uro og uenighet innad i det lokale NS-miljøet på denne tiden. Politimesteren fikk kritikk for arrestasjonen fra partifeller, som mente at dette var en «gavepakke» til «jøssingene», som frydet seg over arrestasjonen.

Landssvikdommen

  • Tiltalen i landssviksaken mot Bull gikk på at han hadde vært medlem av NS og mottatt verv i organisasjonen.
  • Han hadde bevilget kommunale penger til Den norske legion (nordmenn som sloss på tysk side i krigen).
  • Han hadde gitt det tyske sikkerhetspolitiet rapporter om stemningen blant folk og om enkeltes politiske oppfatning og innstilling. Bl.a. ga han opplysninger om lensmann Hans Aamnes' politiske innstilling og uvennlighet overfor tyskerne. Men retten fant det ikke bevist at det var disse opplysninger som førte til at Aamnes ble arrestert.
  • Bull var oppført i det tyske sikkerhetspolitiet i Harstad som V-mann (Vertrauens-mann, dvs spion), noe han mente hadde skjedd uten hans samtykke.
  • Et annet tiltalepunkt var at Bull hadde solgt grønnsaker direkte til tyskerne fra sitt gartneri uten samtykke fra Fordelingssentralen. Dette gjorde han etter å ha fått klar beskjed fra Sandtorg Forsyningsnemnd om det var ulovlig.
  • Retten fant det også bevis at Bull ved å forholde seg som han gjorde, ytet fienden bistand i råd og dåd og at dette skjedde mens Norge var i krig med Tyskland. Han hjalp NS, som samarbeidet med fienden, med å bygge opp en nazistisk samfunnsordning som var til fordel for fienden.
  • I desember 1943 bevilget Bull penger til minnesmerke for NS-kulturminister Gulbrand Lunde og hustru. Tre av medlemmene i herredstinget protesterte, og pengene ble ikke utbetalt.
  • Bull holdt for kommunens midler abonnement på NS-avisen Fritt Folk under hele ordførerperioden.
  • Da Bull hørte at lærere sørpå var arrestert og skulle sendes nordover for soning, søkte han om å få en av dem som hjelp i gartneriet sitt, men fikk avslag. For dette og andre forhold og uttalelser fant retten klandreverdig.

DOMMEN ble på to års tvangsarbeid samt ti års tap av statsborgerlige rettigheter. Økonomisk måtte han betale kr 6.500,- til statskassen pluss kr 10.000,- i erstatning (de to beløpene til sammen tilsvarer ca. 330.000 kroner i 2014). Retten var ledet av sorenskriver Alf Haaland.

Kilder