Andreas Olssøn

Harstad krets av Nasjonal Samlings brevhode.

Andreas Marinius Olssøn, født 4. juli 1886, død 17. september 1956 (gravlagt på Eidsvoll), var meieribestyrer i Harstad meieri fra 1912 til 1919 og deretter disponent i Merkantil Margarinfabrikk i Storgata 19 i Harstad frem til krigens slutt i 1945. Han var aktivt med i Harstad Handelsstands Forening og var styremedlem der da han var en av initiativtakerne til stiftelsen av Harstad Turlag i 1925. Olssøn bodde i Håkons gate (ved Solheim gjestgiveri) og hadde hytte på Årnes.

I 1934 meldte Olssøn seg inn i Vidkun Quislings nye parti Nasjonal Samling (NS). Ved stortingsvalget i 1936 sto han som nr. 1 på NS' fylkesliste i Troms, som fikk 28 stemmer i Harstad. I juli 1937 forsøkte han sammen med bl.a. Konrad Sundlo å starte en NS-avis i Harstad med navnet Vår Vilje. Da tyskerne okkuperte landet i 1940, ble Olssøn en av stifterne av Harstad krets av Nasjonal Samling og ble en av byens mest fremtredende nazister. For denne virksomheten ble han etter krigen dømt til bl.a. seks års fengsel.

Olssøn og NS var svært upopulære under okkupasjonstiden og handelsstanden ville vise dette ved å boikotte bedriften Merkantil Margarinfabrikk slik at den mistet store deler av omsetningen. Da grep nazimyndighetene inn og påla Harstad Handelsstands Forening å beordre sine medlemmer å handle minst 80 % av sin margarin i fabrikken, ellers risikerte de å bli anmeldt for ulovlig politisk virksomhet. Under denne boikotten skal Olssøn ha uttalt: «Vi lar oss ikke økonomisk ruinere eller snikmyrde på noe vis – fordi vi er med i det eneste politiske parti, der i dag har ansvaret og betingelsene for å gjenreise landet, mens andre vil legge landet i hændene på jøder og bosjevikerne skal ha den rene gullalder».

Etter krigen drev Olssøn revefarm og pelsdyravl på Årnes. Han var politisk interessert, men aldri innvalgt i Harstad bystyre. Margarinfabrikken oppsto igjen etter krigen under navnet Senja Margarin.

Tiltalen mot Olssøn

Olssøn ble 17. oktober 1945 satt under tiltale for landssvik og andre straffbare forhold i okkupasjonstida. Tiltalen var som følger:

• Han var medlem av NS fra 1934 og meldte seg ikke ut av partiet etter 8. april 1940, men fortsatte å stå som medlem til kapitulasjonen og betalte medlemskontingent.
• Høsten 1940 tok han vervet som NS’ kretsfører i Harstad, hvis oppgave var å gjenopprette og utbygge NS i Harstad, og ble stående i denne stillingen til i mars 1942.
• Han meldt seg inn i N.S.H. (Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon) og betalte kontingent.
• Som medlem av Harstad byting var han til stede på et møte den 7. august 1942 hvor det ble bevilget kr 2.000,- til Den Norske Legion, og var en av dem som underskrev protokollen for møtet. Privat ga han også kr 100,-til legionen.
• Den 8. februar 1941 sendte han skriftlig anmeldelse til politimesteren på fru Falch fordi hun hadde «demonstrert» ved å gå med binders i kåpeoppslaget.
• Den 4. mars 1941 skrev han til politimesteren og forlangte at så vel politimesteren og hele hans personale skulle melde seg inn i NS.
• I avisartikler gikk han aktivt inn for NS i – f.eks. artikkelen «Skampletten» i Harstad Tidende den 17. mars 1941 og «Nasjonal Samlings gjenreisningsverk er begynt» i samme avis den 19. oktober 1940.
• I september 1943 holdt han et foredrag i kringkastingen med tittelen «Part, stat og næringsliv». (På dette punktet ble han frikjent, da retten ikke hadde bevis for at ved dette foredraget hadde ytt fienden bistand.)
• I et skriv 15. februar 1944 til fylkesfører Hoff karakteriserte han pastor Ørnulf Henriksen som en «pestrotte» av en pastor og opplyste at pastoren sto som nr. en på NS’ «jøssingliste» i Harstad og krevde han fjernet fra embetet og fra distriktet og skrev at han burde settes under oppsikt.
• Han sendte 1. desember 1941 enslydende brev til statspolitiet i Tromsø, politimesteren i Senja og NS’ personalkontor i Oslo hvor han rapporterte at kaptein Corneliussen på D/S «Lofoten» hadde uttalt seg fornærmelig mot NS.
• Inntil 23. juli 1941 hadde han som disponent i Merkantil Margarinfabrikk levert 63.184 kg margarin til den tyske vernemakten, mens det etter gjeldende bestemmelser skulle vært levert 14.722 kg. Dette hadde vært mulig fordi Olssøn hadde skrevet flere brev til en rekke myndighetspersoner i NS-systemet, inklusiv statsråd Albert Viljam Hagelin.
• Han hadde erklært seg enig da hirdleder Odd Eriksen den 18. oktober 1941 meddelte at Hirden ville tre i aksjon for å få utlevert til eget bruk et parti tobakksvarer som befant seg på Tollvesenets transittlager i Harstad. Han medvirket dermed til et straffbart forhold og ble som hirdleder holdt ansvarlig for innbruddet. Tobakken ble utdelt mellom Hirdens medlemmer. Den ble senere riktignok betalt, men retten mente at det likevel forelå vinnings hensikt, idet tobakken ble utdelt utenom fastsatte kvoter og at det var vanskelig å oppdrive tobakk.
• Den 30.12 1941 fiklet han med en pistol på kontoret sitt i margarinfabrikken i Storgata 19. Uten å undersøke om pistolen var ladd trakk han av slik at skuddet gikk gjennom blendingsgardinene og ut i gata og traff Margareth Munkvold i foten slik at hun ble arbeidsudyktig i over tre måneder. (Tiltalen på dette punktet ble frafalt under rettsforhandlingen som en ikke uaktsom handling, da tiltalte på forhånd hadde tatt magasinet ut av pistolen.)

Dommen i Hålogaland Lagmannsrett

Olssøn erklærte seg ikke straffskyldig i tiltalepunktene. Ved straffeutmålingen la retten vekt på at tiltalte fra høsten 1940 til mars 1942 hadde innehatt en fremtredende stilling innen NS, idet han hadde vært kretssekretær i Harstad og 16 omliggende kommuner i Sør-Troms. Som sådan hadde han utført grunnleggende organisasjonsarbeid i distriktet. Retten fant også at han i denne tiden på flere områder hadde opptrådt særlig aktivt og aggressivt. Idet han hadde drevet både agitasjonsvirksomhet og angivervirksomhet.

I formildende retning la retten vekt på at tiltalte fra før krigen hadde vært medlem av NS og at hans ulovlige virksomhet i det vesentligste falt i løpet av den forholdsvis korte tiden han var kretsfører i partiet. På grunn av tiltaltes høye alder og angivelig svake helse, fant retten et straffen burde settes til fengsel (og ikke straffarbeid som var vanlig i slike saker). Olssøns formue var på ca. kr 40.000,- (tilsvarer ca. 750.000 i 2015-verdi) og han skulle da etter loven blitt pålagt kr 20.000,- i erstatning til statskassen. Men halvparten av formuen ble overført på hans kone, som under hele okkupasjonen hadde hatt en fast nasjonal holdning og gitt uttrykk for dette i ord og handling. Hun tok bestemt avstand fra sin mann når det gjaldt hans politiske oppfatning og hadde for øvrig ikke bodd sammen med ham under hele krigen. Han hadde bodd utenfor hjemmet sammen med en annen kvinne.

Dommen ble på seks års fengsel, og erstatningsbeløpet ble satt til kr 10.000,-. (tilsvarer ca. 190.000 i 2015-verdi) I tillegg måtte han tilbakebetale kr 2.000,- som han hadde mottatt i lønn for straffbart forhold. Han ble også fradømt statsborgerlige rettigheter i 10 år.

Kilder

• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
• Rettsreferat fra Hålogaland Lagmannsretts landssviksak nr. 23/1945.
• Andreas Olssøn i Historisk befolkningsregister.