Nasjonal Samling i Harstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
NS' i Harstads brevhode.
Solkorset - Et gammelt emblem som har vært brukt av flere store kulturer, men som har mistet mye av sin verdighet hos oss etter at Nasjonal Samling tok det til sin logo.(Den norske varianten av hakekorset.)
Emblemet forekommer allerede på nordiske helleristninger, særlig på jordbruksristninger fra bronsealderen der det har religiøs og magisk funksjon. Det er blitt tolket som symbol på solen med dens omløpende bevegele og er blitt satt i forbindelse med fruktbarhetskulten. Sol- eller hjulkorset går igjen i middelalderens kirkekunst og ble nyttet i norskdomskretser før Nasjonal Samlings tid.
Notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 hvor det fremgår at NS i Harstad ga ut en avis med navnet «Vår Vilje». Den ble redigert av Arne Stavseth, Harstad, med Konrad Sundlo, Andreas Olssøn og Sig. Fredriksen som medarbeidere. Andre opplysninger om dette avisprosjektet er foreløpig ukjent.

Nasjonal Samling i Harstad var en lokalavdeling av Nasjonal samling (NS), et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av Vidkun Quisling, som var påvirket av nasjonalsosialistiske og fascistiske strømninger i Europa. Partiet deltok i stortingsvalget i 1933 og 1936, men fikk under 2% av stemmene. Partiet fikk kort levetid, men spilte likevel en spesiell rolle i norgeshistorien som organisert medhjelper for tyskernes okkupasjon av landet 1940-1945.

I Harstad var det få NS-medlemmer før 1940, og bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde Andreas Olssøn, Harstad som førstekandidat. (1,43 % av de avgitte stemmene). Antall medlemmer vokste imidlertid til ca. 120 i løpet av krigsårene. Harstad lag av NS ble startet i kst. møte 2. oktober 1940 med disponent Andreas Olssøn og journalist Peder Lind-Solstad som stiftere. Det ble etter hvert egne lag i Trondenes kommune og Sandtorg kommune med henholdsvis 10-11 og 7-8 medlemmer. Kvæfjord kommune hadde også eget lag med 11-12 medlemmer. Selv om partiet var lite, var det forholdsvis større i Harstad enn i resten av Troms. Disse lagene var tilsluttet Sør-Troms krets av NS.

NS hadde også en ungdomsorganisasjon, NSUF, som i Harstad var ledet av Dagny Lossius.

Etter at de andre partiene ble forbudt av de tyske styresmaktene i 1940, fikk partiet stor makt. Men det møtte stor motstand i folket, og i tillegg var det indre stridigheter som skapte vanskeligheter. Den norske regjeringen i London lovfestet 22. januar 1942 at medlemskap i Nasjonal Samling i Norge var straffbart. Noen få personer i Harstad, Trondenes og Sandtorg ble i rettsoppgjøret 1946 dømt til lange fengselsstraffer for landssvik etter denne loven. Andre fikk mildere straffer.

Partiet hadde kontor i Torvet 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen.

Partiet overtar all makt i byen

2. oktober 1940 hadde partiet et møte på Grand Hotell for å opprette et eget NS-lag i byen. Det var ca. 15 som møtte opp.

Først på neste møte, som var på Hotell Nobel mandag 11. november, ser det ut til at laget ble skikkelig konstituert. Det var disponent Andreas Olssøn og redaksjonssekretær Peder Lind-Solstad som førte an på møtet. Harstad Tidende, som var kontrollert av okkupantene, kunne etter møtet offentliggjøre følgende representanter for Harstad krets av Nasjonal Samling:

  • Kretsfører: Disponent Andreas Olssøn (dømt for landsforræderi etter krigen.) Kretsen omfattet 17 kommuner i Sør-Troms.
  • Organisasjonsleder: Kontorist Finn Ulriksen (utmeldt av partiet 16. desember 1941).
  • Økonomileder: Agent Haakon Schjelderup.
  • Presseleder: Red. sekr. Peder Lind-Solstad (dømt for landsforræderi etter krigen).
  • Propagandaleder: Sekr.Christopher Blom Heimbeck (dømt for landsforræderi etter krigen).
  • Hirdleder: Fenrik og politi Reidar Leithe (frontkjemper som SS-Unterscharfürer [sersjant] i 11. SS Division Nordland, drept i Estland 4. august 1944 da han tråkket på en mine, 32 år).
  • N.S.U.F-leder: Agent og sunnhetsbetjent Odd Eriksen (dømt for landsforræderi etter krigen).
  • Lagfører i Harstad: Cand. Jur. Bertel Bertelsen
  • Sekretær: Reisende Thoralf Carlsen

Mislykket «nazifisering» av Harstad

I avisreferatet fra møtet skulle «hovedkretsstyret» bestå av ovenstående representanter fra Harstad og nærmeste omegn. Men det var også meningen å supplere styret med alle lagførere i samtlige 18 kommuner som kretsen omfattet. Kretsens kontor ble åpnet i dr. Kulseng-Hansens gård, Torvet 3, 3.etg. Alle som søkte om medlemsskap ble bedt om å henvende seg der. Referenten hevdet at det allerede strømmet inn «ansøkninger». I avisreferatet legger man ellers særlig merke til passussen «De som ikke er med oss er mot oss. Men motstand, av hvilken som helst art, vil ikke bli tålt, hvor skjult den enn søkes anlagt. (...) De blir ubønnhørlig satt utenfor, og er selv skyld i det.»

13. oktober inviterte partiet til et møte i kinolokalet der de håpet å få 60 av byens beste kvinner og menn med på laget. Det var sekretær Christopher Blom Heimbeck som ønsket velkommen. Han introduserte dagens talere, disponent, fylkesfører Sig. Fredriksen og disponent Tormod Gisvold, begge fra Tromsø. Fylkesføreren talte om NS’ program, nyordningen og Nord-Norges stilling, mens Gisvold orienterte om NS's organisasjonsoppbygning. Det er lite som tyder på at dette møtet styrket partiet stilling i vesentlig grad.

Selv om motstand ikke ville bli tålt, fant folk mange kreative former å protestere på. En av dem var å boikotte Merkantil Margarinfabrikk, der partiets kretsfører Andreas Olssøn hadde vært disponent siden 1919. Dette førte til at fabrikken ikke fikk solgt sine varer. Nazistene grep da inn overfor byens forretninger og forlangte at de skulle kjøpe margarinen fra fabrikken, ellers ville butikkene deres bli stengt. Noen av protestene mot de nye makthaverne var mer synlige enn andre og ble slått ned på. Andre metoder, som at folk sluttet å hilse på nazistene, var det verre å innføre straffer for.

Partiet prøvde å nazifisere hele Harstad-samfunnet ved å sette inn sine folk i flest mulig viktige stillinger uten å lykkes særlig. I juni 1941 ble politimester Gabriel Lund avsatt og NS-medlem Alf H. Lian (1905-1989) innsatt i hans stilling. Han var jurist fra Narvik, men ble i oktober 1943 avsatt og erstattet av Henry Alfred Lahaug (1913-2012). Han var fra Skedsmo, ikke jurist, men medlem av partiet. Enkelte kilder mener at det var han som i realiteten også var ordfører i Gangnæs' periode fra 5. april 1944 og ut krigen.

Under Lians tid ble to konstabler forsøkt forfremmet fordi «de var dyktige folk med myndighet til også å kunne gripe inn overfor de innen politiet som viste slapphet i tjenesten og mer eller mindre motarbeidet NS og nyordningen i Norge». Begge var NS-folk, underoffiserer og hadde gått 6. Divisjons befalsskole. Etter hvert kom det folk sørfra for å besette politistillingen i Harstad, da det ikke var mulig å skaffe lokale NS-folk. Ordfører Nils J. Hunstad ble arrestert og erstattet av NS-medlem, lærer Hans Methi. Methi fikk nesten enerådende makt, også som rådmann og ligningssjef. Ellers fantes det ikke nok kvalifiserte folk til å bekle stillingene som nazistene gjerne ville ha sine folk inn i. NS-sympatien var større blant Forsvarets folk, noe det var mange av i Harstad, enn blant andre yrkesgrupper. Og enkelte har hevdet at NS-sympatien var utbredt særlig blant elever av befalsskolen i byen. Noen av elevene fra skolen kjempet på tysk side i krigen etter at den norske 6. Divisjon hadde kapitulert. To av dem som falt der, var fra Harstad.

Under okkupasjonen overmalte nazistene kongestøtta i Harstadgården med rødmaling for å markere at kongen som var rømt landet dermed hadde mistet sine konstitusjonelle rettigheter. Etter krigen måtte de samme mennene vaske bort malingen under militær kontroll.

Landssvikoppgjøret i Harstad

Angiveri av folk som motarbeidet eller mistenktes for å motarbide okkupasjonsmakten var grunnlaget tyskerne hadde for å arrestere folk. Dette var oppe i rettsforhandlingene, men var saker det var vanskelig å bevise. Blant annet ble det på forhånd plukket ut 21 gisler av byens borgere som skulle skytes i tilfelle invasjon eller sabotasjehandlinger mot tyske interesser.

Allerede 10. mai 1945 ble ca. 90 av NS-folkene i Harstad-området arrestert og satt i varetekt på «Lille Ila». Ikke alle av disse hadde gjort annet enn å være medlem av partiet. Det ble ikke avsagt dommer for økonomisk landssvik i Harstad, men det ble reist sak mot to firmaer i byen uten at de ble dømt. Alle som ble arrestert, ble nevnt med navns nemnelse i avisene. Ellers foregikk arrestasjonene uten dramatikk, og det ble ikke meldt om private hevnaksjoner mot nazimedlemmene.

I Harstad ble det reist 90 saker i lagmannsretten og 190 i herredsretten. Mange fikk bøter, og like mange saker ble henlagt eller det ble gitt påtaleunnlatelse. Her er noen eksempler på straffedømte:

  • Lærer Hans Methi, som var ordfører i Harstad, fikk fem og et halvt års fengsel, 10 000 kroner i bot og tap av sivile rettigheter i 10 år.
  • Journalist Peder Lind-Solstad ble dømt til 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner for en rekke alvorlige forbrytelser. En tid sonet han på Akershus festning. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.(16. februar 1951.) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han etter sonet straff fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer hos sin gamle arbeidsgiver Harstad Tidende, der han hadde vært redaksjonssekretær før krigen. Siden han ikke fikk arbeide som journalist, skrev han likevel leserinnlegg i avisen uten at man derigjennom kunne spore noen politisk holdning. Han hadde bl.a. en rekke innlegg hvor han beskyldte bestyreren av et privat sykehjem for økonomisk uetterretteligheter. Dette førte til at bestyreren ble skandalisert og forlot byen.
  • Stuert Hartløv Aune, som hadde vært ordfører i Trondenes kommune i to år og medlem i NS, ble dømt til åtte måneders fengsel.
  • Gårdbruker Edvard Ruud, som hadde vært ordfører i samme kommune i ett år og formann i Troms Ungdomsfylking, ble dømt til seks måneders fengsel. Han hadde ikke vært medlem av NS, men hadde undertegnet lojalitetserklæring til organisasjonen.
  • Gartner Erik Johan Bull, som var NS-ordfører i Sandtorg kommune, ble dømt til to års tvangsarbeid, måtte tilbakebetale ordførerlønna og ble dessuten ilagt erstatning på kr. 10 000,-. Også han ble fradømt statborgerlige rettigheter i 10 år.
  • Stadslege Sophus Wilhelm Brochmann, Harstad aksepterte tilbud om stilling som kontorsjef i Innenriksdepartementets helseavdeling, som tuberkuloseinspektør samt direktør og overlege ved Glittre sanatorium i Hakadal utenfor Oslo. Betingelsen var at han meldte seg inn i NS. Han ble tiltalt for medlemskapet med krav om 5 000 kroner i bot pluss inndragning av 60 000 kroner i ulovlig fortjeneste. Retten opprettholdt boten, men frafalt kravet om inndragning av den ulovlige fortjenesten. Han ble også dømt til 10 års tap av samfunnsrettigheter.
  • Hilmar Lossius, brukte Hegglund som slektsnavn frem til 1936. (f. 28. juni 1898 på Hestøy i Rødøy og døde i Danmark.) meldte seg inn i NS i november 1940 og forble medlem krigen ut. Som sådan var han propagandaleder for Midtre Helgeland krets av NS, var lagfører i Harstad og intendant for hirdstaben i Tromsø og senere i Trondheim. For dette og andre forhold ble han dømt til fire års straffarbeid, tap av stataborgerlige rettigheter, samt inndragning av kr 12 000,- til statskassen.
  • Hjalmar Wold, Harstad meldte seg inn i NS i september 1941 til han ble suspendert i desember 1943. Han var rådmann i Harstad, leder for Harstad krets av NS Hjelpeorganisasjon. For dette og flere andre forhold, bl.a. for ansvaret for bolikvideringen etter Isak Shotland, ble han dømt til fire år og seks måneders straffarbeid, tap av statsborgerlige rettigheter i ti år samt inndragning av kr 10 800,- til fordel for statskassen.
  • Andreas Marthinus Olssøn, (1886-1956), disponent ved Merkantil AS Margarinfabrikk i Harstad, var medlem av partiet fra 1934 og aktiv til kapitulasjonen. Han var også rådmann i Harstad fire måneder. Retten fant at han hadde opptrådt «særdeles aktivt og aggressivt, idet han har drevet agitasjonsvirksomhet og angivervirksomhet». Dommen lød på fengsel i 6 år, inndragning til fordel for statskassen kr. 2 000 (lønn som rådmann) og erstatning kr 10 000,-. Han ble løslatt på prøve 12. juli 1948. Han var da 62 år.
  • Odd Eriksen, agent og sunnhetsbetjent, født 2. april 1907 i Harstad. Adr.: Rikard Kaarbøs plass 3 B. Sønn av Kornelia og Ole Eriksen. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling 1940 og deltok aktivt i organisasjonsarbeidet som NSUF-leder og senere fungerende hirdleder. I 1943 ble han arrestert av sine egne og satt fanget på Bredtvedt fengsel. I rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt til tre års straffearbeid.
  • Alf H. Lian, f. 24. desember 1905 i Narvik var advokat der da krigen kom. Han satt i bystyret 1934-1937 for Ap. Huset han bodde i brant ned og han flyttet til Harstad, der kona kom fra. De hadde to barn på 10 og 5 år. I Harstad meldte han seg inn i NS og fikk sommeren 1941 tre mnd. engasjement som politimester. Etter «prøvetida» var han ingen opplagt kandidat til den faste stillingen. Noen mente allerede da at han var uegnet. Skeptikerne hadde rett og høsten 1943 ble han avskjediget og fikk en ny stilling som han også måtte forlate. I rettsoppgjøret ble han dømt til tre års straffearbeid, tilbakebetaling av lønn kr 15 000 samt fradømt statsborgelige rettigheter i 10 år. Han ble benådet før tida, slapp å betale de 15 000 og alt tyder på at han fikk advokatbevillingen tilbake etter at mange fremstående personer anbefalte det.

Landsvikoppgjøret i andre byer

For sammenlikningens skyld tar vi med litt om det som hittil er kjent (2016) om dem som styrte «Nyordningen» i nabobyene:

  • NARVIK: Foruten Konrad Sundlo var det blant de 12 første som ble dømt; to ordførere, tre hirdmenn, en leder av jødeboet, fire politimenn og en NS-mann fra Narvik og en fra Ankenes kommune. Ordfører Ottar Trældal og hans sekretær Torfinn Husby ble dømt til hhv. 16 og 15 års straffarbeid, mens de andre fikk betydelig mildere straffer.
  • TROMSØ: Høyesterettsadvokat Birger Motzfeldt ble ordfører sent i 1941 etter at den lovlig valgte ordføreren Alfred Nilsen (V) ble avsatt. I 1942 var Ole Thyholdt og senere lærer Hjalmar Høyem ordførere. I 1943 bankassistent Peder Larsen ordfører, men ble erstattet i 1944 av politifullmektig A. O. Gagnås og senere bygartner Idar Schiefloe. I 1945 var lærer Lars Nordmo ordfører. Byen hadde altså hele sju NS-ordførere på fire år.
  • BODØ: Veterinær P. Seglem var ordfører. Lærer Hans Kristiankristiansr var varaordfører og telegrafist Leif Rabben var fylkesfører i nordland. Bytinget hadde 16 medlemmer. Bodø-historien sier foreløpig (2016) ikke hva disse foretok seg og hvilken straff de fikk.
  • HAMMERFEST: Peder J. Berg var ordfører og Overrettssakfører marcus Bull var varaordfører. De var fra Venstre og Høyre. Historien omhva disse foretok seg og hvilken straff de fikk er fortsatt (2016) godt oppbevart i Riksarkivet.

Kilder

  • Harstad Tidende 14. oktober 1940
  • Harstad Tidende 11. november 1940
  • Harstad Tidende 13. november 1940
  • Medlemsliste over NS-medlemmer.
  • Riksarkivet ang. Landssvikoppgjøret.
  • Statsarkivet i Tromsø.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter, Harstad 2003
  • Aabø, Wemunn og Jørn Agersborg: «Intervju med et anonymt NS-medlem innen politiet» i et temahefte utgitt av 4F ved Heggen videregående skole våren 1988.
  • Aas, Steinar: Narviks historie, bind I.
  • Pedersen, Gunnar i Tromsø gjennom 10 000 år bind 3, utgitt av Tromsø kommune i 1995.