Harstad høyere skole
Harstad høyere skole er en betegnelse på den offentlige høyere utdannelsen som kom i gang i Harstad i 1905 under navnet Harstad Kommunale Høiere Almenskole, til daglig kalt «Middelskolen». Etter en lang periode med spredte tiltak med private gymnasklasser fikk Harstad kommunalt gymnas i 1937, som ble en integrert del av den kommunale skolen.
- Harstad Kommunale Høiere Almenskole
- Harstad interkommunale høyere skole
- Harstad høgre skole/Harstad gymnas
- Heggen videregående skole
- Vågsfjord videregående skole (midlertidig navn)
- Heggen videregående skole
Skolens bygninger
Fra begynnelsen hadde skolen lokaler i et tilbygg til den gamle folkeskolebygningen «Sagatun» i Hålogalands gate, men fikk i 1905 eget skolebygg («Rødskolen») like ved. Da den nye folkeskolen ble bygd i 1918, flyttet den høyere skolen inn i den gamle folkeskolebygningen og «Rødskolen» ble tatt i bruk som administrasjonsbygg for Harstad kommune. Under okkupasjonstida hadde tyskerne satt opp en to etasjes brakke mellom de to skolene. Denne tok skolen i bruk etter krigen. Den var lite egnet til skolebygg, og behovet for nybygg meldte seg. Det var imidlertid strenge byggerestriksjoner rett etter krigen, så skolen måtte leve med de mulighetene den hadde. Da Harstad rådhus (med brannstasjon som byggesaksargument) ble ferdig i 1953, ble «Rødskolen» ledig og skolen tok også den i bruk. Det nye skolebygget i Heggen sto ferdig med første byggetrinn i 1960.
Utvikling
Bakgrunnen for den høyere skolen var en lov som Stortinget vedtok i 1896 om den høgre almenskolen som avløste en lov av 1869. Den dominerende stillingen til latinlinjen ble nå forlatt. Reallinjen ble beholdt fra den gamle loven, og i tillegg kom engelsklinjen. Middelskolen ble 4-årig og skulle bygge på 5. klasse i folkskolen, mens den før var 6-årig og bygde på 3. klasse i folkeskolen.
Allerede i 1880-åra ble det igangsatt en privat middelskole på Sama (Trondenes kommune) med Thomas Eidem (1869-1954) fra Sykkylven som bestyrer. Eidem er identisk med første redaktør av avisa Senjens Folkeblad (1888-1893). Både skole-lokalene og undervisningsopllegget bl etter hvert lite tilfredsstillende, og 29. mars 1904 vedtok bystyret i den nye Harstad kommune å søke statsstøtte for en høyere offentlig skole – og fikk positivt svar.
I 1911 ble det valgt en komité som skulle utrede planer for en fri middelskole, men først i mars 1918 ble dette gjennomført. Men det var trange økonomiske tider, og i 1924 gikk man tilbake til betalingsskole.
I 1920 kom en lov om at middelskolen skulle være 3-årig og bygge på avsluttet folkeskole. I begynnelsen av 1920-åra hadde ikke Harstad noe gymnas. Elever som skulle fortsette etter middelskolen, måtte ut av byen. Dette var ugunstig, og i 1925 kom det derfor et privat gymnas, uten eksamensrett, og elevene måtte til Tromsø for å ta eksamen i alle fag. I 1937 ble imidlertid gymnaset kommunalt og fikk eksamensrett i 1940.
Fra 1939 ble det innført en ny skoleordning, middelskolen ble nå hetende realskole, hvor de to første årene var felles med gymnaset. Gymnaset i Harstad fikk to linjer: engelsklinjen og reallinjen. Det var lenge slik at jentene gjerne valgte engelsklinjen, mens gutten foretrakk reallinjen.
I 1964 skilte realskolen og gymnaset lag. Realskolen ble til ungdomsskolen, som en del av den niårige grunnskolen. Gymnasene fortsatte som selvstendige skoler drevet av fylkeskommunene. I 1974 ble gymnasene underlagt Lov om videregående opplæring, sammen med de øvrige videregående skolene.
Problemer i okkupasjonstiden
Tyskerne hadde lagt beslag på alle skolene i byen slik at undervisningen måtte foregå i noenlunde egnede lokaler:
Holst-gården på Sama, kafé Alliance i Storgata 4, Kaarbø-gården, Galschiødt-gården, Arbeidersamfundet, Grand-kjelleren og 1. etg. på Grand hotell, Bethel-kjelleren, Baptistkirka i Asbjørn Selsbanes gate. En tid ble også Folkebadet brukt. Første året ble Folkehøgskolen på Trondenes benyttet, men etter hvert tok tyskerne også den. Til gymnastikk ble både folkeskolens og befalsskolen gymsaler brukt.
En stue i Strandgata ble brukt som lærerværelse. Ordningen ble en strevsom oppgave for lærerne som måtte pendle mellom de spredte lokalene. Sykkel var da løsningen. Situasjonen krevde at undervisningen også ble lagt til ettermiddagene frem til kl. 18.00.
Rektor Gudbrandsen og noen av lærerne satt en kort tid i tysk fangenskap for ulydighet overfor okkupantene.
Skolens bestyrere/rektorer
- Peter Marstrander 1905-1912.
- Toralf Syversen 1912-191|6-
- Jan Matheus Greve 19|16-1919
- Lars Olaus Strømme 1919-1923.
- Harald Whal 1923-1924
- Ingulf Gudbrandsen 1924-1941 og 1945-1968
- Hans Fr. Giæver 1968-1976
- Tom Veierød 1976-1985
- Tore Fr. Solem 1979-1980
- Tor Dahle 1985-2003
- Ole Martin Linaker 2003-
Kilder
- Normann, Magne og Tom Veierød: Høyere skole i Harstad 100 år.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953