Forside:Harstad folkehøgskole

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Trondarnes Folkehøgskole)
Hopp til navigering Hopp til søk
Trondarnes Folkehøgskole sett fra sjøsiden med gymsalen til venstre.
Foto: Gunnar Reppen 19. mai 2013.
Trondarnes Folkehøgskole slik bygningen fremsto etter gjenoppbyggingen etter brannen i 1945.
Foto: Gunnar Reppen 6. mai 2012.
Skolebygningen slik den opprinnelig så ut med tilbygget fra 1937-1938.
Rektor Johan Hveding var den fremste pådriveren for å få en folkehøgskole til Troms fylke og den første rektoren på Trondarnes Folkehøgskole.
Under kongebesøket i Harstad en vakker sommerdag 1950 ønsket hele kongefamilien å besøke skolen. Som takk for besøket kvitterte de med sine signaturer - en gest som skolen har tatt vare på.

Trondarnes Folkehøgskole ble etablert av Troms Høgskolelag, som ble konstituert 12. juli 1916 og bygde sin karakteristiske skolebygning på Trondenes. Byggeperioden strakte seg fra 1916 til 1919. Laget hadde et styre på fem personer, og arkitekt Claus Hjelte fikk oppdraget med å tegne bygningen. Det første kurset ble holdt 27. oktober 1919.

Skolens første rektor var Johan Hveding, født 1879 i Korsnes i Tysfjord. I 1921 overtok Hans Eidnes, som var lærer ved skolen. Han hadde stillingen til 1959, da sønnen Asbjørn Eidnes ble rektor.

Hovedbygningen inneholder i dag (2012) blant annet internat, undervisningsrom, matsal og elevstue. I en separat bygning er det gymsal med scene, musikkrom, lydstudio og sauna. Skolen har også fått egen barnehage. Folkehøgskolen eies av Stiftelsen Trondarnes Frilynte Folkehøgskolelag.

I november 2015 valgte skolen å skifte navn til Harstad folkehøgskole.


Tautrekking om lokalisering

Historien om skolen går tilbake til 1909 da daværende høgskolelærer Johan Hveding sendte søknad til fylkestinget om tilskudd til en folkehøgskole i Troms fylke (Tromsø amt). Søknaden ble avslått da både høyrepolitikerne og sosialistene stemte imot. Søknaden ble gjentatt året etter, men avslått også da. Hveding ga seg ikke, og i 1915 fikk han Kirkedepartementet til å love statstilskudd dersom fylket og private kunne stille opp med sitt bidrag. Troms Ungdomsfylking lovte å gi den støtten fylket skulle ha gitt. Prost Harald Devold ble høsten 1915 valgt til å forestå bygging av en folkehøgskole i fylket. Men det endelige lokaliseringsspørsmålet var ikke løst. Det var snakk om Finnsnes, Gibostad og Trondenes.
Under diskusjonen om dette hadde lærer Hans Eidnes innlegg om saken i bladet Haalogaland i 1914:

«... Enn Trondenes t.eks. skulle det ikkje høva å tufte ein folkehøgskole i den folkerike og fagre bygda? Og så den gamle historiske tradisjon som er knytt til denne staden! Skulle det ikkje høva at den fyrste heilnorske og mest nasjonale ungdomsskule amtet fekk, vart tufta i det gamle Trondenes, og såleis båren oppe av sterke sogneminne? Han vart som eit band mellom gamal og ny tid.»

Valget falt på Trondenes etter at Trondenes herred og Harstad by hadde bevilget penger til skolen. Og 12. juli 1916 ble det holdt konstituerende møte i Ungdomshuset i Harstad. Mange møtte og Troms høgskolelag ble stiftet. Det ble vedtatt lover for laget og for Trondarnes Folkehøgskole. Prost Harald Devold ble valgt til formann i høgskolelaget. De andre i styret ble major Eystein Kvam og overrettssakfører Bernhard Mathisen, og som medlem for Troms Ungdomsfylking, lærer Nils Reppen. Høgskolestyrar Johan Hveding var selvskreven i styret. Det var ikke lett å samle inn penger til skolen i disse dyrtidene, men det gikk bra og mandag 27. oktober 1919 åpnet skolen sitt første kurs selv om skolen ikke var helt ferdigbygd. Den offisielle åpninga av skolen foregikk under stor seremoni den 7. mai 1920.

Brann i 1945

Under okkupasjonsårene hadde den tyske Wehrmacht rekvirert skolebygningen fra 1941 til 1945. I 1945 skulle man sikre seg mot at det ikke fantes veggdyr etter okkupantene. Oslo Veggdyrkontroll skulle røyke ut utøyet med brennende svovel, men under dette arbeidet brant bygningen ned 3. oktober 1945. (En måte å bekjempe veggdyr på, var å fremstille gassen svoveldioksyd ved hjelp av åpen ild.) Firmaet fikk bot, men hadde sørget for at det var økonomisk ansvarsfri. Gjenreisningsarbeidet foregikk fra 1945 til 1948 etter Bærums-arkitekten Bård Hjeldes tegninger. Han må ikke forveksles med den opprinnelige arkitekten med nesten samme navn. Hjelde ble valgt fordi han hadde tegnet Romerike Folkehøgskole som åpnet i 1940.

Nybygg, restaurering og konkurs

I nybygget etter brannen brukte man deler av de resterende murene fra gammelbygget. Men det viste seg at gammelbygget ikke var helt rektangulært, slik at øvre og nedre langside på hovedbygget ikke ble like lange. Ellers ble flere saler beholdt der de hadde vært tidligere, storsal, gymsal m.m. Og ei ny fløy som var planlagt i nordøst, kom nå og ga plass til flere nye rom: skolekjøkken, tekstilforming (vev og søm) og sløyd. Og takflaten ga mye større totalareal. Nyskolen hadde i 1949 106 elever og 53 tomannsrom. Likevel ble det bruk for flere rom, og i 1968 kom gymbygget i sør. Og så kom en stor renovering i 1986-1988 som ble så kostbar at skolen gikk konkurs i 1989. Eierlagets styreleder Johan Kleppe grep inn, reorganiserte skolen som stiftelse med navnet Trondarnes Frilynte Folkehøgskole. Sven Helland gikk inn son styreleder for stiftelsen, og Vidkunn Eidnes ble ansatt som rektor.

Skolen har gjennom tidene betydd mye for undervisning i nynorsk i regionen, særlig i en tid da språkstriden i landet var på det heteste. Elevene har tradisjonelt kommet fra landsdelen, men den har også opparbeidet popularitet blant ungdom fra andre deler av landet. Historisk sett har undervisningen strukket seg fra praktiske og teoretiske fag til sangkor, folkedans og diskusjonspraksis. Skolen skulle ikke primært kvalifisere for videre skolegang, het det, men gi voksen ungdom kulturell, åndelig og menneskelig ballast.

I mange år var Trondarnes Folkehøgskole vandrerhjem, med tilbud om overnatting i sommerperioden, men i 2011 ble den delen av virksomheten nedlagt.

Kilder og litteratur