Nils Reppen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Nils Martin Reppen, lærernes tillitsmann i Trondenes.
Bautasteinen over Nils Reppen på Tofta gravlund. Reist av Trondenes krinslag av Norsk lærarlag.
Hilda og Nils_Reppen med barna Reidar, Einar, Gudrun, Harald og Tord.

Nils Martin Reppen (født 30. april 1869 i Bindal, død 13. april 1935) var lærer ved Ervik skole og tillitsvalgt for lærerne i Trondenes krins av Norsk lærarlag. Videre var han blant annet sentralstyremedlem i Norsk Lærerlag i 20 år og medlem av Trondenes herredsstyre for Venstre i 20 år. Han var sønn av bonde Ditlev Olsen Reppen og Adolfine Nilsdatter.

Reppen var utdannet lærer ved Tromsø seminar i 1891, der han også lærte seg samisk, og arbeidet i Øksfjord i Finnmark og på Hitra før han i 1896 kom til Lundenes. I 1900 kom han til Ervik, hvor han overtok posten etter den legendariske Ole Heide Aas - mannen bak mange av historiene i humorverket Vett og Uvett.

Politiker

I tillegg til å være lærer hadde Reppen mange jern i ilden. Som politiker for Venstre satt han sammenhengende i Trondenes herredsstyre fra 1905 til 1934 og var formannskapsmedlem og medlem i skolestyret. Han var også formann i forliksrådet, og i en årrekke medlem av styret i Trondenes kraftverk, revisor i trygdekassen, kommunerevisor og mangeårig medlem av styret i Trondarnes Folkehøgskole. I tillegg var han med i et utall kommunale nemnder og utvalg.

Reppen var en av personene bak stiftelsen av ungdomslaget «Trondarnes» den 30. april 1905.

Da Trondenes herredstyre den 26. mai 1924 hadde en opprivende debatt med påfølgende avstemning om grunntrekkene i en delingsløsning for kommunen, var Reppen en av to representanter som stemte imot delingen av kommunen. Kommunedelingen, der Sandtorg og Skånland ble egne kommuner, trådte i kraft 1. juli 1926.

Organisasjonsmann

Det er likevel som organisasjonsmann Nils Reppen har skaffet seg en plass i Lærerlagets historiebøker. Da han kom med i Troms krets av lærerlaget i 1905, var det heller laber interesse for organisasjonen. Reppen arbeidet da for en deling slik at Troms fikk to kretser, Tromsø og Trondenes. I 1906 ble han valgt til formann for Trondenes krets, og utviste en aktivitet som gjorde ham til en selvskreven leder helt til sin død i 1935. I tillegg var han sammenhengende medlem av hovedstyret i Norges Lærerlag fra 1911 til 1930.

Da Troms Høgskolelag nedsatte et styre på fem personer for å bygge Trondarnes Folkehøgskole i 1916, var Nils Reppen med som representant for Troms Ungdomsfylking.

Reppen var gift med Hilda Olausdatter Brevik, som han fikk fire sønner og ei datter med. Nils Reppen er gravlagt på Tofta gravlund, hvor lærerlaget har beæret ham ned en 2,7 meter høy bautastein.

Foredrag av Nils Reppen i regi av lærerlaget:

  • 1908: «Religionsundervisning i folkeskolen»
  • 1912: «Trådløs telegrafi» – med demonstrasjon ved Arthur J. Ervik
  • 1912: «Stats- eller kommunal skole»
  • 1912: «Opprettelser av vikarkasser»
  • 1912: «Reformer i lønnsreglene»
  • 1915: «Demokratisk skolepolitikk»
  • 1919: «Lærerorganisasjonens fremtidsoppgaver»
  • 1919: «Tegneundervisning»

Kilder