Smia ved Harstad folkehøgskole

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se ev. diskusjonssiden for merknader.

Denne artikkelen trenger kjelder.

Smia ved Harstad folkehøgskole. Folkehøgskolen sin smie kan vi se på flyfoto av skolen før den ble påbygd i 1933. I 1931 fikk skolen tilleggstomt. Smia er meget mulig bygd i dette tidsrommet om ikke den var bygd på Prestegården før skolen fikk utvidet sin tomt.

Nord-Norge har hatt mange smier rundt om på gårdene, de er alltid plassert i avstand fra hovedbygninga pga. brannfare. Så er også denne bygd godt unna skolen på nedsida mot sjøen.

Ei smie hadde først og fremst ei esse for å varme opp jernet som skulle smies. Essa er en åpen ovn som fyres med trekull der en tilfører luft fra en blåsebelg. Metallet ble lagt på en ambolt og bearbeid med hammerslag. Verktøyet til smeden var forskjellige hammere, tenger og meisler. I smia laget smeden forskjellige redskaper til gårdsdriften som hestesko, spiker, beslag og hengsler. I tillegg ble det laget prydgjenstander og annet kunstverk som vil kunne gå inn i skolens undervisningsopplegg.

En folkehøgskole med nordnorsk profil, måtte ha ei smie for å følge opp tradisjonene. Så var også folkehøgskolens ide å gi håndverksfagene god plass i opplæringsprogrammene. Rektor Hans Eidnes uttalte en gang: «knytte sterkere band mellom historia og samtidig - for å ruste seg mot framtida». Den nordnorske kulturen skulle bevisstgjøres og brukes av Trondarnes frilynte folkehøgskole, som var navnet før Harstad Folkehøyskole.

Med industrialiseringa var det mange smeder som flytta inn til Harstad. Landsdelen var sjølforsynt med smeder nettopp pga. de mange bygde og gårdsmedene, gjerne med samisk bakgrunn. Nord-Norge «eksporterte» denne yrkesgruppa til industrianleggene lenger sør i landet. Før Harstad ble by, er A. Moe etablert med smie på Torvet 1A og Olai Hansen med smedeforretning i Strandgata 11. Olai Hansen blir rekruttert til HMV. I tillegg kommer dansken Ejnar S. Nielsen til Larsnesset i 1909 og etablerer seg med «Smedie og motorværksted».

Etter storlockouten i 1911 begynner mange verkstedarbeidere med egne smier. Fra Harstadbotn til Trondenes er det i tillegg til de syv verksteder, registrert 11 smier med denne.

Det var smeden som formet og laget skjæreverktøy i industrialderens oppstart. Det var smeden som smeltet sammen delene før sveisinga kom på slutten av 1920-tallet. Smeden var den verkstedarbeideren som hadde størst anseelse den gang. Og med smijern formet smeden de flotteste kunstverk som en kan se rundt om i byen som hengsler, beslag, rekkverk, porter og pyntegjenstander.