Harstad Folkeskole
Harstad Folkeskole var den sentrale folkeskolen i Harstad fra 1918 til 1964, da den gikk over til å hete Harstad barneskole.
Harstad folkeskoles første år
Mens omgangsskole ennå var den vanlige skoleordningen i gamle Trondenes herred, ble det holdt fastskole i tilknytning til Trondenes kirke under klokkerens ansvar, og den første skolebygningen ble oppført på prestegården. Men det var lang vei til skolen og den ble mest brukt til konfirmasjonsundervisning. I 1847 ble det i stedet opprettet fastskoleordning på klokkergården i Harstadgården. Skolekretsen strakte seg fra Kasfjord til Sørvik. Til denne «sentralskolen», som var tenkt som en slags «framhaldsskole», skulle alle barn over 12 år møte. Skolepliktige barn under 12 år skulle som før ha omgangsskoleundervisning.
I 1864 fikk Harstad et lite skolehus. Det slo i Harstadgården, og i 1891 ba kretsen om å få byskoleloven innført for Harstad. Året etter fikk stedet sitt første skikkelige skolebygg. Det ble bygd i Hålogalands gate og fikk navnet Sagatun. Bygningen hadde fem klasserom et lite kammer. I 1902 ble det påbygd med en fløy. Dette var situasjonen da Harstad ble egen kommune med egen skoleadministrasjon i 1904. Skolen hadde da to lærere, to lærerinner og 204 elever. I 1905 ble det også ført opp en middelskole i Hålogalands gate 14 like ved Sagatun. Disse skolebygningene var i bruk som skolebygg helt til 1960 da ny høyere skole ble bygd i Heggen.
Det førte lærerpersonalet ved Harstad byfolkeskole
- Karl Ivarson, lærer et par år i 1890-åra
- Joakim Christiansen, lærer fra 1895 til 1932, var også organist i Harstad fra 1902 til 1931 og i Trondenes fra 1919 til 1933.
- Nils Bjørhovde, lærer fra 1900 og senere styrer ved skolen.
- Dorthea Olsen, lærerinne fra 1900.
Skolebygningen fra 1918
Harstad Folkeskole – oftest kalt «Byskolen» – var den sentrale folkeskolen i Harstad fra 1918 til 1964, da den gikk over til å hete Harstad barneskole. Ungdomsskolen fikk da eget bygg i Hålogalands gate 14 etter at de gamle skolebygningene der ble revet. Byskolen er fra 1918 og er verneverdig. I 1927 hadde barneskolen 12 lærere, fem lærerinner og ca. 600 elever.
I 2005/2006 ble begge skoleenhetene slått sammen til en kombinertskole med elever fra 1. til 10. årstrinn under fellesnavnet Harstad skole. Barneskolen hadde da omkring 250 elever fra 1. til 7. klassetrinn. SFO (skolefritidsordningen) er lokalisert til barneskolen. Byskolen grenser til St. Olavsgate og Skolegata. Trapperommene ble i 1957 utsmykket av skolens tidligere elev Karl Erik Harr.
Bygningen regnes arkitektonisk å høre til nybarokk, noe påvirket av jugendstil. Jugendstilen sees spesielt i vinduene, f.eks. det ovale vinduet og en blanding av små og store ruter. Bygget er rektangulært, i tre etasjer pluss kjeller, og har mansardtak med svai. Den er symmetrisk oppbygd med siderisalitter og to innganger, som er markert med imitert kvader og brutt pediment. Dens hjørner er også framhevet ved kvaderimitasjon.
Det råder usikkerhet rundt hvem som var arkitekt for skolebygget fra 1918. Det var enten Sigurd Bjørhovde eller Lars Solberg, eller så var prosjektet et samarbeid mellom disse to.
Litteratur
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- «Harstad folkeskole» i Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard
- Frisvold, Erland. Harstad nærings- og foreningsliv. utgitt 1927.