Erland Frisvold
Erland Frisvold (født 13. mai 1877 på storgarden Kjæstad i Lom, døde 1971) var oberst, stadsingeniør og ordfører i Harstad.
Han var eldst av de åtte barna til gardbruker Pål Erlandsson Frisvold (1846-1912) og Anne Rolvsdotter Blakar (1850-1937). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så Sunde i Vågå før de overtok morens slektsgard Blakar i Lom i 1890. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i Garmo i Lom kommune, bare et steinkast fra Knut Hamsuns antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, Paal Frisvold.
Frisvold tok examen artium i 1895 og uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling 1899, og fra Den militære høyskole i 1902.
Frisvold kom til Harstad i 1904 som matematikklærer ved Underoffisersskolen, hvor han senere var sjef i 10 år (1916-1925). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med Valdis Kaarbø, datter av Rikard Kaarbø. I tiden 1908-1911 var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen 1940 var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om Narvik.
Frisvold var ordfører og pådriver for Kaarbø-alternativet da Harstad bystyre i 1912 vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om. (Kaistriden i Harstad 1908-1913)
Under Frisvolds andre periode som ordfører i 1926 måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i 1923 innvalgt i bystyret på Borgerpartiets liste, men skiftet senere parti til Høyre/Frisinnede Venstre). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen Harstad Tidende og videreførte den som offisielt organ for Høyre.
Politisk engasjement
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten Sigurd Simensen, som bl.a. var varaordfører i 1927 mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i Fedrelandslaget, noe som kom sterkt til uttrykk under Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i Leidangen, (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.
Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med Arne Fjellbu (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.
Bygde villa i St. Olavs gate 30, Harstad
Ifølge bygningskommisjonenes protokoller fikk Frisvold i 1908 byggetillatelse for hus og uthus i Gullhaugen. I 1909 festet han tomt på St. Olavs gate 30. I 1930 solgte han huset til lærer Karl Reinersen for kr. 24.000 og flyttet til ny militær stilling i Narvik.
Samfunnsmessig engasjement
- Ordfører 1911-1912 for Borgerpartiet. Han var da kaptein.
- Ordfører 1926-1928 for Borgerpartiet, men skiftet senere til Høyre/Frisinnede Venstre. Han var da major.
- Initiativtaker til bygging av Harstad komm. bad i 1911.
- Styreformann i Harstad elektrisitetsverk.
- Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, Vågsfjord Kraftselskap A/S fra 1918.
- Styreformann i Harstad Kraftverk fra 1919
- Styreformann i Harstad Tidende A/S 1919-1920.
- Styreformann i Harstad Gasstasjon 1920. Han var også en av stifterne av gasstasjonen i 1917.
- Medlem av skolestyret.
- Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen.
- Medlem av brannstyret.
- Medlem av byggekomiteen for Harstad sykehus.
- Medlem av direksjonen for Harstad Nye Sparebank og Senjens Privatbank mens bankene var under offentlig administrasjon.
Anekdoter
- Egil Eggen, lektor ved Heggen videregående skole, har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».
- Sigurd Simensen har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»
Kilder
- Barth, Bj. Keyser: Norges militære embedsmenn 1929. Oslo 1930.
- Kolden, Jon: Bygdabok for Lom 2, Lom kommune 2002, side 503.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Informasjon fra Lom kommune.
- Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014.
- Erland Frisvold i Historisk befolkningsregister.