Fridtjof Nansen i Harstad 1929
Da Fridtjof Nansen gjestet Harstad tirsdag 11. juni 1929, kom han som representant for Fedrelandslaget – som han hadde vært en av initiativtagerne til i 1925. Harstad Mandskor sang i Parken både før og etter talen. Etterpå ble de invitert om bord i M/Y «Stella Polaris», der de sang i skipets salong.
Fedrelandslagets arrangement
Både Harstad Tidende og avisa Haalogaland så med store forventninger fram til møtet. De to andre avisene; Folkeviljen og Dagens Nyheter var langt mer reserverte. Ikke hadde de fått noen annonser fra arrangørene heller. Men akkurat det var kanskje ikke så merkelig, etter som arrangementskomiteen i realiteten var Fedrelandslaget, som hadde som uttalt formål å bekjempe arbeiderbevegelsen.
Spenning foran møtet med polfareren
Foranledningen til møtet med Nansen var hans syn på den allmenne politiske situasjon i Norge,men folk flest var nok mest opptatt av Nansen som heltesymbol, fra hans tid som ekspedisjonsleder til Nordpolen og ferden på ski over Grønland (øy). Så var det også mange som satte ham høyt i egenskap av å være Folkeforbundets representant som sørget for bistand til de hungersrammede deler av Sovjetunionen etter revolusjonen og borgerkrigen, som ga ham Nobels fredspris i 1922.
God planlegging
Allerede 3. juni kunne avisa Haalogaland fortelle at hvis D/S «Haalogaland» befant seg i området ville man sørge for at hun møtte M/Y «Stella Polaris» ved innseilinga til Harstad. Bakgrunnen for dette var selvsagt at det var «Haalogaland» som bukserte «Fram» fra Tromsø til Oslo i 1896, etter nordpolsferden i 1893-1896. På ekspedisjonskaia skulle «Stella Polaris» bli møtt av Divisjonsmusikken som skulle geleide Nansen opp til Parken, der Harstad kirke mange år seinere ble bygd. Arrangementet måtte skje innenfor en tidsramme på to timer, for skipet ville anløpe kl. 1700 og hadde meldt avgang kl. 1900.
Sterk skepsis i Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets avis, Folkeviljen, uttrykte sin sterke skepsis til Fedrelandslaget i en skarp to-spalters artikkel på førstesida dagen før Nansen kom. Arbeiderbladet hadde da hevdet at det var sendt ut et strengt hemmelig sirkulære til de forskjellige bransjeorganisasjoner innen handel og industri om en årlig beskatning til fordel for Fedrelandslaget. Sirkulæret berømmet der Fedrelandslagets «landsganglige arbeid» og fokuserte på «organisasjonens skarpe front mot arbeiderbevegelsen», som var kamuflert med begrepet «kommunismen». Fedrelandslaget var i gang med å skape et valgfond som burde deles likt mellom Fedrelandslaget og de enda skarpere fascistisk pregede organisasjoner Samfundsværnet og Samfundshjelpen. Selv om avisa respekterte vitenskapsmannen som var ventet til byen tok den sterk avstand fra Fedrelandslaget som ikke var verdig Nansens skygge.
Dagens Nyheter
hadde ingen forhåndsomtale av Nansen-besøket. Derimot kom det et stort oppslag etter Nansens besøk. Så når Folkeviljen innskrenket seg til å fortelle sine lesere om Fedrelandslagets arbeidsmetoder før møtet, tok kommunistavisa tak i at besøket måtte ses som et ledd i oppbyggingen av norsk fascisme. Slik sett utfylte de hverandre de to arbeideravisene i 1929. At Nansens tilknytning til Fedrelandslaget ble brukt for alt hva det var verdt, var naturlig for et organ for Norges Kommunistiske Parti. Spesielt merker vi oss avisas harselering med Nansens budskap om å svekke skolene til fordel for næringspolitikken. Men de mer retoriske grep redaktør Simensen tok om «en ikke reflekterende folkemasse som opjaget i ekstase av musikk og spending skriker sig hese av begeistring», vitner kanskje mer om at man var i beit for gode argumenter mot det han kalte Nansens fraserike foredrag.
Harstad Tidende
Vi så at også det lokale Høyre-organet var forventningsfulle til Fedrelandslagets storsatsning. Der trykket de i tillegg en hyllest til Nansen, som «Vår tids Olav Tryggveson». Den var skrevet av Severin Eskeland, som var en av medstifterne av Fedrelandslaget i 1925.
Allerede onsdag 12. juni kom Harstad Tidende med sitt referat fra besøket. Der får vi vite at «Haalogaland» hadde gått mot Tjeldsundet for å møte «Stella Polaris». Ved kai ble det saluttert både fra båten og kaia. Major Frisvold møtte Nansen ved landgangen og holdt en begeistret velkomsttale for ham. Tusener av mennesker fulgte så Nansen og Divisjonsmusikken opp til stevneplassen i Parken der mannskoret og forsvarsmusikerne vekslet med å underholde før og etter talen. Også her var det Erland Frisvold som åpnet og ønsket velkommen, så det er liten tvil om hans ståsted i Fedrelandslags-sammenheng.
Nansen åpnet sin seanse med et virkningsfullt publikumsfrieri, ved å referere til at det var «Haalogaland» som slepte «Fram» i 1896, og da han senere, i 1912, ankom Harstad etter en slitsom ferd fra Svalbard med «Veslemøi».
Hovedinnholdet i talen ble referert til å ha vært «(…) en uhyggefølelse om fremtidens Norge» Videre beklaget Nansen at det var vanskelig for nordmenn å stå samlet, klasseskillene var likevel ikke uoverstigelige, det gjaldt om å se det store fellesskap, og legge bort tankene om klassemessige barrierer, men samtidig var det nødvendig å se sin plass i samfunnet. Nansen ble hyllet av Frisvold for de vise ord som utbragte et 3x3 hurra for Nansen.
Haalogaland
Venstre-avisas reportasje fra besøket var noe mer detaljert enn det konkurrenten fra Storgata formidlet. Blant annet får vi vite at «Stella Polaris» kom to timer før oppgitt anløpstid, og at Nansens kone og datter ledsaget ham på turen til Tromsø, hvor han skulle delta i en minnestund for å hedre Roald Amundsens Latham-besetning. På en biltur til Trondenes kirke, traff Nansen «Fram»s los, kaptein Anders Holte som han – synlig rørt – vekslet ord med. Nansen ble svært interessert da han hørte at «Haalogaland» hadde mye av den samme besetning som i 1896, hvorfor han beklaget at han ikke var gjort kjent med det før skipet forlot ekspedisjonskaia.
I Parken var det møtt fram om lag 4 000 mennesker som tok i mot Nansen «med forventningsfull taushet». Divisjonsmusikken spilte Johan Svendsens «Festpolonaise» etterfulgt av Harstad Mandskor som framførte David Monrad Johansens «Gamle Norig».
Venstre-avisas forståelse av Nansens tale var dog noe annerledes enn den både Høyres og kommunistenes bar bud om; for eksempel lot Haalogaland til å forstå Nansens budskap om å gjøre innsparinger på skolebudsjettene til fordel for den næringsmessig mer virkningsfulle måte å bruke penger på gjennom å støtte næringslivet. Men hans syn på arbeiderpartienes omsorg for arbeiderklassen, som etter hans syn førte helt galt av sted, fant god grobunn her så vel som i Harstad Tidende: Samling om de gamle verdier var Nansens hovedbudskap her.
Mannskoret avsluttet sekvensen i Parken med «Der ligger et land» før Divisjonsmusikken tonet ut med Griegs «Landkjenning». «Stella Polaris» forlot Harstad kl. 2200 med kurs for Tromsø, der de mer enn 70 franskmennene fra reiseselskapet arrangert av Frankrikes største avis, Le Temps, skulle minnes Latham-besetningen.
Denne tegninga publiserte Folkeviljen 10. juni 1929
Også handelsstanden støttet arrangementet
Man anså det viktig at barna møtte tallrikt fram
Fotograf Slagstad gjorde et scoop - og benyttet seg av det til å tjene noen ekstra kroner
.jpg)
.jpg)
Fakta om Fedrelandslaget
Fra Store norske leksikon
Fedrelandslaget, (…)stiftet 1925 under medvirkning av Christian Michelsen og Fridtjof Nansen på initiativ av ingeniør Joakim Lehmkuhl. Formålet var å skape grunnlaget for en nasjonal samlingspolitikk, med front mot revolusjonære og marxister. Ut fra dette grunnsyn arbeidet Fedrelandslaget bl.a. for å få innført listeforbund. (…) Arbeiderbevegelsen hevdet at organisasjonen var spiren til en fascistisk bevegelse og bekjempet den.
Fra Arbeidernes leksikon
Stiftet 1925 (…) Allerede samme år sendte laget en henstilling til regjeringen om å foranledige så vel Det Norske Arbeiderparti som Norges Kommunistiske Parti oppløst.
Kilder
- Lokalavisene i Harstad 1929
- Harstad Mandskors arkiv