6. Divisjon

Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten 1897 kom en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.

Foto: John Haraldsen Gyldenaas/Sør-Troms museum.

Harstad Tidende 22. november 1900.

Generalmajor Carl Gustav Fleischer var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.

Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.

Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.

6. Divisjon var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret (Hæren) i Nord-Norge, som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under andre verdenskrig. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med franske, britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet. Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009.

Skiftende navn på distriktskommandoene i Nord:

• Tromsø Stifts Distriktskommando fra 1. oktober 1897, (Tromsø). Tromsø Stifts Underofficersskole ble opprettet i Harstad 1899.
• 6. Brigade (6. Distriktskommando) fra 1. januar 1911, (Harstad)
• 6. Divisjon (6. Divisjonskommando) fra 1. januar 1917
• Distriktskommando Nord fra 1. oktober 1944, (London, flyttet til Harstad 4. mai 1946)
• Distriktskommando Nord-Norge fra 1. februar 1954, (Narvik)
• 6. Divisjon (DKN) fra 1. september 1971, (Harstad)
• Distriktskommando Nord-Norge fra 1. januar 1991, (Harstad)
• 6 Divisjon fra 1996, (Harstad)
• 6. Divisjonskommando fra 1. juni 2002, (Heggelia leir)
• Kommandoen i nord ble nedlagt 1. august 2009 og flyttet til Det felles operative hovedkvarter (FOHK) i Jåttå ved Stavanger.

Etableringen

Høsten 1897 startet en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen, noe befolkningen i nord tidligere hadde vært fritatt for. Tromsø Stifts Distriktskommando ble opprettet med oberstløytnant Frithjof Jacobsen som sjef for en stab på seks personer. I 1899 ble distriktskommandoen flyttet fra Tromsø til Harstad og fikk nå navnet 6. Brigade. Samtidig ble 6. Brigades Underoffisersskole (senere kjent som Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge) opprettet i byen. Ved Hærordningen av 1909 fikk 6. Brigade underavdelinger med standkvarterer i Mosjøen, Narvik, Tromsø, og Vadsø. I 1916 ble navnet 6. Brigade endret til 6. Divisjon. Denne geografiske og organisasjonsmessige orden for forsvaret i Nord-Norge ble beholdt i mange år, men avdelingene har ofte skiftet navn i forbindelse med nyorganisering.

Divisjonen i krig

Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 ble også Narvik hærtatt. Angrepet kom overraskende, og Divisjonen, som allerede var delvis mobilisert for oppgaven med nøytralitetsvakt i Finnmark, mobiliserte ca. 12 000 mann fra hele landsdelen. I tillegg hadde divisjonen ca. 1500 mann fra Trøndelag under sin kommando, og sto snart klar til å hindre tysk forsøk på fremrykning mot Troms Innland og flyplassen på Bardufoss.

Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. 11. april stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn Ofotfjorden og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og 13. april og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre Bardufoss, Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå E6) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen.

Den 12. april møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra 6. Divisons skole i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. 24. april hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til Lapphaugen i Lavangen. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra Salangen til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen.

Den 13. mai startet de allierte en offensiv for å gjenerobre Narvik ved at en allierte styrke gjorde landgang i Bjerkvik. Dette skjedde ved at britiske krigsskip bombarderte bebyggelsen i Bjerkvik for å rydde vei for franske landingstropper. Man hadde fått feilaktig informasjon om at innbyggerne hadde evakuert bygda og at tyskerne hadde forskanset seg i husene, men der var bare sivile, og resulatet ble at 18 sivile ble drept og hele bebyggelsen skutt i ruiner.

Den 28. mai gikk de allierte til angrep på Narvik by, der tyskerne nå var begynt å trekke seg ut. 6. Divisjon hadde stilt en bataljon av sine soldater til rådighet for en fransk kommando. Under dette angrepet ble det harde kamper, og nordmennene hadde mange tap, men gjennomførte sin del av oppdraget og jaget tyskerne til fjells. Tyskerne var nå i realiteten beseiret og drev oppholdende strid for å samle seg i et motstøt ved riksgrensen eller rømme til Sverige. Før de kom så langt måtte de lide mange tap av soldater fra de norske og allierte forfølgerne.

På grunn av det vellykkede tyske angrepet på Frankrike som foregikk samtidig som krigen ved Narvik, fant de allierte styrkene i Narvik å oppgi den endelige seieren for å hjelpe sine egne i den vanskelige situasjonen som hadde oppstått i Frankrike.

Da det ikke var utsikter til å få alliert støtte lenger, var det uaktuelt for nordmennene å fortsette kampene alene. Regjeringen besluttet da å evakuere til Storbritannia for å fortsette krigen på alliert side. Dette var 6. Divisjon motstander av, og foreslo 4. juni i et brev med henstilling om at «den Kongelige Regjering innleder forhandlinger om våpenstillstand og fred». Men regjeringen ville ikke gi opp krigen på den måten.

Distriktskommandoen (DKN) i Harstad var under krigen 6. Divisjons kontaktledd til fylkesmannen og andre sivile instanser. Sjefer der var først Lars Mjelde og senere Kristian Løken.

I slaget om Narvik hadde tyskerne og de allierte flere tusen tapte soldater, mens 6. Divisjon hadde 106 falne ved Narvik og ytterligere 33 falne ved kampene i Helgeland og Salten, som divisjonen også var involvert i.

Divisjonen ble demobilisert og satt opp igjen etter krigen med nytt navn. Den hadde først hovedkvarter i Sør-Norge, men ble overflyttet til Narvik i 1954. 1. september 1971 gjenoppsto 6. Divisjon med stab i Harstad. I 1991 ble divisjonsstaben flyttet til Heggelia leir. I 1996 ble 6. Divisjon på ny avdelingens navn, til divisjonen ble nedlagt i 2009.

Divisjonens disponible landmilitære styrker og falne 1940

• Divisjonen var i 1940 forsterket med styrker fra trønderavdelingene IR12 og IR13 og fra Hærens overkommando etter 3. mai.

Avdeling	Sjef	Befal	Mannskap	Hester	Biler	Falne	Merknad
I/IR12	Nils Bøckman	47	717	81		34	Alle falne i Gratangen 25. april
I/IR13	Sverre Spjeldnes	59	714	87		7	6 av dem falt på Bjørnfjell
I/IR 14	Halfdan Sundlo	57	760	60		8
II/IR14	Erling Aasgaard	60	746	131		13	Jernbane-ulykke er medtatt blant falne.
Lv. batj./IR14	Andreas Sundby	50	750				Bn sjef fra 14.5: Finn Berg
I/IR 15	Sverre Tysland	40	600			2	Styrken var 8. mai 640 mann. (Fordelingen er stipulert). Sigurd Omdal var bn sjef fra 20. mai.
II/IR 15	Ivar Hyldmo	49	624	72		26
I/IR 16	Nils J. Hunstad	63	644	105		4
II/IR 16	Otto Munthe-Kaas	52	750	103		6
Alta bn	Arne D. Dahl	55	742	112		6	(5 eller 6 falne? Kildene spriker.)
Skolekompaniet	Ole Forseth	11	159	1		1	Avd fra 6. divisjons skole. Den falne var forskoleelev.
Varanger bn	Edvard Os	83	992	118
6. sanitetskompani	Hans Fr. Fabritius	19	173	58
Lv.san.kp	Johannes Landmark	-	143			10	Alle 10 falt 1. mai i Foldvik. Birger Chr. Brynjulfsen var sjef etter 1. mai.
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)	Alf Bentz	13	186	4
Lv.kp. IR16	Leif Broch	35	701	56		2
Stab 6. brigadekommando	Kristian R. Løken	37	124
Stab 7. brigadekommando	Wilhelm N. Faye	10					Styrken er ukjent
Motorisert btt 10	Landmark (til 12. mai)	10	177				Herav 6 lotter. Biler ikke oppgitt
Forsvarets overkommando	Otto Ruge	31					Kom til Tromsø 3. mai
6 . Div ko	Carl Gustav Fleischer	27	1
Hålogalandsgruppens stab	Ragnvald Roscher Nielsen	12
Lok.forv.staben S-Hål.	Halvdan Sundlo	19	2
N-Hål fosvarsavsnitt	Konrad Sundlo	9					Staben ble ikke oppsatt med personell
Lokalforsvarsstab Troms fastland	Leif Broch	6	1
Lokalforsvarsstab Øst-Finnmark	Wilhelm N. Faye til 28. april	11
Lokalforsvarsstab Vest-Finnmark	Abraham K. Neset til sist i mai/Hiort	1					Hans Hjort (IR5)overtook sist I mai.
Sjømilitære forsvarsavsnitt.	Gunnar Hovdenak	10	14				Samordnings- og etterretningorgan for norske og allierte sjøstridskrefter
Vaktkompani	Langelo Olsen		140				Frivillige skyttere
Landmilitære kommandantskaper		7					Kontorer i Harstad, Sjvøgan,Bodø og Narvik
Ing.avd v/ Hål-gruppen	Bernhard Østeraas		80				Befal ikke oppgitt
Pioneravd. I Narvik	Arne F. Stuve		100
6. hesteavd.	John Johnsen	5	82	71
6. ammunisjonskolonne	M. P.Steien	9	131	82
Feltsykehus 12	Christian Grimagaard		52
Feltsykehus 13	Ole Trætteberg			56
Mobilt veterinærdepot	Kristian A. N. Rutlin	46	17
Hålogaland flygeavd.	Leif Feiring	36	151			1
Bergart. Bn nr. 3	Aksel Hornslien	47	556	258	13	2
9. motoriserete btt	O. M. Klavenes Stavrum	8	77
Mask,kanononbatt, i N-N	L. Georg Kleppe	10	109
Panserkanonvd. Ofotbanen	Rolf Eriksen		7
6. Sambandskompani	Rolf Nerem	19	205	47	6
Selvst. Sambandsavd.	Paul K. Høigaard	4	39	8	3
Lv.pi.kp6	Edvard A. Gundersen	15	200	25	5		(Landvernpionerenes kompani
Pioneravd. ved 6. og 7. brig.	Harald Stokholm	3	20	15	5		(Kp. Stab for begge brigs pi.avd.). Jacob N. J. Østvik var sjef fra 21.5.
Kompanistab pi.avd. 6. og 7. brig.	Bjarne Berntsen	4	85		5
1. Lv. Pi.tropp.	Ole Kastberg Pindsle	3	50		1
Pioneravd. ved 7. brig	Egil Ramsli	5	80	10	5
Pioneravd. v/ Hål.gruppen	Harald Stokholm	4	70
Bilkompani nr. 6	Finn Knutsen	30	365		150
Intendantur kp 6	Gunelius L. Mikkelsen	14	111
Reserve og samlemag. 17	Gudleif Holmboe	6	3				(R.S.M.17)
Reserve og samlemag. 18	H. Støre	1	8				(R.S.M.18)
6. motorisrte feltsykeehus	Arne Larsen	19	46		13
6. verterinæravd	H. Grøholdt	4	17
Falne uten oppgitt avdeling						5
Sum		1165	12577	1337	206	134

Tabellen er redigert av Gunnar Reppen desember 2011. – Kilder: Trygve Sandvik: Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, bind I og II, bokverket Vår falne og 6 Divisjons 50 års jubileumsbok 1990.

Divisjonens tap av soldater 1940

• Divisjonen mistet i alt 134 mann. Herav fire kapteiner og to sersjanter, resten var korporaler og menige. 107 av dem falt i kampene ved Narvik og resten lenger sør i Nordland, og 10 døde etter ulykker, blant annet en togulykke som kostet sju liv. Ca. 25% av de falne var fiskere.

Avdelinger med falne	Ant. falne	Merknad
Alta bataljon	7	Av disse var en frivillig estlender og en som døde i 1942 av krigsskadene. Noen kilder oppgir 6 falne.
Bergart. bn 3	2	Den ene døde i en bilulykke.
Hål. fly	1	Flystyrt I Vestfjorden
IR12	34	Falt i «Narvik-krigens» hardeste slag ved Moan i Gratangen. IR12 benevnes ofte som «Trønder-balajonen».
IR13	6	Falt kampene ved Riksgrensen 16. april. Også kalt Omdahl-gruppen, som marsjerte ut av Narvik 9. april etter at tyskerne hadde tatt byen.
I/IR14	25	Falt i kampene på Helgeland sist i mai
I/IR15	5	Falt i kampene i Salten/Helgeland
II/IR15	25	17 av disse falt 28. mai ved gjenerobringsangrepet på Narvik.
I/IR16	4	Tre av dem falt ved Kuberget midt i mai. Bn sjef: Nils J. Hunstad. En eldre betegnelse på bataljonen var Trondenes-bataljonen.
II/IR16	12	Falt ved kamper ved Holmvann, Næverfjell, Storebalak, Kobberfjell og Gressvatn.
Landv.avdelinger	3	Falt 1. Mai og 25. april i Gratangen. Den ene var en frivillig kjentmann.
6. Sanitetskompani	10	Gjelder senkingen av «Dronning Maud» 1. mai i Foldvik i Gratangen.
Skolekompaniet	1	Vedkommende var forskoleelev og falt ved vådeskudd fra egen avdeling 14. april ved Fossbakken.
Sum falne	134	107 av dem falt i «Fjellkrigen» ved Narvik.

Tabellen er redigert av Gunnar Reppen desember 2011. Han har også utarbeidet en detaljert oversikt over navn, fødselsdata, bosted og yrke på hver enkelt soldat med angivelse av tid og sted der vedkommende falt. Han har også en utarbeidet oversikt over totalt falne fra alle nasjoner i kampene om Narvik 1940. - Kilder: Trygve Sandvik: Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, bind I og II, bokverket Vår falne og 6 Divisjons 50 års jubileumsbok 1990, samt andre kilder.

DK- og divisjonssjefer

Oberst Frithjof Jacobsen, 1897-1903 Oberst Thomas Hans Knoff, 1903-1907 Generalmajor David Vogt, 1907-1916 Generalmajor Christian Bertrand Rud, 1916-1924 Generalmajor Harald I. Johannessen. 1924-1934 Generalmajor Carl Johan Erichsen, 1934-1939 Generalmajor Carl Gustav Fleischer, 1939-1940 Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945 Generalmajor Arne Dagfin Dahl, 1945-1949 Generalmajor Hans Reidar Holtermann,1949-1950

Generalmajor Arne Dagfin Dahl, 1950-1952 Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen, 1952-1956 Generalmajor Håkon Edland,1956-1958 Generalmajor John Torgeir Høgevold, 1958-1961 Generalmajor Sigurd Sparr, 1961-1965 Generalmajor Paul Magnussen Strande, 1965-1970 Generalmajor Reidar Kvaal, 1970-1971 Generalmajor Sverre Bratland, 1972-1974 Generalmajor Tønne Huitfeldt,1974-1976 Generalmajor Leif K. Lundesgård, 1976-1979

Generalmajor Egil Johannes Ingebrigtsen, 1979-1982 Generalmajor Arne Ivar Rosnes, 1982-1984 Generalmajor Cato Bjørn Gravdahl, 1984-1986 Generalmajor Hjalmar Inge Sunde, 1986-1987 Generalmajor Torkel Hovland, 1987-1990 Generalmajor B M Nygård, 1990-1994 Generalmajor O V Skjøstad, 1994-2002 Generalmajor Lars Sølvberg 2002-2003 Generalmajor Kjell Grandhagen 2003-2006 Generalmajor Jon Berge Lilland 2006-2009.

Stabssjefer ved 6. brigade/6. divisjon og DKN

Kapt. Jacob A. Laurantson, 1910-1913 Kapt. Ole Jacob Borch, 1913-1916 Kapt. Ole Bornemann Bull Haveberg, 1916-1919 Kapt. Carl Gustav Fleischer. 1919-1923 Kapt. Gudbrand Østbye, 1923-1927 Kapt. Halvor Hansson, 1927-1930 Kapt. Ragnvald Rocher Nielsen, 1930-1933 Kapt. Trygve Sandvik, 1933-1936 Major Odd Lindbäck-Larsen Oberstlt. Arthur Hauge, 1944-1945 Major Håkon Edland, 1946-1948 Major Kåre Erling Winge, 1949-1951

Major Christian-Fredrik Moe. 1951-1953 Oberstlt. Knut A. Plau, 1953-1956 Oberstlt. Axel Hagen. 1956-1958 Oberstlt. Sverre Børli, 1958-1961 Oberstlt. Peder G. Emblemsvåg, 1962-1964 Overstlt. Ulf Berg 1964-1968 Oberstlt. Ivar Kollbotn, 1968-1971 Oberst Eivind Grandhagen, 1971-1974 Oberst Ivar Hagenlund. 1974-1977 Oberst Ole Nilsen, 1977-1979 Oberst Olav Ø. Siggerud, 1979-1980 Oberst Ole Nilsen, 1981-1982

Oberst Gullow Gjeseth, 1982-1985 Oberst II Ola Aabakken, 1985-1987 Oberst II Bjørn Fredriksen, 1987-1989 Oberst II Sigurd Frisvold, 1989-1991 Oberst II Viggo Wang, 1991 Oberst II Torstein Skiaker, 1991-1993 Oberst II John Vaagland, 1993-1996 Oberst II Edgar A. Fossheim, 1996-1997 Oberst Ole M. Hojem, 1997-1999 Oberst Jens T. Thorsen, 1999-2001 Oberst Per Rønning, 2001-2002 Oblt. Jan O. Karlsen, 2002-2003

Kilder

• Jenssen, Oddvar: Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge 100 år. Harstad 1997.
• 6. Divisjon Distriktskommando Nord-Norge 1940-1990. Harstad 1989
• Tamelander, Michael og Niklas Zetterling: 9. april – Tyskland invasjon av Norge. Spartacus forlag 2000.
• Sandvik, Trygve: Operasjonene til lands i Norge. Gyldendal 1965.
• Skodvin, Magne: Norge i krig. Bind I. Aschehoug 2006.
• Vaagland, Per Olav: En infanteribataljon i strid - Bn II/IR15 i slaget om Narvik 1940. Oslo 2003.
• Fortegnelsen over antall falne er utarbeidet av Gunnar Reppen.
• Jenssen, Oddvar og Arild H. Gjerde: Distriktskommando Nord-Norge - en saga blott. 28 sider. Harstad 2003.
• Lindbäck-Larsen, Odd: Generalen og hans testamente, Spartacus 2009 (Intro av Lars Borgersrud og Torkel Hovland).

Se også

Felttoget i Norge 1940