Seljestad Kommunistiske Parti

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Seljestadkommunistenes representanter i Sandtorg herredsstyre etter valget i 1928 (Dagens Nyheter 13. oktober 1928)
Valgprogrammet på trykk i kommunistavisa Dagens Nyheter 29. september 1929

Seljestad Kommunistiske Parti var en meget lokal avdeling av NKP, og virket ikke i så overvettes mange år, men de satte spor etter seg, både i det som den gang var Sandtorg kommune og i Troms. Men seljestadpartiet gikk snart over i historien, for å dukke opp igjen som Sandtorg Kommunistiske Parti.

Kommunister i valg

Lokalt hadde vi ved inngangen til 1924 tre arbeiderpartier i Harstad og Norge. Men da Arbeiderpartiet ble splittet for andre gang, og kommunistpartiet etablerte seg høsten 1923, tok det ikke lang til før sosialdemokratene ville tilbake i folden. De hadde forlatt moderpartiet allerede i 1921, etter en opprivende strid da Arbeiderpartiet meldte seg i Moskva og ble med på stiftelsen av Komintern, det som egentlig het 3. Internasjonale.

Stortingsvalget 1927

Allerede ved stortingsvalget i 1924 kom de første følere med sikte på felles front mot borgerskapet, men samling av kreftene kom først i 1927: Sosialdemokratene gikk i samlet flokk tilbake til Arbeiderpartiet. Kommunistene ble spilt ut over sidelinjen, og iverksatte en egen samling som fikk navnet Arbeiderklassens samlingsparti. I Troms stilte de liste med redaktør Sigurd Simensen på topp. På de neste plassene var fiskerbønder fra henholdsvis Lenvik, Lyngen, Balsfjord, Gratangen og Skjervøy. Dernest finner vi arbeider Halfdan Hanssen, Seljestad. Noen dager før valgdagen sto et manende innspill i den lokale kommunistavisa, som var stilet til velgere på Seljestad. Mens valgdeltakelsen andre steder i Sandtorg kunne komme opp i både 70 og 80 %, så hadde Seljestad-kretsen utmerket seg med fra 20 til 30 % valgdeltakelse. «Seljestadbeboer», som vi mistenker å være Ingvald Hofsø, påpekte der viktigheten av arbeiderklassens deltakelse i dette valget og manet alle til å møte opp i valglokalene på Seljestad skole mandag 17. oktober 1927 Kommunistene gikk på en smell ved dette valget. Men ikke så i Harstad, Sandtorg og Trondenes, der samlet framgang var på mer enn 50 %, slik at kommunistenes stemmeandel økte med 200 i Troms. Det Forende norske Arbeiderparti gjorde et brakvalg, og vant fire mandater i Troms. Slik gikk det til at seljestadmannen Alfons Johansen kom på Stortinget første gang.

Sandtorg herredsstyre 1925 – 1928

Halfdan Hanssen (Hentet fra boka Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie)

Ved kommunevalget i 1925 fikk kommunistpartiet inn Halfdan Hanssen i Trondenes herredsstyre. Da Sandtorg ble etablert som egen kommune i 1926, ble det holdt suppleringsvalg der kommunistpartiet fikk inn en mann til; Ingvald Hofsø, Harstad kooperative Forenings første bestyrer. Radarparet Hanssen og Hofsø gjorde bra furore i herredsstyret, og var slett ikke bare opponenter til alt og alle. I desember 1926 ble for eksempel Halfdan Hanssen sammen med Alfons Johansen og Mathias Haugan valgt til å komme med forslag til formannskapet om nedskjæring av kommunens utgifter. I februar 1928 valgte herredsstyret Ingvald Hofsø til formann i den ny-opprettede komiteen til å se på kommunens reduksjonstabell, som er en skattetabell som det skattefrie fradraget regnes ut etter. 21. april 1928 meldte kommunistavisa Dagens Nyheter at komiteens flertall innstilte på at normaltabellen 40 % benyttes. Mindretallet ville ha normaltabellen 50 %. Statsminister Ivar Lykke hadde fremmet en proposisjon om å gå tilbake til den gamle ordningen ved valg av lagrettemenn. I juni 1928 behandlet Sandtorg herredsstyre saken, der ordfører Peder C. Pedersen ga klart uttrykk for å ville følge Høyres forslag til «nyordning». Da Halfdan Hanssen og Ingv. Hofsø begge tok ordet og gikk i rette med Pedersen, braket debatten løs, som endte med at forslaget ble forkastet med 15 mot fem stemmer.

Engasjerte partifolk

  • Halfdan Hanssen var valgt inn i Trondenes herredsstyre på Arbeiderpartiets liste i 1923. På DNAs ekstraordinære landsmøte i november 1923 fulgte han internasjonalistene, og ble medlem av NKP. Når så Trondenes herred ble delt i 1926 ble Hanssen eneste NKP-representant i Sandtorg herredsstyre. Men ved suppleringsvalget fikk han selskap av Ingvald Hofsø.
Ingvald Hofsø - Harstad samvirkelags første bestyrer (Bilde hentet i Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie )
  • Ingvald Hofsø var med på møtet våren 1921, der Harstad kooperative Forening ble stiftet. At han hadde sympatier til venstre i politikken, er hevet over tvil, men om han på det tidspunktet var medlem i noe politisk parti er mer tvilsomt. Det kan se ut som at det partipolitiske engasjementet modnet i takt med vanskene med det å lede forbrukersamvirket. Første gang vi ser ham nevnt i Arbeidersamfundets protokoller er på generalforsamlingen den 12. februar 1928, der han ble valgt til formann med Sigurd Simensen som nestformann. På neste årsmøte den 3. februar 1929 ble Hofsø gjenvalgt som formann.
  • Fra 1925 finner vi Halfdan Hanssen som formann i styret for den kooperative forening, en posisjon han hadde fram til mot krigsutbruddet. I tillegg bestyrte han også Troms Kooperative Distriktsforening gjennom mange år, og ble i den sammenheng flittig brukt som agitator og foreleser på årsmøter i lokale samvirkelag og ved oppstart av nye lag. Fra 1930 ble han tilsatt som assistent ved ligningen i Sandtorg kommune samt kommunevalgt revisor, og i 1936 ble han tilsatt som forretningsfører for trygdekassen i Sandtorg. Godt gjort dette, med folkeskole som eneste utdannelse i tillegg til et brevkurs i bokføring. Siste periode som folkevalgt fikk han fra 1956 til 1959. Da hadde han mer enn 30 år bak seg som folkevalgt.
  • Det kommunistiske ungdomslaget holdt sine møter på Arbeidersamfundets læseværelse. Så også i desember 1928. Da leste Ingvald Hofsø dikt av Thorleif Auerdahl og Rudolf Nilsen. Formannen leste lagets håndskrevne avis og redaktør Simensen holdt foredrag.
  • 27. april 1929 sto en nekrolog over Rudolf Nilsen i Dagens Nyheter, undertegnet Ingvald Hofsø.
  • Fra 1. september 1929 tiltrådte Hofsø stillingen som inspektør i Norske Forenede Livsforsikringssselskap med Nordland fylke som distrikt, og flyttet til Bodø. Her opprettholdt han sitt partipolitiske engasjement og skal i slutten av 1930-tallet ha engasjert seg i Wollweber-organisasjonen. Etter krigen var han en tid redaktør i kommunistavisa Nordland Arbeiderblad i Narvik.

Kommunevalget i 1928

Lørdag 25. august 1928 meldte partiavisa Dagens Nyheter at Seljestad kommunistlag skulle ha nominasjonsmøte, antagelig onsdag i neste uke. De som ønsket å delta i møtet og som ikke ennå var registrerte partifeller, ble bedt om å få dette ordnet innen møtet. En i kommunistisk sammenheng, temmelig uortodoks måte å organisere seg på, får en si. I neste nummer av avisa kom meldinga om at nominasjonsmøtet var fastsatt til mandag 3. september kl. 7 em. Da ble det opplyst at «Nye medlemmer inntegnes», samt at det ville bli servert kaffe. Kaffeservering var det vel ikke noe i veien for å ha på et kommunistmøte, men det å skulle tegne nye medlemmer på selve nominasjonsmøtet, må i høyeste grad sies å være uvanlig i et eliteparti som NKP, der det i prinsippet ikke skulle la seg gjøre å bli medlem før på anbefaling av minst to partikamerater. Men møtet fant sted, og uten at vi vet hvor mange som møtte på Arbeidersamfundets læseværelse hin mandags kveld, så aner vi at det må ha vært svært mange til stede. Forklaringen på denne utradisjonelle nominasjonsprosessen fikk leserne av Dagens Nyheter i et stort oppslag på første side den 22. september 1928. Der framhevet redaktøren at Stortingsvalget 1927 viste alle og enhver at kommunistene trakk fler og fler velgere til seg. Eksempelvis var det hele 94 i «gamle konservative Trondenes, (…) 190 i Sandtorg og ca. 200 i byen (Harstad)» (Han hoppet behendig over det faktum at NKP gikk tilbake på landsbasis fra 6.1 % oppslutning i 1924 til 4 % ved valget i 1927). Men han har altså sine ord i behold hva gjelder Troms fylke og Sør-Troms i særdeleshet. Siden resten av Sandtorg hadde «rottet seg sammen mot Seljestad»(dvs. unnlatt å nominere folk fra denne skolekretsen på sine respektive lister), så ville kommunistene rette på det ved å stille bare en liste i Sandtorg. Seljestad Kommunistiske Parti ville bli den eneste lista som kunne råde bot på urettferdigheten. De ville skaffe Seljestad den representasjon som den hadde krav på. «Vaar liste i Sandtorg vil derfor bli listen for Seljestad, selv om mange kanske ikke ennu ikke helt ut anerkjenner de kommunistiske prinsipper», avsluttet redaktør Simensen sin appell. Både Folkeviljen og Harstad Tidende ga uttrykk for bekymring over at i Sandtorg stilte kommunistene bare liste med folk fra Seljestad. Folkeviljen mente at lista knapt ville få to mandat, men helst bare ett. Debatten var i gang, og 6. oktober 1928 svarte redaktør Simensen med å vise til resultatet fra fjorårets stortingsvalg der det var gode grunner til å anta at omlag 140 av de 161 som stemte med kommunistene i Sandtorg var Seljestad-folk. Når det dertil ble tatt omsyn til at det var dannet partilag med over 20 medlemmer på Seljestad, mente redaktøren at Folkeviljens forsøk på bløff var lett gjennomskuelig. Og Dagens Nyheter spådde at lista ville få fire mandater. Og redaktør Simensen fikk rett, - i at det kom inn fire kommunister i Sandtorg herredsstyre ved valget 1928. Men bare tre ble valgt på lista til Seljestad Kommunistiske Parti:

  • Halfdan Hanssen,
  • Ingv. S. Hofsø og
  • Lars Gabrielsen.
  • Fjerdemann ble valgt på en av bygdelistene.

Det kommunistiske partis valgliste for Seljestad – Harstadbotn ved kommunevalget i Sandtorg 1928

På denne lista var oppført 32 menn, ja nettopp – ingen kvinner, bare menn.

Former Hans Markussen. 5. mann på Seljestadkommunistenes valgliste i 1928(ukjent fotograf)

De 15 første på lista var:

  • 1. Arbeider Halfdan Hanssen, Seljestad
  • 2. Kjøpmann Ingv. S. Hofsø, Seljestad
  • 3. Arbeider Eilert Pedersen, Seljestad
  • 4. Gartner Erik Bull, Seljestad
  • 5. Former Hans Markussen, Fjordgt., Seljestad
  • 6. Arbeider Haakon Andreassen, Gullhaugen
  • 7. Arbeider Lars Gabrielsen, Seljestad
  • 8. Arbeider Alfred Olsen, Seljestad
  • 9. Arbeider Hans Johansen, Seljestad
  • 10. Arbeider Sverre Jenssen, Gangsaas
  • 11. Smaabr. og arb. Andor M. Myklevold, Seljestad
  • 12. Fisker Peder B. A. Lie, Fjordgt., Seljestad
  • 13. Kjøpmann Ove Nicolaisen, Seljestad
  • 14. Baadsmann Bergeton Ryland, Harstadbotn
  • 15. Arbeider Kristian Tangen, Seljestad

Det er ellers interessant å legge merke til at ingen av kandidatene var forhåndskumulert, og vi så ovenfor at kandidatene som ble innvalgt henholdsvis var nr. 1, 2 og 7.

Kommunistene tok et mandat fra Arbeiderpartiet slik at Ap kom tilbake med 10, men sammen med kommunistpartiets representanter hadde arbeiderpartiene flertall og kunne derfor ha overtatt ledelsen i kommunen. Det skjedde ikke. Arbeiderpartiet unnlot å stille ordførerkandidat og splittet seg i tillegg ved valg av varaordfører. Dermed fikk ikke det nye flertall noen egentlige konsekvenser.

NS-ordføreren i Sandtorg

Vi legger merke til at gartner Erik Bull var oppstilt på 4.-plass på kommunistlista i Sandtorg i 1928. Dermed kan vi fastslå at Sandtorg sin NS-ordfører Erik Bull startet sin politiske karriere som kandidat på Seljestad Kommunistiske Parti sin valgliste. Det finnes dessverre ingen oversikt over hvor lenge verken Erik Bull eller andre av kandidatene opprettholdt sitt medlemskap i kommunistpartiet etter som alle partiprotokoller ble brent i 1941. Det har heller ikke lykkes å finne tidsvitner som vet mer om dette.

«Krassin» i Harstad

En opplevelse av de skjeldne.

«Krassin» bunkrer kull ved Kristian Holst AS sitt anlegg på Gangsås. Dette bildet er sannsynligvis tatt i 1929.

I følge Dagens Nyheter 1. september 1928 skulle isbryteren «Krassin» ankomme Harstad 30. august 1928 kl. 1300. (Krassin som var bygd i Storbritannia i 1916 fikk sitt navn i 1927 etter bolsjeviklederen Leonid Borisovich Krasin). Partiet; Harstad Arbeiderparti avd. NKP besluttet å sende en deputasjon ut for å ta imot det som den gang var verdens største isbryter. Torsdag 30. august Kl. 1315 hørtes en meget grov dampfløyte utenfor Stangnesodden. Snart dukket «Krassin» fram om pynten. Partifolkene i motorbåten med det røde flagg med stjerne, sigd og hammer stevnet ut og bordet båten i det den passerte havnelyktene. Deputasjonen ble mottatt og ønsket velkommen av admiral Paul Yorevich Oras og professor Rudolf L. Samoilovitsj. Harstad-kameratene fikk omvisning og lot seg imponere av det mektige maskineri om bord; tre maskiner med 3400 hestekrefter hver, som ble drevet av 45 fyrganger for 15 dampkjeler, og som var betjent av 27 fyrbøtere og en del kullempere på hver vakt. Det var ni maskinister en maskinmester og en maskiningeniør om bord i 10 000 tonneren. Hele besetningen var på 124 mann i tillegg til tre vitenskapsmenn og to journalister, hvorav den ene var italiensk. Seljestadgartneren Erik Bull, som altså den gang var et aktet medlem av NKP viste storsinn. Han hadde tatt med seg en eske blomster som ble fylt i vaser i det avisa kaller spisesalen (messa). Da «Krassin» la til kai kom det mange flere partikamerater for å se seg omkring. Hun provianterte fra firma Brødr. Bothner A/S, samt at hun fylte vann ved ekspedisjonskaia.

NKP-representanter i Sandtorg herredsstyre etter 1945

  • Formannskapsmedlemmer uthevet
  • 1946-1947: Halfdan Hanssen, Hans Andreassen og Reidar Jensen – alle fra Seljestad skolekrets.
  • 1948-1951: Håkon Linaker, Kanebogen, Reidar Jensen, Seljestad. 1. varamann: Halfdan Hanssen.
  • 1952–1955: Håkon Linaker
  • 1956–1959: Halfdan Hanssen

Kilder