Harstad Røde Kors

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Inngangen til Røde Kors-huset i Havnegata 20.
Røde Kors' tidligere hus i Halvdans gate 10.
Røde Kors' nye «gamlehjem på Sama ble innviet 25. mai 1977. Det ble senere overtatt av Harstad kommune og driftet under navnet Sama Sykehjem.
Røde Kors-boligene på Sama ble ferdigstilt i august 1974.

Harstad og Omegn krets av Norges Røde Kors ble etablert 21. oktober 1916. Fru distriktslege Anna Haslerud var den første formannen. Fra kilden fremgår at det øvrige første styret besto av «fruene major Kvam, postmester Johan Thurn, kaptein Hanssen samt advokat Karl Andreas Hanssen og divisjonslæge Richborn-Kjennerud, fru Kristian Holst og grosserer Bertheus J. Nilsen som suppleanter. Sekretær var fru kaptein Hanssen og kasserer frk. Helga Nilsen.» (Kilden bruker ikke navn på damene, men mannens tittel slik skikken var den gangen. Fru Thurn het Marie, fru advokat Hanssen het Leikny, fru Host het Maren.

Allerede første driftsåret ble det tegnet nesten 100 medlemmer. Medlemstallet økte sterkt med årene og det er mange av dem som har gjort en enestående innsats for foreningen.

Mange samfunnsnyttige oppgaver

Det første formålet var å arbeide for et hjelpehospital i Nord-Norge. Senere påtok organisasjonen seg flere viktige humanitære samfunnsoppgaver. Noen av disse har vært:

  • Ventestue for reisende, som ble opprettet på dampskipskaia i 1921.
  • Gamlehjem på Sama, som ble innviet 7. mars 1926 etter at foreningens store velgjører gjennom alle år, dampskipsekspeditør Einar Kaarbø, kjøpte et hus på Øvre Sama og forærte det til Røde Kors. Huset med fjøsbygning og jordbruksareal hadde vært eid av kirkesanger Ole Kristian Olsen (død 1891). Sønnen, Lerke Parelius Gamnes (han var født på Gamnes i 1865 mens faren var lærer der). Bruket omfattet størstedelen av arealet som i 1931 ble til Harstad gravlund. Lerke avbrøt sine jusstudier for å overta gården etter faren og ble kjent som vognmann og senere drosjeeier. Lerke var ugift og solgte bruket i 1916 til John Jacobsen fra Lavangen.
  • Arrangerte skolebespisning på Harstad folkeskole i 1931.
  • Harstad Røde Kors' Hjelpekorps ble organisert i 1939 med Hans Fjelldal som «fører».
  • Foreningen tok seg av finske krigsflyktninger som kom til Harstad i 1939.
  • Foreningen hadde en tid etter krigen egen brakke i Åsveien. Den måtte rives i 1948 og nytt depot ble opprettet i Giæver-fjøsets andre etasje. Laget hadde dette året 600 medlemmer.
  • Aldershjemmet i Heggen ble innviet 21. mai 1977 og Harstad kommune overtok bygningen og driften.
  • I 1964 ble Sjøfartskaféen (Alfhild Stengrimsen hadde vært kaféens innehaver) i Rikard Kaarbøs gate 1 (Kjølelagerbygningen) foreningens eiendom. Den ble imidlertid solgt igjen i 1970.
  • I 1974 ble den nye eldreboligen på Sama tatt i bruk etter at Gamlehjemmet var blitt revet og forløperen til Sama sykehjem oppsto. Bygget var planlagt og oppført av Røde Kors og i 1985 overtatt av Harstad kommune.
  • I 1970 pusset man opp Halvdans gate 10 som Røde Kors hadde ervervet, og kommunen startet aktivitetssenter der. Huset var bygd i 1916 av Wilhelm D. Hansen. Han hadde drevet elektrisk installasjonsfirma i Storgata 2 som han i 1915 solgte til Rolf Eriksen.
  • Initiativ for å få en Røde Kors sykepleieskole til byen lyktes, og det første kullet ble uteksaminert i 1985.
  • I 1979 overtok Harstad kommune Barnely barnehage som var opprettet av Røde Kors. Foreningen har også drevet barneparkring i Håkons gate og i Normanns gate .
  • I 1991 kjøpte foreningen Havnegata 20 av Aas-familien og fikk betegnelsen Røde Kors-huset. Huset var opprinnelig driftsbygning for Aas & Søns Boktrykkeri. Selve trykkerivirksomheten var da solgt ut av familien og hadde fått nye lokaler i Tordenskjolds gate 12.

Inntektsgivende arrangementer

Fra 1929 var Røde Kors-ballet på befalsskolens gymsal et årlige arrangement. Røde Kors-uke ble arrangert for første gang i 1948. Det var mange aktiviteter, tombola, gudstjeneste, kino, offentlig fest i gymnastikksalen og utearrangementer i sentrum med filmfremvisning utendørs på husvegg. Loddsalg har vært en fast inntekt, og i 1963 solgte Fredrik Værdahl alene 10.000 lodd i landslotteriet.

Fra årsberetningen for året 1939–1940

Året 19391940 har på grunn av de urolige forhold vært et meget krevende år for kretsen. Av virksomheten kan anføres:
I likhet med foregående år har kretsen forestått skolebarnbespisning, 60 barn har fått skolefrokost ...
Røde Kors Hjelpekorps i Harstad ble stiftet 26. april. Det ble satt i gang kurser for å gi medlemmene utdannelse. Til fører for Hjelpekorpset ble valgt herr Hans Fjelldal. 21 medlemmer av Hjelpekorpset har stillet seg til disposisjon som blodgivere.
I slutten av september holdt kretsen sin årlige tombola. Tross krig og urolige tider innbrakte den netto 1700 kr ...
Søndag 3. september mottok kretsens formann i telefonen den beskjed fra hovedkontoret i Oslo at kretsen skulle ta imot og innkvartere 100 finske flyktninger. Til Harstad og omegn er det nå i alt kommet 186 flyktninger, mest mødre og barn. Røde Kors holder sitt eget flyktningekontor, og alle innkomne gaver samles i eget depot. Depotet forvaltes av fruene Nummedal og Sjursen.
I betraktning av den spente situasjon her nord fant kretsen å burde yde sitt til at våre soldater kan få best mulig sanitetsmessig pleie. Kretsen tok derfor initiativet til å anskaffe et feltlasarett. Arbeidet vakte enestående tilslutning og interesse, så etter to måneders arbeid er innsamlet 11.000 kr, og for disse penger er anskaffet og oppsydd 25 fullt monterte feltsykehussenger med tilbehør. Overleveringen fant sted søndag 18. februar (1940) ...
Kretsen har sendt 200 kr til de etterlatte ved «Nyken»s forlis, og ydet hjelp ved utdeling av melk, og til jul utdeling av kull til trengende ...

Formenn (ledere) i Harstad Røde Kors

  • 1916 Anna Haslerud (døde 27. mars 1922)
  • 1922 Gerda Ursin Holm
  • 1925 Dr. Rossvoll
  • 1925 Einar Kaarbø
  • 1927 Astrid Jensen
  • 1929 Divisjonslege J. Ulstad
  • 1931 Sanitetsmajor A. Hoff
  • 1933 Haldis Eriksen
  • 1937 Maja Hagemann
  • 1937 Ragnhild Strøm
  • 1939 Aagot Nitter Hauge
  • 1941 Bergljot (f. Kaarbø) Nummedal
  • 1950 Signe Kulseng
  • 1955 Astrid Jensen
  • 1967 Karl A. Kanebog
  • 1972 Hjørdis Aamnes
  • 1976 Arvid Reppen
  • 1984 Terje Paulsen
  • 1988 Harald Pedersen
  • 1990 Leif Brønn
  • 1994 Svein Paulsen
  • 1997 Audhild Ludvigsen
  • 2004 Sissel Ulriksen

Æresmedlemmer

Kilder

  • Stornes, Gregus J.: Harstad Røde Kors 1916-1991
  • «For 70 år siden: Harstad Røde Kors Hjelpekorps stiftet» i Årbok for Harstad 2009.