Rikard Kaarbøs gate

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Del av Rikard Kaarbøs gate.
Foto: Gunnar Reppen (2007).
Øvre del av Rikard Kaarbøs gate 1911. "Rønning-gården", midt i bildet, ble senere satt på grunnmur noen meter lenger til venstre enn på bildet. Huset til høyre i forgrunnen (nr, 19) er meieribygningen og fremst til venstre datidens nr. 20. Den eldste bygningen til Harstad meieri ble revet og ny bygning i mur oppsatt i 1938.
Foto: Ukjent fotograf
Rikard_Kaarbøs_gate 6 - Kaffistova under riving av gammelt tilbygg for oppføring av nytt i 1987.
Foto: John H. Berthung.
Kaarbøbrygga sett fra Sjøgata.
Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre.
Foto: Mittet
Del av Rikard Kaarbøs kai med «Storbrygge» til Kaarbø i forgrunnen - senere Statens Mellager. (1930 årene)
Foto: Ukjent fotograf
Administrasjonsbygget på kaia - før siste oppussing
Foto: Gunnar Reppen 2007
Adly Bergans skilt ble stående på huset hennes i Rikard Kaarbøs gate 16 også etter at hun hadde lagt ned forretningen. Hun hadde utdannet seg til syerske og avlagt mesterbrev i Oslo, der hun også perfeksjonerte seg i faget. Da hun kom til Harstad og åpnet forretning, brukte hun tittelen mestersyerske. Det var mange som var syersker, men få andre som hadde formell utdannelse i faget. Før hun bygde i nr. 16 holdt hun til i nr. 14 - Rønning-gårdens 2. etasje.
Foto: Gunnar Reppen (2013).

Rikard Kaarbøs gate er en sentrumsgate i Harstad. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – Rikard Kaarbø. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)

Forretningsmannen Elias Hoel var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Hoel eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til Rikard Kaarbøs plass og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da oftest under betegnelsen «Gågata».

Bygninger i Rikard Kaarbøs gate

# Bilde Bygning
1 Rikard Kaarbøs gate 1 (Harstad).jpg Harstad kjølelager ble etablert i 1934 og den såkalte «Kjølelagerbygningen» ble bygd i 1937. Før et sto det antakelig et bolighus på denne adressen tilhørende M. Sivertsen (jfr. Bygningskommisjonens nedtegnelser 1919). Opprinnelig var kjølelagerbygningen på tre etasjer, men ble i 1950 påbygd med en etasje. I tillegg til kjølelageret hadde også flybåtføreren og fløttmannsstasjonen kontor/oppholdsrom her. Det var flere kontorer i bygningen, bl.a. var Nordlandslinjen A/S her på 1960-tallet (firmaet ble etablert 1921). På gateplanet lå Alf Bottolfsens kiosk. I andre etasje hadde agent O. Høiden kontor. I den påbygde 4. etasje startet i 1952 restaurant Viking (inneh.: Birger Arnesen), deretter var Sjøfartskafeen i etasjen i mange år - et kjent treffsted for byens ungdom på 1950-tallet. Bygningen ble revet i 2013 og tomta lagt ut til parkeringsplass.

Adresser til Rikard Kaarbøs gate 1 i Telefonkatalogen 2001: JHK Reklame ANS, Nector/Arts 6 Crafts, Rikard Kaarbøs gate, Opplæringskontoret for El-fag Hålogaland, Studfio M Arkitrektur og Design AS.

2 Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg Havnevesenets ekspedisjonsbyggRikard Kaarbøs kai fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra nybarokk og jugend. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra 1919) er tegnet av Sigurd Bjørhovde. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. Per Kind (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), O. Galschiødt (fra 1935), Gabriel Hansen & Sønn (fra 1928) og Bertheus J. Nilsen. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, Nordlandslinjen, Hålogalandske, Rana m.fl.).

Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. Kristian Holst, advokat Johannes Sellæg, Kings Bay/Leif Bothner, Lloyds og Havnevesenet. I den ytre delen av bygningen holdt Tollvesenet til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.
Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.
Leietakere 2001: Eiendomsdrift AS, Forbrukerrådet i Troms, Harstad Omland sportsfiskere, Havnevesenet, Human-Etisk Forbund, Nordpark AS, Sjøfartsdirektoratet Stasjon Harstad, Sjøservice AS, Okonor Consult AS.

3 Rikard Kaarbøs gate 3, Harstad.JPG Her sto opprinnelig «Storbrygga» til Wilhelm Kaarbø som siden ble lager for Troms Felleskjøp og agentene O. Høiden og J. Andreassen. Harstads gamle kino sto også delvis innpå denne tomta. På østsiden (mot Honnørbrygga) hadde J. Brobakke & Søn lager for huder og skinn i en liten, enetasjes bygning.

Leietaker 2001: Fisketorget AS.

4 Rikard Kaarbøs gate Glassmagasinet.jpg Her sto engang Kaarbøbrygga som ble oppført av Rikard Kaarbø i 1890/1891.

fra 1924 butikklokale for Torfinn Kaarbøs glassmagasin og kjøkkenutstyrsforretning. Og i andre etasje den lille Idun Kafé.

5 Rikard Kaarbøs gate Gammelkinoen.jpg Harstad komm. kinematograf kom i drift i 1913 og hadde fast lokale på denne adressen etter 1930. Opprinnelig var nr. 3 («Felleskjøpet») og nr. 5 («Gammelkinoen») koplet sammen og gikk under betegnelsen Centrallageret. Under kinoens utgangstrapp hadde bybudstasjonen (Karoliussen og Olafsen) et krypinn. Ved siden av lå Andreas Eriksens frisersalong (etablert 1931) og Enok P. Eilertsens ur- og optikkforretning (etablert først i Storgata 18 i 1928). Inngangen til kinoens billettkontor var på tverrenden mot Hotell Nobel og det som senere ble Sjøgata, med metallgelender for å holde orden i kinokøen. Mange har nok opplevd skrekkopplevelsen ved å bli klemt mot gjerdet når trengselen i kinokøa var som verst. Kinoen hadde 217 sitteplasser.
5 B 80px På baksiden av kinoen lå tre-fire fiskeforretninger, bl.a. Konrad Pettersen. Ved siden av fiskeforretningene lå også en liten murbygning som var byens toalett.
6 Kaffistova Harstad.jpg Bygningen ble reist ca. 1890 av Elias Hoel. Etter 1903 ble Hans Hansen Bottem eier og drev hotell og bevertning under navnet Britannia, hvor det også ble servert sterkere drikker. I 1912 ble huset sterkt skadet i brann og ominnredet. I 1914 ble det solgt til redaktør Rasmus L. Eide i bladet Haalogaland. Han fikk satt inn speilglassruter i fasaden mot Rikard Kaarbøs gate. En tid hadde Fotografen Halvdan Holm atelier i huset. Redaktør Eide solgte huset i 1919 til Troms ungdomsfylking, som fra 1913 hadde gjort stedet kjent under navnet A/S Trondarnes Kaffistove og Bondeheim - eller bare «Kaffistova». Kjøpmann Sverre Pedersen åpnet manufakturforretning her i leide lokaler fra 1946 til han flyttet til Rasch-Tellefsens nybygg i Sjøgata 3 i 1957. Huset fikk i 1980 et tilbygg og Kaffistova brukte hele huset inntil nedleggelse i desember 2011.

Huset er fredet.

7 Rikard Kaarbøs gate 7.jpg Tidligere hotell Nordstjernen. Ved auksjon ble gården solgt til Gerda Kjeldmo i 1929. Hotell Nobel kjøpte gården i 1935 etter å ha drevet hotell i leide lokaler i Storgata 13. Innehavere var Per og Hanna Stangnes. De bygde et tilbygg mot Leonard Nilsens gate. Bygningen går fortsatt under navnet Nobel-gården. Leietakere i huset: Jeni Farger A/S (1980-årene).

Leietakere 2001: Lillings Garn- og Vevstue, Oasen kristen bokhandel, Synnøveklær, Uniklipp Harstad AS.

8 Rikard Kaarbøs gate 8 (Harstad).jpg Den opprinnelige gården er antakelig bygd i 1880-årene eller tidligere og gikk i 1893 under navnet Schjelderup-Hansen-gården. Wilhelm Kaarbø og deretter Rikard Kaarbø hadde poståpneri her, og Postvesenet i Harstad hadde i 1893 sitt første kontor her.

Slakter Simon Hansen og Ola Sæter eide gården i 1910, og i 1918 bygde de røkeriovn i huset. I 1916 kom sønnen Nils R. Schjelderup med i firmaet, som ble A/S i 1922. Etter hans død overtok sønnen Simon J. Schjelderup.
Blant virksomhetene som har vært i gården senere år kan nevnes: Fiskeforretningen Knut Schjelderup A/S, Centrum Parfymeri, musikkforretning (Andreas Isachsen), og Skohuset (Ulf Henriksen).

9 Rikard Kaarbøs gate 9.jpg Huset ble opprinnelig bygd av Torgeir Aas fra Rennebu, som drev Hotel Senjen før han solgte huset til Eilert Mathisen, som i 1914 startet sin manufakturforretning og skredderverksted her med bolig ovenpå. Det første store påbygget kom i 1925 og det neste i 1929. Eilert Mathisen kom fra Dale på Grytøya.

Etter at forretningen opphørte, kom Sentrum Sport AS i butikklokalene.

10 Rikard Kaarbøs gate 10.jpg Se egen artikkel om Rikard Kaarbøs gate 10.

Leietakere 2001: Frisørsatelieet Alternativt Hår, Mon Ami AS, Nils Arne Rasmus Dame- og herrefrisørmester.

11 Rikard Kaarbøs gate 11 (Harstad).jpg Bygningen er fra 1908. Det var Karl Eugen Wikan som startet bakeri i 1890 (de to første årene i Rikard Kaarbøs gate 8). I 1892 kjøpte han nr. 11. Han døde imidlertid i 1894 og enka rev det gamle huset og bygde nytt i 1897. Forretningen het da Wikans Enke. I 1903 giftet hun seg med Hans T. Johnsen, og bedriften fikk da hans navn. Bakeriet ble ødelagt av brann i 1907 og ble bygd opp igjen og fikk moderne, elektriske bakeriovner. Fra 1927 var det sønnen Karl E. Johnsen som drev bakeriet. I 2. etasje holdt Café Capitol til frem til en gang på 1950-tallet. – Innehaver var Borghild Pedersen fra Gåra i Kvæfjord. Senere ble gården oppkjøpt av Gullsmed Midling, som var en fortsettelse av firmaet Gullsmedene A & K Midling (August og Kari). Hun var i sin tid landets eneste kvinnelige gullsmedmester. De etablerte først forretningen i Strandgata 15 B i 1934 og flyttet siden til Storgata 3.
12 Rikard Kaarbøs gate 12.jpg Huset ble bygd som bolig i mur i 1913, og takvinduene kom i 1914. I 1917 var huset eid av Thorvald Hoel, som da innredet kjeller.

Peder Alvestad hadde konfeksjonsforretning her fra 1928 til midt på 1960-tallet. Deretter overtok Ness & Lind A/S lokalene og drev elektroforretning.

13 80px Vi finner ikke at denne tomta har vært bebygd av bolighus, men bilder kan tyde på at det har vært uthus her. I 1920 søkte han P. G. Søvik om å få bygge et blikkskur her, men fikk avslag. I 1950-åra hadde Hulda Saue en kiosk på tomta - Hjørnekiosken, også kalt «Saue-kiosken».
14 Rikard Kaarbøs gate 14 (Harstad).jpg Harstads eldste tregård - ble bygd i 1870 av Peder Hanssøn Lie. Han var en forretningsmann som kom fra Tynset i 1844 og drev forretning i gården til han startet med gårdsdrift på Årnes. Gården ble da solgt til urmaker Gunder Eriksen. I 1890 bygde Eriksen ny gård i Strandgata 2. Deretter kjøpte John Rønning gården og drev som vognmann og gårdbruker. Sønnene Einar Rønning og Haakon Rønning drev kolonialforretning i 1. etasje fra 1931 frem til 1970-tallet. Fra slutten av 1970-tallet til ca. 1982 hadde Wera Svendsen garnbutikk (Wera's) i butikklokalene. Jens Petter Rønning kjøpte eiendommen under navnet Rønninggården A/S i 1974. I 1981 ble den solgt videre til Trondenes Sparebank. Adly Bergan hadde syatelier i 2. etasje. Forretningen Lykketrollet har også hatt lokaler her.
15 Rikard Kaarbøs gate 19 (Harstad).jpg Agent Anton Nergaards gård sto tett opp til sparebankbygningen og ble kjent som stedet Knut Hamsun bodde under sitt opphold i byen i 1915. Måltidene spiste han på Jentofts hospital i Håkons gate 6. I kjellerlokalet hadde «Fiskeboll-Hansen» sin fiskematforretning - kjent for byens beste fiskeboller. Huset ble oppkjøpt av Harstad Sparebank, som rev det og førte opp et tilbygg til sin gamle bygning.
16 Rikard Kaarbøs gate 16, Harstad.JPG Bjørn Olaussen Ursin (f.1865) og kona Oline (f. 1873) bygde hus her i 1900 og drev Hotell Norden. Det ble imidlertid konkursrammet

i 1930-åra. Deretter ble hotellet drevet av en Edvin Tobiassen (1880-1966). Senere ble huset revet og Adly Bergan førte opp nybygg. På 1980-tallet flyttet hun syatelieet til kjellerlokalene i huset, leide ellers ut til kontorlokaler og flyttet sammen med sin søster til toppetasjen. Bedriften Adly Bergan ble drevet sammenhengende i 60 år. (Antakelig rekord innen byens forretningsliv.)
Bedrifter i huset 2001: Adly Bergan, Adv. Iversen og Backstrøm Iversen, If Skadeforsikring, Storebrand.

17 Rikard Kaarbos gate 17 og 19.jpg Farvehandler H. Schjelderup Hansen eide dette huset i 1917. I 1926 kjøpte Harstad Samvirkelag gården og hadde hovedforretningen sin her i mange år. I 1963 bygde samvirkelaget nybygg her og opprettet filialer/avdelinger flere steder i byen, bl.a. i Hans Egedes gate 20 (Habo 2), i Skolegata 11 (Habo-blokk), ved Bergsbrua og i nybygg på Seljestadveien på skrå vis-a-vis Seljestad skole. Etter hvert falt navnet Harstad Samvirkelag bort og ble til Mega, Prix, Obs og Coop Marked. Leietaker 2001: Jørgensen AS.
18 Rikard kaarbøs gate 20, Harstad.jpg Huset ble bygd i 1900 av instrumentmakerne Hans, Nikolai og Kristian Olsvik. De var brødre, opprinnelig fra Bjarkøy. Kjøpmann Peter Hay Nilsen ble senere eier. I 1919 og fremover holdt agent Albert Ingebrigtsen til her. Firmaet J. A. Johansen (Julius Angel Johansen) Sykkel- og Sportsforretning (innehaveren ble populært kalt «Sykkel-Johansen») ble etablert i 1927 og kjøpte gården i 1937 og bygde nytt enetasjes verkstedbygg i bakgården som senere ble utvidet med fasade mot Erlings gate. En del av tomta ble solgt til kommunen som planla nytt kinobygg der. Familien Arne Thorbergsen hadde leilighet og kona Alfhild Thorbergsen hadde damefrisørsalong i huset. I 1954 kjøpte Anton Nergaard Eftf en gros-agentur (Per og Thor Nergaard) huset av Julius Johansen og hadde kontor og lager der i en periode på 8 år i 1960- og 1970-åra. Huset ble senere revet og brødrene Nergaard erstattet det med nytt bygg i 1979. Første leietaker var Najaden restaurant. Siden hadde G. Eriksen & Søns Eftf butikk her. (De hadde samtidig også butikk i Strandgata 2). SAS var en tid i lokalene og deretter Helga Lind AS etter bybrannen i 1992. Deretter kom Restauranthuset Nord AS, Mama Rosa, Ming Restaurant og Harstad Pub AS.

Det nye huset til J. A. Johansen ble senere overtatt av Borch Servise, og deretter til optiker Lars Holte.
Senere solgte Nergaard huset til Byutvikling AS som hadde planer om å lage gangbru over gata for å integrere bygget i Amfi Bothner.

19 Rikard Kaarbøs gate 19.JPG Seksjonsdelt hus. Harstad meieris bygning fra 1938. I nedre del lå meieriutsalget. I øvre del i 1. etasje lå selve meieridriften, med ostekjeler og -kar m.m. I etasjene over var det flere kontorer, bl.a. meieri-kontorer, advokat Bertel Bertelsen, tannlege Holst-Roness, Norske Meieriers Salgssentral, Märthasalongen (frisersalong), Heimstellkontoret i Troms, Distriktsveterinæren i Trondenes. I de øverste etasjene var det boliger for meieribestyreren og andre meieriansatte. Store deler av huset var okkupert av tyskerne under okkupasjonstiden.

Leietakere 2001: Ivar Stenberg boligutleie, Hennes & Mauritz, Harstad og Omland Revmatikerforening.

21 Rikard Kaarbøs gate 21.JPG Meieriets bygg fra 1925 lå på krysset til Hvedings gate. Det ble revet for å gi plass til nybygg for meieriet.

Kilder

Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum


Koordinater: 68.8000834° N 16.5448398° Ø