Skolegata (Harstad)

Til høyre for den katolske kirka ser vi Middelskolen fra 1905 og folkeskolen Sagatun fra 1892 Begge i Hålogalands gate. Bolighuset helt til høyre sto der på 1950-tallet, men ble revet for å gi plass til den nye gymsalen i Skolegata.

Foto: C. J. Eriksen.

Skolegata starter der Strandgata løper ut i Hålogalands gate. Her ligger det flere skolebygninger. Øvre del av Skolegata ble anlagt ved at man i 1930-åra sprengte seg gjennom en stor bergknaus for å korte inn på innfartsveien til byen fra nord. Den smale passasjen var spesiell og ble muntert sammenliknet med det smale Ramsundet i nordre Nordland. Etter det har denne delen av gata gått under navnet Ramsundet.

#	Bilde	Bygning og beboere
1-3		På denne tomta sto folkeskolens gymsal fra 1918 og et bolighus. Begge disse ble revet for å gi plass til og større gymsal med klasserom i underetasjen.
2 A+B		L. Gangsaas bygde her ca. 1914. Huset er senere blitt påbygd to ganger og fremstår som tre hus som står vegg-i-vegg. 2 A eies i 2015 av Randi Dybvik. Skolegata 2 B ble totalskadet av brann 25. oktober 2015. Huset var eid av den katolske menigheten St. Sunniva, som brukte det til menighetshus for sine ca. 400 medlemmer (tall fra 2015).
4		St. Sunniva kirke ble oppført i 1893 på bygslet tomt på Hans Fredrik Giævers eiendom. Den gang var det ikke bebyggelse rundt kirka. Kirka tilhører den katolske menigheten i byen. Mange vil forbinde kirka med St. Elisabeth-søstrene, som var polske, katolske nonner og sykesøstre som arbeidet på St. Elisabeth Hospital i Bjarne Erlingssøns gate 12. De var lett gjenkjennelige i bybildet med sine karakteristiske nonnedrakter og ble ofte sett på veg til og fra kirka, men søstrene hadde sin daglige gjerning i hospitalet. Huset like ved kirka (se bildet), prestegården, ble bygd i 1910 av biskop Johannes Olav Fallize og tilhørte kirka. Foruten leilighet til presten hadde huset flere leiligheter. Det har også vært skomakerverksted i huset. Den 4. mai 2018 ble dette huset revet til fordel for et nytt menighetshus.
5		Vertshuset Utheim - var opprinnelig hotell under navnet Scandia. A. Abelsen står som eier 1914 og antakelig den som bygde huset- I 1930-åra bodde det flere familier i huset. Blant dem var Hanna Kvanmo og hennes mor. Da huset til boktrykker Ole Aas i Skaret brant, flyttet han hit med en stor familie. Da familien Anfind Peder og Mari Elise Strand med barna Anne Lise (1938) og Olav (1940) bodde her fra 1941 husker storesøster at huset hadde inntil tre leiligheter i hver etasje. 1. etasje: Familien Fenes med døtrene Laila og Wenche. Politikonstabel Hansen m/ kone og tre døtre + en schäferhund. I andre etasje bodde hr. og fru Mellomsæter + ei katt. Dessuten en eldre sykdomspreget mann med sine to døtre, Karen og Sofie, samt fru Håker Hansen med en voksen sønn og den yngre datteren Bjørghild. Oppe i loftsetasjen bodde familien Strand som ble forøket med sønnen Halvard i 1943. I den andre boenheten på loftet bodde en eldre dame med sin sønn Rolf. I kjelleren var det små boder som blant annet ble brukt til å lagre poteter. Det var et størhus med ovn, panne og tilgang på vann. I et eget rom var et vannklosett, som ble benyttet av alle husets beboere.
6 A+B		Det opprinnelige huset ble ført opp i 1914 av Else-Marie Mikkelsen, også f. Mikkelsen 1872 i Kasfjord og mannen Konrad Mikkelsen, f. i Trondenes komm. 1874). (De var ikke i slekt.) De møttes i Bergen og giftet seg der, flyttet til Evenes og bygde hus der. Dette huset rev de og flyttet det til Skolegata 6. Han er i bygningkommisjonen oppført som vognmann, men drev etter hvert ulike former for forretningsvirksomhet, bl.a som fiskehandler. Det ble etter hvert et stort hus med flere leiligheter. Her ble barna Solveig, Karen, Kirsten Lovise, og Johan født. Huset brant etter at barna var flyttet hjemmefra, og foreldrene hadde flyttet til annet sted i Harstad. - Skolegata 6 A grenser til St. Olavs gate. Lyder Schjaavik med familie bodde i huset og Pølsemaker Sverre Saue hadde kjøttvarebutikk mot Skolegata med adresse Skolegata 6 b. Her hadde han røykeri og produksjonslokaler i en påbygd murbygning i bakgården. S/L Nord-Norges Salgslag kjøpte og driftet butikken fra 1950, da Saue flyttet sin virksomhet til eget bygg i Storgata 59. Tilbygget i bakgården til 6B ble senere omgjort til leiligheter. Resten av huset er blitt drevet som pensjonat. Men her var og et lite antikvariat i de samme lokalene som Saue og "Salgslaget" i sin tid solgte foredlede kjøttvarer fra.
7		Gården ble solgt fra B. Trolie, L. Mjaanes og Alb. Ingebrigtsen til Anne Olsen i 1929. Her startet hun Skolegatens Kiosk.
8		Dankert Eilertsen bygde huset i 1916. Banksjef i Harstad Sparebank Eilert J. Eilertsen vokste opp her.
9		Hit ble forretningsmannen Jon Sørtømmes hus i Strandgata 20 flyttet i 1940-årene og påbygd. Huset ble senere ødelagt av brann og tomta har deretter stått ubebygd.
10		Hans H. Helø bygde huset i 1916. Han solgte det til dyrlege Holm som senere solgte det til Alf Johansen. Han var bryggeformann i 49 år, først hos dampskipsekspeditør Johannes Bottolfsen og fra 1936 hos Oluf Galschiødt i Administrasjonsbygget på kaia. Sønnen, Hartmann Johansen, drev kjøttvareforretning i Strandgata 4. I 1958 overtok Hartmann Johansen huset og bygde et tilbygg i mur, hvor han hadde kolonialforretning. Senere overtok sønnen Arvid Johansen forretningen. Han er gift med Ruth Bornø Johansen.
11		Harstad Boligbyggelag (HABO) reiste i 1957 fem større boligblokker øverst i Skolegata under fellesnavnet A/L Skolegaten Boligbyggelag. Laget har til sammen 101 leiligheter, inklusiv ni hybler. Sist på 1950-tallet hadde Harstad Samvirkelag en avdeling i 1. etasje. I mindre lokaler i bygget hadde Odd Chr. «Tætt» Bendiksen skobutikk og Leif Ringberg fiskeforretning. Senere leietakere har vært Arnold Nymoen med blomsterforretning, Eriko Nord med dataforretning og damefrisørsalong.
12		Punkthuset (punkthus er en betegnelse på frittliggende hus med høyde mer enn åtte etasjer og liten grunnflate) er et lokalt landemerke. Huset er ulik annen byggestil i byen, og det knytter seg en anekdote til grunnen til at det ble reist: Daværende ordfører Leif Bothner ivret på 1950-tallet for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og daværende Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål, het det at dette var Bothners prosjekt for å øke innbyggertallet slik at polet ble en realitet. Det fantes nemlig ikke areal i byen til å bygge tilstrekkelig mange vanlige boligblokker. Om Punkthuset, ga det tilsiktede utslaget, er tvilsomt, for polet kom allerede i 1953 og Punkthuset i 1957. Men anekdoten har overlevd.
14		Boligblokk tilhørende Skolegaten borettslag. - Foto fra 2008.
16		Boligblokk tilhørende Skolegaten borettslag.
18+20		Boligblokk tilhørende Skolegaten borettslag.

Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum