Harstad apotek

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harstad apotek fra 1895.
Foto: Nord-Norges Fiskerier, Handel, Sjøfart og Industri i tekst og billeder. Bind III, Harstad, Oslo 1927
Strandgata 19, Harstad huset byens apotek fra 1895 og i 66 år fremover. Det var i sin tid et bygg som både i størrelse og arkitektur var imponerende.Det ble bygd av apoteker Harald Dahl og var utført i sveitserstil med dragehoder på taket, flotte lister, sprinkler og utskjæringer over vinduene og mellom etasjene.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
Annonsen i Tromsø Amtstidende 15. mars 1895 forteller oss at huset sto ferdig i 1895
Foto: kilde Tromsø Amtstidende
Harstadapoteket solgte ikke bare medisin. Fra Tromsø Amtstidende 09. mai 1897.
I første etasje i denne gården i Samfunnshuskvartalet hadde apoteket sine lokaler fra 1961 til 1995.
Foto: Gunnar Reppen 2010.
Theodor Conradi, f. 1854, var apoteker i Harstad fra 1905 til sin død i 1941. Han var en allsidig mann og en dyktig amatørmaler. Han malte bl.a. altertavlene i Bethel i Harstad og Sandtorg kirke i Sørvik i 1933.

Harstad apotek ble opprettet 12. april 1891 under navnet «Harstad Apothek» og åpnet for drift 12. april 1892, og var eneste apotek i byen til 2. juni 1986 da det kom apotek også i Kanebogen senter.

Forhistorien

Før 1892 var det bare ett apotek i amtet – Tromsø Apothek i Tromsø, som hadde kommet i drift 1825. Senere skiftet det navn til Apoteket Renen. Det måtte en kamp til for å få brutt apotekerprivilegiet i Tromsø. 28. april 1888 behandlet Trondenes herredsstyre saken og søkte departementet om å få opprette apotek i Harstad. I stedet ble det dette året opprettet et apotek nummer to i Tromsø. Det fikk herredsstyret til å gjenta sin søknad. Begrunnelsen var at man mente at apotekene i Tromsø ikke kunne dekke behovet for folk i Harstad og at Harstad-regionen med sin befolkning på 16.000 var større enn Tromsø. Distriktslegen mente på sin side at det nok var behov for et apotek i Trondenes herred, men tvilte på at en apoteker kunne tjene så mye at han kunne «soutinere et tidsmessig Apothek i Harstad».

Den 30. november 1890 ble saken tatt opp i et folkemøte. Bakgrunnen var et rykte om at regjeringen ville gi tromsøprivilegiet rett til også å drive apotek i Harstad. Det ble henstillet til amtmannen om å arbeide for et selvstendig apotek i Harstad. Det gikk også henvendelse til sakfører og stortingsmann Moursund, som ble anmodet om ta saken opp med Medicinalbestyrelsen. Takket være dette initiativet ble apotekersaken hurtig fremmet, og den 13. april 1891 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at «der i Harstad i Trondenes Herred naadigst tillates opprettet et Apothek».

Apotekerne

Den første apoteker ble Harald Dahl. Den 9. april 1892 ble det nye apoteket visitert av distriktslege Schøyen. Den første tiden holdt apoteket til i leide lokaler i Elias Hoels gård ved brygga (senere kjent som Kaffistova). Sommeren 1894 begynte byggingen av apotekergården i Strandgata 19, og gården ble innflyttet i 1898. Den var bygd med apotekdrift for øye og med leilighet for apotekeren i annen etasje.

Den apotekeren som har har satt sterkest spor etter seg i byen, er nok Theodor Conradi. Han drev apoteket i 35 år og var en allsidig herre. Han var også en dyktig amatørmaler og malte bl.a. altertavlene både i Bethel, Harstad og Sandtorg kirke i Sørvik.

En apoteker som heller utmerket seg negativt i Harstad-samfunnet, var Odd Gangnæs. Riktignok var han driftig og hadde planer for bygging av nytt apotek, men i 28. juni 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling i Harstad og tok vervet som byens ordfører på slutten av okkupasjonstiden i 1945.

Den apotekeren som fikk planlagt og gjennomført nytt apotek i Samfunnshuskvartalet, var Leif Sande. (Han var bror til den kjente dikteren Jacob Sande.)

9. april 1961 flyttet apoteket inn i Samfunnshuset, og ble et av landets største med et flateinnhold på 320 kvm og underetasje på 190 kvm – imponerende dimensjoner. Her ble apoteket til 1995, da det flyttet inn i Gjensidige-gården i Harstad Strandgata, der det fikk 600 kvm til disposisjon. Apoteket gikk nå inn i Vitus-kjeden og navnet Harstad apotek ble borte. i 2015 flyttet apoteket til Amfi Bertheus i Fjordgata.

Apoteket får konkurranse

Harstad kommunestyre søkte i 1977 om å få opprette et apotek i Kanebogen (Apotek 1-kjeden), og dette ble åpnet i 1986. Til da hadde Harstad apotek vært enerådende i Harstad i 86 år. Det nye apoteket fikk leveransen til Harstad sykehus, noe som medførte reduserte inntekter for Harstad apotek. Siden har Sykehuset fått eget apotek og apotekerkjeden Alliance har etablert seg i Sjøkanten senter. Fra høsten 2010 ble navnet Boots Apotek.

Beredskap og medisinutsalg i distriktet

Medisiner er noe folk ofte er avhengige av, og apoteket pliktet i sin tid å holde døgnkontinuerlig beredskap. I Harstad apotek var det i 1920- og 1930-årene tre farmasøyter og en assistent. Apoteket holdt åpent hver dag til klokka 19.00 og hadde også nattevakt som ble delt mellom farmasøytene. Også i helgene. De som hadde helgevakt, fikk kompensert dette med halvannen times fri på mandag morgen.

Etter 1947 ble det med godkjennelse fra Helsedirektoratet opprettet medisinutsalg i butikker, men under apotekets ansvar. Vareutvalget var begrenset. Harstad apotek hadde en tid utsalg i Tovik, Borkenes, Bjarkøy, Gryllefjord, Kaldfarnes, Skaland, Grov, Skrolsvik, Hamnvik, Grøtavær, Lundenes, Kasfjord,Hamn, Gausvik, Frovåghamn og Gangsås.

Apotekerprivilegium

Alfred Van Severen Fjeldstad møtte i Norske Farmasøiters landsstyre 1933. Stående ytterst til høyre.
Foto: Utlånt av familien Fjeldstad.

innebar at en apoteker fikk rett til å drive apotek og at apoteket kunne arves av hans familie. Dog måtte enke eller barn ha en kvalifisert bestyrer. Apoteker Harald Dahl døde brått bare 49 år gammel. Han hadde ingen etterkommere, og privilegiet ble overtatt av Theodor Conradi i 1905. Han drev apoteket i 36 år. Da Conradi døde 11. juni 1941, overtok enka boet, og Alfred van Severen Fjeldstad ble ansatt som bestyrer. Han var provisor og hadde vært ansatt i apoteket siden 1920. Han var født 5. juli 1898 og hadde apotekereksamen fra 1919. Fra 1924 fungerte han som lærer i kjemi og biologi ved Harstad gymnas.

Anekdote

I forbudstida, som i Norge var fra 1916 til 1927, var omsetning av alkoholholdige varer forbudt. Apotekene kunne imidlertid levere konsentrert sprit på resept fra lege eller dyrlege. Og det heter at kreativiteten var stor når det gjaldt å finne medisinske grunner til å rekvirere sprit.

Også i nyere tid var sprit en vare som apoteket hadde i sitt sortiment, og det ryktes at enkelte apotekere kunne være litt slepphendte med leveringen. I Harstad sies det at en nær venn av apotekeren kom i skranken i matpausen sin hver fredag kl. 11.00 og hentet sin ukentlige «medisin». betjeningen kunne stille klokka etter ham - og internt gikk han under navnet «Fredag kl. 11.00».

Kilder

  • Joachimsen, Hanne-Kirsti: Harstad Apothek 1891-1991. Harstad 1991.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Kirkebok for Trondenes - ang. Harald Dahl.
  • Harstad Tidende 12. januar 1905 - ang. Harald Dahl.
  • Kirkebok for Hasle i Vest-Agder - ang. Per Bentsen.
  • Aftenposten 28. november 1967 - ang. Per Bentsen.
  • Aftenposten 17. november 1975 - ang. Leif Sande
  • Heløe, Leif Arne: «Gjør Apotekergården til en pryd ...» i Harstad Tidende 22. desember 2010.
  • van der Lagen, Christian: Norges apotekere og farmaceutiske kandidater. Utgitt i anledning Norges Farmaceutiske Forenings 75 - års jubileum. 1933