Fjordgata (Harstad)

Parti fra Ytre Fjordgata 1910-åra. Første huset til venstre er Torvet 6, deretter følger Fjordgata 1, 5 og 9.

Foto: Harstad Papirforretning/Sør-Troms museum.

Parti fra Indre Fjordgata, Harstad.

Foto: Gunnar Reppen 2014

Fjordgata i Harstad starter ved Larsneset, går gjennom Torvet og Kaarbøverkstedet. De første husene i gata har adresse til Torvet. De opprinnelige husene på strekningen frem til Verftsgata (Kaarbøverkstedet) er i hovedsak revet og erstattet med moderne forretningsbygg. Sveisehallen til verkstedet er unntaket. Verkstedområdet med sine mange bygninger (har ikke egne postale adresser og er ikke nærmere beskrevet i denne artikkelen) deler gata, og har medført at man tidligere skilte mellom Ytre og Indre Fjordgate der den ytre delen (sic.) lå nærmest sentrum. I den indre delen er mange av de opprinnelige eneboligene bevart, men restaurert. Flere av de opprinnelige byggene på verkstedområdet står uendret. (Fargebildene i denne artikkelen er i hovedsak fra 2014.)

Flere av husene i Indre Fjordgata er utført i funksjonalistisk stil, som var ganske vanlig på 1930-tallet.

Noen uklare kilder

Mange av husene i Fjordgata er over 100 år. Noen opplysninger om husene finnes i Bygningskommisjonens protokoller, men mange av byggetillatelsene refererer seg kun til personnavn og gatenavn, men ikke til gatenummer, og da trenger vi hjelp til å knytte disse navnene til de riktige husene. Navnene er:

Albert Nilsen, bolig 1910;
smed Benjamin A. Nilsen, bolig 1896 og forhøyelse 1904;
los Oluf Olsen, bolig 1901;
fyrbøter Joh. Stjernekrets, uthus 1906;
verkstedarbeider Toralf Torgersen, bolig 1909;
Gustav Ulleberg, bolig 2. etg 1917;
Ole Antonsen, bolig 1903;
skipstømrer Jørgen Bahr, tilbygg bolig 1903 og 1904;
Anton Jacobsen, bolig 1910;
Hans Ingebrigtsen, bolig i tømmer 1910;
sementstøper Wilhelm D. Hansen, tilbygg lager 1919;
D/s-fører Martin Heide,, uthus 1901 og bislag 1910;
Anton Johansen, bolig 1910;
T. Johansen, flytte uthus inntil bolig 1902;

Bygninger

Tidligere var gata delt i Ytre Fjordgate og Indre Fjordgate, der sistnevnte var den delen som lå lengst fra sentrum. Mellom de to delene av gata ligger «Kaarbøverkstedet». Skiltet på bildet står på Fjordgata 30.

Foto: Gunnar Reppen 2014.

Fjordgata. På venstre side i forgrunnen: nr. 12, 10, 8 og litt av uthuset til nr.6. I bakgrunnen: Odd Felloms bygg i Hvedings gate. På høyre side: Det som den gangen var Fjordgata 9 og 5, mens nr. 7 var ubebygd. Nr. 9 var et hus som ble flyttet hit fra Gressholmen av Leonhard Nilsen.

Foto: Ukjent fotograf.

Verksmester Olai Hansens bolig i krysset Fjordgata/Verftsgata. Huset ble revet for å gi plass til utvidelse av Harstad Tidende-bygget i Storgata 11.

Foto: Ukjent fotograf (1930-åra).

Peder Olai Pedersen bygde bolig her i 1900. Kjøpmann Ole M. Nilsen (bror av Bertheus J. Nilsen) overtok og endret første etasje i boligen 1918. Huset ble revet for å gi plass til større nybygg knyttet til Storgata 5 - under navnet Sentrumsbygg. Tomta lå i krysset med Hvedings gate og hadde adresse Fjordgata 6.

Foto: Ukjent fotograf.

Bertheuskvartalet i Fjordgata, med "nybygget" Fjordgata 5-9 i front. Bildet er tatt lenge før de to eldre gårdene i kvartalet ble erstattet av det nyeste Bertheus-bygget; Hvedings gate 1.

Foto: To-foto/Sør-Troms museum.

#	Bilde	Bygning
1		Advokat Karl Andreas Hanssen endret på gården i 1907. Smed Anton Edvard Carlsen bygde smie her i 1908 og fikk tillatelse til å endre bakeri til smie i 1912. Det opprinnelige huset er revet for å gi plass til større nybygg som også omfattet Fjordgata 3 (Se bildet).
2		Det opprinnelige huset på denne adressen ble revet for å gi plass til Hotell Vikings nybygg. Og i 1974 ble også bankbyningen på Torvet 5 revet for å gi plass til utvidelse av hotellet.
3		På tomta til dette nybygget sto det to hus i sveitserstil - Fjordgata nr. 1 og nr. 3.
4		Jentoft M. Iversen bygde hus her i 1893. I 1917 solgte han huset og tomta til Haalogalands Dampskibsselskab. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden fikk rederiet økonomiske problemer og droppet sine byggeplaner. Steinen til huset ble solgt til Alfred Evensen som var i ferd med å føre opp sitt bygg på Rikard Kaarbøs plass. I første omgang bygde rederiet tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow Ordenen tomta av banken og førte opp sin bygning her i 1953. Vinmonopolet fikk utsalg i første etasje, restaurant Viking leide andre og i tredje var det et selskapslokale. Hotell Vikings bygg i Fjordgata 2 ble plassert vegg i vegg med Odd Fellow-gården.
5		Det opprinnelige huset, som sto i krysset med Hvedings gate tilhørte Bertheus J. Nilsen og var en tid tjenestebolig for ansatte i firmaet hans. En tid bodde Dagmar Andreassen her sammen med mannen Magnus Andreassen. Huset ble revet for å gi plass til større nybygg i 1972 som strakte seg over tomtene nr, 5, 7 og 9. Harstad Bilsalg var første leietaker på gateplanet etter at de hadde hatt sin virksomhet i Havnegata. Da denne flytta ut ble lokalene overtatt av Harstad Fargehandel. Seinere kom en av Reitans butikker; Rema 1000, som ble "erstattet" av en av Coop Nord sine Prix-butikker som seinere ble omgjort til Coop Extra.
6		Hagbart Pedersen fikk målebrev på 6 A og 6 B i 1917. I 1929 ble eiendommen skjøtet over på Aasta og Jørgen Pedersen. Ole M. Nilsen eide senere huset. - Se bilde og tekst i høyre spalte.
7		Den opprinnelige bebyggelsen på nr. 5, 7 og 9 er revet og erstattet med nybygg i 1972. Eier av husene var Bertheus J. Nilsen. Huset på nr. 9 hadde en interessant historie, da tidligere var hovedbygning på Gressholmen som faren til Bertheus, Leonhard Nilsen, kjøpte, rev og bygde opp igjen her. (Trondenes bygdebok omtaler flyttingen, men sier ikke hvor i Harstad huset ble bygd opp. Det har ført til en utbredt teori om at dette gjaldt Torvet 7, altså BJNs kontorbygning og senere De 4 roser, men dette er avgjort uriktig.) Rederiet Nordlandslinjen hadde en tid kontorer i det gamle nr. 9 som ble revet. (Altså det huset som ble flyttet fra Gressholmen.)
8		Murer Lars Nordang bygde tilbygg til bolighus i 1902 og hesteskur i uthus 1903 og innredet kjellerrom i boligen 1908. Det opprinnelige huset er revet for å gi plass til større nybygg som er knyttet til Storgata 5.
9		Grosserer Bertheus J. Nilsen bygde bolig/bygård i 1903, endring det til kontor i 1909, I 1916 bygde han et liknende hus i samme stilen. Det hadde fasade mot Hvedings gate, pakkhus i mur samt stall i 1916, og tilbygg til bolig 1918. I 1919 fikk han delt tomta i fem (5, 7, og 9 A, -B og -C.) I nyere tid er det bare ett hus som har nr. 9. Det er seksjonsdelt til boliger.
10		Til venstre på bildet sto opprinnelig dette huset inneklemt mellom nr. 8 og 12. Det ble bygd i 1894 av smed Benjamin Nilsen og påbygd i 1904. I 1908 solgte han det til Petter Martinussen. Senere var det flere eiere før Einar A. Hoel (sønn av Elias Hoel) kjøpte det i 1928. Huset ble revet i nyere tid.
11		På denne tomta bygde John S. Bjørhovde snekkerverksted i 1904 (han fikk senere avslag på å installere ovn på kontoret til verkstedet). Sønnen, trelasthandler Reidar Bjørhovde overtok i 1930 og hadde trelastlager og kai. Han bygde senere en kontorbygning med fasade mot fjordgata som i nyere tid ble oppkjøpt av Harstad Tidende og revet.
12		I huset som tidligere sto her bodde bakkasserer Herulf og Torhild (Ursin) Kristiansen. De hadde barna: Adele, Ulla, Bjørn og Wenche. Senere hadde glassmester Alf Ryseth (og deretter sønnen Oddvar Ryseth) sine forretningslokaler her. Ryseth startet virksomheten i 1926 i Strandgata 13 og flyttet etter krigen til en tyskerbrakke i Fjordgata (uvisst hvor den var plassert) og deretter huset på bildet. Det ble oppkjøpt av Harstad Tidende og senere revet for å gi plass til parkeringsplasser.
13		(Det er usikkert om denne adressen regnes som en del av KMV, da den ikke finnes på kartet i den digitale telefonkatalogen.)
14		Verksmester på KMV, Olai Hansen, bygde bolig her, antakelig før 1893, og bygde tilbygg i 1918. På 1970-tallet bygde Harstad Tidende tilbygg til sitt bygg i Storgata 11 og hadde bl.a. trykkerihall i grunnetasjen. Byget ble senere oppkjøpt av Nordic-gruppen. I 2015 flyttet skatteetaten i Sør-Troms inn her.
15		Montør Karl Kaspersen bygde uthus 1917. (Det er foreløpig usikkert hvor dette huset sto.)
15 B		Montør Karl Kaspersen bygde verksted i 1914, men fikk avslag på bygging av bolig i mur 1916. (Det er foreløpig usikkert hvor dette huset sto.)
16		Dette funkishuset var opprinnelig av tre og i sveitserstil. Kobberslager Jens Hansen bygde det i 1916. Han hadde også smie på plassen foran huset, men den ble revet på 1950-tallet. Møbelhandler Jan Hansen, Narvik overtok huset på 1950-tallet og moderniserte det og bygde påbygg i betong. Resten av huset ble påført netting og murpusset.
17		Montør Karl Kaspersen, bygde verksted her i 1914. Det ble senere revet og Kaarbøverkstedet bygde verkstedhall her.
17 A		Peder Jensen bygde uthus 1916.
17 C		Nicolai Hansen bygde bolig 1912.
18		Harald Madsen bygde tilbygg til bolig 1920.
18 B		….
19		Peder Hansen bygde tilbygg 1916.
20		...
21		Søvik.
22		I 1910 bodde maskinist M. Mathisen i huset. Senere bolig for journalist i Nordlys, Kåre Pedersen.
23		Støperiformann Hartvig S. Dahl bygde bolig og uthus 1900. Ingvald Iversen bygde tilbygg 1915 og 1916.
24		Ligger i krysset med Sigurds gate. Tobo-Bygg har kontor her.
25
26 A		Huset ble i 2015 solgt fra Tove Langbach Nybrott til Alina og Hassan Kandil.
26 B		...
27		...
28		Hans L. Andreassen bygde tilbygg til bolig 1914 og 1916. Han var D/S-disponent, født 1865 i Brønnøy. Huset ligger på en høyde og har sin utkjørsel til Storgata. - Divisjonsmusiker Harald Svendsen bodde her.
29		...
30		...
31		...
32		....
33		...
34		...
35		...
36		...
37		...
38		...
39		...
40		...
41		...
43		...